Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»
Innst. 325 S (2019-2020)

"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 4. Mars 2013

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021


Stortingets ansvar for skyhøy tvang i psykiatrien i et spenningsforhold til tortur

Stortinget har tre viktige hovedoppgaver:



I tillegg til Stortinget er det to andre statsmakter i Norge: Den utøvende (regjeringen) og den dømmende (domstolene) i henhold til maktfordelingsprinsippet.



Innhold

Menneskerett frihet fra tortur 1

Norges folkerettslige forpliktelser 2

Lovpålagt tvangsreduksjon feilet 2

Henvendelser til Stortinget 3


Menneskerett frihet fra tortur

I Norge er det en tverrpolitisk målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, og et lovpålagt mål at mest mulig av behandlingen skal være frivillig. For den det gjelder kan det være svært krenkende og traumatisk.

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.».

Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) står det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»

Tall fra ulike studier de siste årene har indikert at tvangsbruken i Norge har ligget stabilt høyt sammenlignet med andre land i Europa. Både i St.meld. nr. 25 (1996–1997) Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet og St.prp. nr. 63 (1997–1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 vektlegges brukermedvirkning og mest mulig frivillighet.

FN Komiteen om om rettighetene til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42

Norges folkerettslige forpliktelser

Tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart :

Folkerettslige forpliktelser er bindende for stater som har sluttet seg til dem, enten gjennom traktater eller sedvanerett. Det betyr at statene har en folkerettslig juridisk plikt til å overholde disse forpliktelsene

Lovpålagt tvangsreduksjon feilet

Intensjonen og planene om reduksjon av tvang har feilet. Tvangsinnleggelsene steg fra 2001 til 2016 41% fra 5719 til 8095 og opp ca. 50% fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020.

I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» (phvl § 4-2) er det høyeste 5 ganger for høy.

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg.

I «Bruk av tvang innen psykisk helsevern – erfaringer fra pasienter, pårørende og ansatte» (Lauveng et al. 2021) av Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, august, 2021 anser 44% av forespurte pasienter opplever langvarig medisinering som veldig skadelig, 22% skadelig og 7% som ikke skadelig. 9% anser langvarig tvangsmedisinering som veldig nyttig 44% som ikke nyttig. Blant de ansatte finner 62% langvarig tvangsmedisinering veldig nyttig og 4% unyttig.70% av pasientene føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen ifølge Lauveng et al. 2021.

Pasientene reagerer med en klagestorm. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1800 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022). At vedtakene om tvangsmedisinering er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte.

I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012.

Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang ble lansert Juni 2006.

Frivillighet før tvang: Tiltaksforslag fra Rådet for psykisk helse kom 2010 og feilet.

«Bedre kvalitet - økt frivillighet Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)» ble lansert av Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2012. Det overordnede målet for strategien er å redusere bruken av tvang ved å dreie fokus mot forebygging, samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjen, helhetlige pasientforløp og alternative frivillige løsninger basert på mest mulig likeverd mellom brukere, pårørende og helsepersonell.

I 2015 ble det nedsatt en arbeidsgruppe se Saksnr. 2015/1917: Retningslinje om forebygging, reduksjon og riktig bruk av tvang i primær- og spesialisthelsetjenesten – Arbeidsgruppe. Det skjedde ikke noe mer enn dokument 18: Godtgjørelse for deltakelse i arbeidsgruppe Det planlagte arbeidet med retningslinje i 2015 ble ikke gjennomført, og oppnevnelse av deltakere til arbeidsgruppen ble avsluttet. Videre ble det besluttet at forebygging og riktig bruk av tvang skulle inngå i arbeidet med pakkeforløpene. Resultatet var at dette området ikke egnet seg til et eget pakkeforløp. Internett finner derfor ikke noe mer om det. Tvangsbehandling deriblant tvangsmedisinering inngår ikke I «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging...» 2021. «Dette begrunnes med at slike anbefalinger inngår i ulike nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp».

Resultatet ble at man så ikke en nedgang av tvang. Tvert imot gikk antall tvangsinnleggelser opp.

Henvendelser til Stortinget