Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»

Innst. 325 S (2019-2020)

FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Til pasientorganisasjoner, menneskerettsorganisasjoner, kopi: NIM, FN samband, Politidirektoratet, LDO, 26.1.23

Hvem står i veien for torturfrihet i psykisk helsevern? Tvangsmedisinering er i et spenningsforhold til tortur

FN Konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) krever i art. 15 torturfrihet. Torturfrihet ville gjøre slutt med akilleshælen av tvang dvs. ulovlig tvangsmedisinering. Her er det en svikt i alle ledd: Psykiatrisk praksis, Norsk psykiatrisk forening, pressen, Helsedirektoratet, Politidirektoratet, tidsskriftet.no og flere med Stortinget som har overordnet ansvar. Både FN samband, Norges institutt for menneskerettigheter nekter å slutte å underslå CRPD komiteens tilbakemeldinger.

EMD Herczegfalvy mot Østerrike, 31. august 1992 uttalte at sinnslidendes underlegenhet og makteløshet gir grunn til særlig årvåkenhet for å kontrollere om den medisinske behandlingen er i samsvar med art. 3 og slo fast at EMD art. 5 og 10 ble krenket.

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen».

Formål med psykisk helsevernloven er gjennomføring i samsvar med menneskerettighetenen: «Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.»

Dessverre førte 20 års reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

Tvangsmedisinering steg fra 40 til 70 per 100 000 innbyggere fra 2017 til 2021. Det er mer enn en tredel av de tvangsinnlagte. Mer enn halvparten klager mot tvangsmedisineringsvedtak.

Pasienter ønsker medisinfri behandling. Den psykiatriske makteliten f. eks. Jan Ivar Røssberg, Tor Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad og Randi Rosenqvist polemiserte mot 60 medisinfrie senger av 3500 totalt.

FN organer kom med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 at tvangsbehandling bør forbys og FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur.

Andre stater har gjort følgende:

Det mislyktes å realitetsorientere FN-sambandet og NIM at Norge er den mørkeste avkrog i den siviliserte verden når det gjelder CRPD. Begge fortsetter å publisere fake-news at «Norge er blant statene i verden som i størst grad respekterer og sikrer menneskerettighetene».

FN Spesial rapporteurene for rett til helse og personer med funksjonsnedsettelse (CRPD) oppfordret Norge å slutte umiddelbart med tvang og tvangsbehandling (ref. UA Norway 1/2017). Utenriksdepartementet arkiverte oppfordringen bare og den blir ignorert av alle, f. eks. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og pressen.

FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

Begrepsavklaring: forebyggingsenhet mot tortur, artikkel 3 EMK forbud mot tortur og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. FN konvensjon artikkel 16: «Enhver konvensjonspart skal påta seg å forhindre på ethvert område under dens jurisdiksjon, andre former for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff som ikke kvalifiserer som tortur»

Når forbud av tortur er jus cogens dvs. ufravikelig internasjonal rett er det underlig at det ignoreres.

Stortingets mål om tvangsreduksjon fra år 2000 har fått sterk støtte fra internasjonale menneskerettorganisasjoner. Tvangsfrihet fremmer pasientenes helse ifølge FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA som er primært opptatt av pasienters helse. Videreføring av ulovlig tvangsmedisinering krenker statens plikt å forebygge tortur. Psykiatriens sabotasje av tvangsreduksjon i 2 årtier blir nå belønnet med underslag av menneskerettighetene. Mulig åpning for internering av ufarlige krenker også demokratiets respekt av menneskerettigheter. Er det hovedsakelig bare ofrene som er tilstrekkelig motivert for å gjøre noe med det?

Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Er Norge på vei til et flertallsdiktaturet av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser? Det er langt igjen til et demokrati som respekterer menneskerettigheten av folk med psykososial funksjonnedsettelse. Akt for mange tåler så inderlig vel de menneskerettsbrudd som ikke rammer dem selv. Slik svekkes demokratiet.

Hvem er det som står i veien for å realisere tvangsfrihet, et skritt til torturfrihet?



Dokumentasjon av rettigheter og forskning som blir ignorert av psykiatrisk praksis

Stortingets mål om tvangsreduksjon basert på torturfrihet ikke fulgt opp 1

Sterk internasjonal støtte til Stortingets mål om tvangfrihet 2

Plikten til å forebygge tortur krenket med videreføring av ulovlig tvangsmedisinering 3

CRPD krever frihet fra tortur

Pasientenes torturopplevelser

Traumatisering

Mange tvangsutsatte er mot ufornuftig overmedisinering

Norge er en sinke i forhold til andre stater

Fyrtårn i andre land

Overlevendes reaksjoner og politikk i Tyskland

Norsk fyrtårn blir ignorert av Npf

Psykiatriens sabotasje av tvangsreduksjon belønnes med underslag av menneskerettighetene 3

Vil det åpnes for at ufarlige blir internert?

Stortingets mål om tvangsreduksjon basert på torturfrihet ikke fulgt opp

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.»

På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»

Dessverre førte 20 års reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte. I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2. I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» er det høyeste 5 ganger for høy.

Regjeringen hadde i november 2021 ikke fulgt opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og ulovlig tvangsmedisinering

Mens psykiatrisk praksis i Norge har sabotert reduksjon av tvang har det vært en dramatisk utvikling internasjonalt.

Sterk internasjonal støtte til Stortingets mål om tvangsfrihet

FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) med artikkel 15 Frihet fra tortur ble vedtatt 2006.

Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):

I Prop.147 L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven § 92 fastsetter en generell plikt for staten til å ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre gjennomføringen av rettighetene.”

Stortingets mål om reduksjon av tvang på basis av et spenningsforhold til tortur fikk sterk støtte av internasjonale aktører med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

Tvangsfrihet fremmer også pasientenes helse:

Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.

WHO foreslag om tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.

CRPD krever frihet fra tortur

[CRPD (Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) krever i § 15 «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Ifølge Norges internasjonale forpliktelser dokumenterer alle tvangsvedtak med begrunnelse «alvorlig sinnslidelse» på basis av nasjonal lovgjvning intensjon til diskriminering som er et moment for tortur.

CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering). Her følger Psykiatriens høringsinnspill til NOU2019:14 ignorerer CRPD.

World Psychiatric Association ser CRPD menneskerettigheten inkludert retten til torturfrihet og foreslår alternativer til tvang: «Of central concern is the protection of human rights, and the extent to which coercive interventions violate these. These include rights to: liberty; autonomy; freedom from torture, inhuman or degrading treatment; physical and psychological integrity of the person; non-discrimination; and a home and family life. These rights have been set out most recently in the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006) as they apply specifically to people with disabilities, including those with psychosocial disabilities. World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care.]

Pasienters syn på tortur

Spenningsforhold til torturforbudet er synlig fra et pasientperspektiv:

Traumatisering

Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep.

Mange tvangsutsatte er mot ufornuftig overmedisinering

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. 70% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika legitimerer denne overmedisineringen.

I «Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte.» (AFI-notat 9/2011) kommer det fram at «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang».

Psykiatrien har hold på med denne vettløse overmedisinering i alle år og det er bare pasientene som motsetter seg: Merete Nesset og Inger-Mari Eidsvik vil ha erstatning for menneskrettighetsbruddene de mener psykisk helsevern har utsatt dem for, og vil forby tvangsmedisinering

Den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid og for høye doser kan bare opprettholdes med internasjonal skyhøyt tvangsmedisinering da pasientene har mer vett enn psykiaterne når det gjelder medisinering og nekter hvis dem har lov. Derfor kan slutt av tvangsmedisinering fremme et paradigmeskifte.

WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.

Norge er en sinke i forhold til andre stater

Mange stater som vi ikke liker å sammenlikne oss med har kommet mye lengre. Å ignorere tvangsfrihet strider sterk mot påstanden at Norge er et fyrverkeri når det gjelder menneskerettigheter og er en karikatur av Norge som sivilisert stat.

Fyrtårn i andre land

Forfatningsdomdtolen i Tyskland har 2011 tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.

Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik gikk enda lengre, løste den gordiske knute og sluttet med tvangsmedisinering og respekterte pasienters ønske ikke å ta medisin (10):

Utdrag hvordan nevroleptika blir administrert, tvangstiltak bare i selvforsvar og respekt av avvisning av medisiner i Heidenheim https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf :


Pasienter som nekter medisinering for sin mentale sykdom i løpet av oppholdet
i vår klinikk forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det terapeutiske program
inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan også gjennomføres sammen med de pårørende.

Obligatorisk administrering av nevroleptika i akutte situasjoner er ikke tillatt fordi
det er verken livreddende eller direkte effektivt. I tillegg rommer det faren
livstruende hjertearytmier.

Når denne reduksjon lyktes tok overlegen neste skritt. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Tvangsmidler blir bare anvendt i «akutt forsvar for fare (ligner på selvforsvar)».

Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn» men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion. Der henvises det bl. a. til World Psychiatric Association (WPA) som ser CRPD menneskerettighetene bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig behandling og traumatisering og foreslår alternativer til tvang med bedre omsorg, behandling og fokus på recovery.

Overlevendes reaksjoner og politikk i Tyskland

Tyske overlevende av psykiatrien støtter «stop tortur» og anser at en «voldsfri psykiatri» (gewltfreie Psychiatrie) er mulig nå. Selv om tvangsmedisinering i Tyskland er bare en brøkdel av Norges nivå skriver Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015 til FN: «Please condemn Germany as a human rights criminal.». FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

I Norge viste dialogseminarene at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, Hvor lenge vil disse pasientene finne seg i den slags «behandling»?

Norsk fyrtårn blir ignorert av Npf

Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak, men blir underslått i Npf sin strategi som mangler vilje for reduksjon og kvalitetssikring av tvang. At forbud av tvang i Tyskland førte til en reduksjon av tvangsmedisinering til en tiendedel blir underslått. Npf konsentrerer sine forslag på mislykkete prosjekter, suksessen av prosjekter blir underkommunisert, suksessen av prosjekter (Finland) blir forbigått med å bruke 9 år gamle utdaterte studier. Virkningene av antipsykotika er overdrevet, bivirkningene nedvurdert og tvilen at frivillige studier kan overføres til tvangsbehandling ikke tatt hensyn til. At FN har bannlyst tvang er ikke med.

Npf ble informert om WPAs forslag om alternativer til tvang slik at Npf kommer nærmere et akseptabelt nivå når det gjelder respekt av menneskerettigheter i praksis, traumeforebygging og oppnå løft av etisk nivå.

Plikten til å forebygge tortur krenket

I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» ikke oppnåes.

I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”.

Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Psykiatriens sabotasje av tvangsreduksjon belønnes med underslag av menneskerettighetene

Tvangslovsutvalget prøvde en spagat mellom etablert praksis og internasjonale aktører som WHO, WPA og CRPD komite. «Utvalgets flertall har stor forståelse for et ønske om forbud ut fra det kunnskapsgrunnlaget som i dag foreligger om virkninger og bivirkninger. Et så radikalt grep vil imidlertid forutsette en gjennomgripende omlegging av tjenestene. Dette er ikke mulig å få til på kort sikt.» På tross av at det fantes ingen overbevisende kunnskapsgrunnlag for tvangsmedisinering ble det videreført at hensyn til tjenestens motstand mot for store endringer.

Psykiatrien svarte med skandaløs menneskerettsfiendtlig høringsinnspill og blir nå belønnet for 20 års sabotasje av tvangsreduksjon med et mandat for et utvalg som underslår menneskerettigheten.

Denne ettergivenhet gjenspeiler seg i sammensetningen av utvalget «Ekspertutvalg om tvang» med Øystein Mæland, Randi Rosenqvist og Bjørn Kristian Soknes (SIFFER) med bakgrunn i rettspsykiatri og Rune Andreas Kroken har forsvart overmedisinering. Pasienters helse nevnes ikke men «helsetjenester» fokuseres. I forberedelsen manglet partsrepresentanter helt. Det spørs om en ansatt seniorrådgiver i Mental Helse med vakter som miljøterapeut kan ansees som pasientrepresentant.

Vil det åpnes for at ufarlige blir internert?

Det er ikke blitt vanskeligere etter 2017 å internere personer som er til fare for seg selv eller andre. Derfor er utvalgets fokus på samfunnsvern og rettspsykiatri underlig.

På basis av informasjoner fra Bergen politiet skrev Bergensavisen an artikkelserie som kulminerte med en leder 7.11.20. På tross av at tvangen gikk opp publiserte Bergensavisen 7.11.20 den falske nyheten: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Bergenspolitiker Kjersti Toppe krisemaksimerte: «Toppe tar psykiatrikrise til Stortinget: – Situasjonen kan bli fatal» og fulgte opp med Representantforslag 48 S som ble nedstemt.

Men Politimester Kåre Songstad i Vest ga seg ikke og sendte han brev til politidirektoratet 28.2.21: «Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vært unngått.» Politidirektoratet trengte et kunnskapsløft og realitetsorientering om menneskerettigheter inklusive torturfrihet av helsetjenesten.

Med en kampanje for internering av ufarlige personer og stigmatisering av psykiatriske pasienter i pressen på basis av falske nyheter og fordommer fulgte. Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta, Derfor åpnet Hurdalsplattformen for en reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjon.

Spørsmål er om det enda mer skyhøy tvang med nytteløs tvangsmedisinering av «behandlingsresistente» etter at «pasientenes helsetjeneste» ble skrinlagt?

Får Kjersti Toppe realisert å internere folk som ikke er farlige?

Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Kommer det et flertallsdiktatur av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser?

Rindal, 26.1.23

Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Oppfølging: Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022. Kap. 152 Menneskerettigheter. Post 70 Menneskerettigheter, kan overføres. Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 136,2 mill. kroner, til 535,5 mill.kroner.

Referanser:

1) Helse- og omsorgsdepartementet 16.06.2016. Mandat for Ekspertutvalg om tvang https://www.regjeringen.no/no/dep/hod/org/styrer-rad-og-utvalg/ekspertutvalg-om-tvang/id2911600/

2) Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009. Helsedirektoratet 2010. Rapport IS-1861. ISBN-nr. 978-82-8081-212 https://www.tvangsforskning.no/filarkiv/File/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-i-2009-1.pdf

3) TVANGSFORSK 2020. Nøkkeltall tvang https://web.archive.org/web/20221128094449/https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/

4) Statement by Mr. Juan E Méndez SPECIAL RAPPORTEUR ON TORTURE AND OTHER CRUEL, INHUMAN OR DEGRADING TREATMENT OR PUNISHMENT 4 March 2013 http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf

5) FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen). Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en

6) Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health. 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017 https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

7) Economic and Social Council E/C.12/NOR/CO/5 13 December 2013 Concluding observations on the fifth periodic report of Norway

8) World Health Organization 10. juni 2021. WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care https://www.who.int/news/item/10-06-2021-new-who-guidance-seeks-to-put-an-end-to-human-rights-violations-in-mental-health-care

9) World Psychiatric Association (WPA) 2020. Supporting and implementing alternatives to coercion in mental health care https://www.wpanet.org/alternatives-to-coercion

10) WSO 22.10.2022: WHO med ny veileder om menneskerettighetsbaserte tjenester med beskrivelse av Heidenheim sykehus i Tyskland


Oppfølging: