Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger av torturfrihet i fengsler og helsetjeneste?

Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»
Innst. 325 S (2019-2020)

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 15.1.2021

Kronikk, leserbrev Bergensavisen, Ansvarlig redaktør: Sigvald Sveinbjørnsson <sigvald@ba.no>
Kopi: representantene Jenny Klinge, Geir Adelsten Iversen, Emilie Enger Mehl og Kjersti Toppe, Stortingets partigrupper, pasientorganisasjoner, menneskerettsorganisasjoner

Bergensavisens polemikk mot tvangsreduksjon bygger på fordommer og feilinformasjon

I en artikkelserie i Bergensavisen (BA) 24., 26., 28. 29. oktober 2020 og 07. november 2020 rapporteres om økt vold av psykiatriske pasienter som tilskrives at samtykke kan hindre tvang. Fare for andre og seg selv som gjelder bare for en fjerdedel av pasientene trumfer nektelse av tvang. Samtykkekompetanse blir bare undersøkt hvis fare for andre og seg selv ikke foreligger. Det er derfor kunnskapsløs og ulogisk polemikk å tillegge samtykkekompetanse økt vold.

Olsen utvalget NOU 2010:3 fastslår: «Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert, eller ikke overrepresentert i det hele tatt, blant gjerningspersoner». Både president av den amerikanske psykiatriforeningen Binder 2015 og Davidsen 2013 bekrefter det. Pårørendeforening kommenterer stigmatiseringen 29.10.20 slik «Mennesker med psykiske lidelser er ikke monstre.» Når psykiatrien etter lovendringen 2017 har igjen sabotert tvangsreduksjon og tvangen er blitt like høy Helsedirektoratet 28.2.20 ) så er overskriften i lederen 7.11.20: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold" meningsløs.

Denne desinformasjon som i tillegg strider mot fornuft og logikk har ført til et forslag Representantforslag 48 S om evaluering av kravet til samtykke. Der finnes det på den ene siden bekymring av for mye tvang og på den andre siden mye utilstrekkelig begrunnet polemikk mot tvangsreduksjon som ble motarbeidet av psykiatrien i 20 år.

Innhold

20 års innsats for torturfrihet ble motarbeidet og hjalp lite 1

Pasienters menneskerettigheter med fokus på beskyttelse mot tortur

Evaluering allerede gjort sist av Østenstadutvalget 2

Sikrer tvang «liv og helse»? 2

Drastisk reduksjon av tvangsbehandling er mulig 2

Statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling må ivaretas 2

Konklusjon: Feilinformasjon og fordommer 3



20 års innsats for torturfrihet ble motarbeidet og hjalp lite

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen.»

Det ble foreslått en dialog med tjenesteytere og skjerpede krav til begrunnelse av tvang dvs. «stor sannsynlighet for helbredelse» og «strengt faglig forsvarlighetskriterium».

Men reduksjon av tvang har mislyktes. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa. I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

Alle tvangsmidler som tvangsmedisinering, mekaniske, isolasjon og skjerming gikk opp.

96% pasienter under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011) blir medisinert..

Derfor er beskyttelse mot tortur og umenneskelig behandling fremdeles like aktuelt for Norge. BAs desinformasjon kan gi argumenter for å svekke statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling.

Pasienters menneskerettigheter med fokus på beskyttelse mot tortur

Stortingets visjonære handlingsplan fra 1999 å fremme menneskerettighetene for i psykisk helsevern havarerte pga. psykiatrien saboterte dialogen, men får sterk støtte fra internasjonal rett. WHO nevner FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) fra 2006 som sikrer folk med psykososial funksjonsnedsettesle helsehjelp uten diskriminerende tvang.

Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013 ordlegger seg slik: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application."

LDO uttalte med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), FFOs skyggerapport tar opp menneskerettigheter i psykiatrien og kreve reduksjon og fjerning av tvang.

«Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health» datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017) er en tydelig oppfordring til endring.

CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

Dessverre har både tvangslovutvalget og Norges institusjon for menneskerettigheter lagt vekt på EMD rettspraksis. Men lex spesialis og lex posterior regelen gir CRPD forrang over EMD fra 1950 som tillater diskriminering på basis av diagnose sinnslidelse.

Pressen underslår oppfordringene av internasjonale menneskerettsorganisasjoner til Norge.

Evaluering allerede gjort sist av Østenstadutvalget

Østenstadutvalget om tvangsbegrensning har 2019 sist evaluert de spørsmål representantforslaget foreslår igjen evaluert. Psykiatriens høringsinnspill dokumenterer at 20 års dialog har vært en fiasko, Lovbestemmelsen av tvangsreduksjon blir avvist selv om mange prosjekter viser at det er mulig hvis man bare vil det. Men Npfs strategi om tvangsreduksjon er uten vilje til å engang vurdere det. Representantforslaget gjengir denne motstanden. Både Likestillings- og diskrimineringsombudet, NIM og Sivilombudsmannen har etterlyst en nærmere utredning om kravene menneskerettigheter stiller er ivaretatt. BA er et mikrofonstativ for psykiatriens motstand.

Sikrer tvang «liv og helse»?

Ifølge Sivilombdsmannens observasjoner tilbys som regel bare tvangsmedisinering som behandling for pasienter under tvang. 9% av pasientene får god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger. Derfor trekker «opp til 93%» sitt samtykke og slutter å ta antipsykotika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009). Hver tredje beskyttes mot tilbakefall. Om tvangsmedisinering svekker effektene eller oppnår det samme blir for tiden undersøkt av FHI.

Psykiatriens maktelite har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering og erfaringsdata for at tilfriskning på lang sikt svekkes. I studien av Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. BA støtter seg ensidig på psykiatriens påstander.

Drastisk reduksjon av tvangsbehandling er mulig

I 2017 kom FNs spesialrapportør på rett til helse, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.

WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care. Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.

Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang. Dermed er det vist at tvangsmedisinering ikke er nødvendig (3,4). I Norge blir 9% av pasientene i psykiatrisk sykehus tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig. I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. Sett i et internasjonalt perspektiv er unødvendig tvang i Norge veldig høy.

I Norge viser prosjektet Komplementær ytre regulering (KYR) vet BET avdelingen at dramatisk reduksjon av tvang er mulig. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned 99 %. Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. Allikevel har psykiatrien i 2 årtier ignorert myndighetenes strategier og anstrengelser å redusere tvang. Viljen til reduksjon mangler og høringens svar viser sabotasje av menneskerettsperspektiv forankret i loven. BA opplyser ikke om at reduksjon av tvang kan gjennomføres.

Statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling må ivaretas

Lav symptomreduksjon, usikker beskyttelse mot tilbakefall og ingen evidens for langtidseffekt ivaretar ikke krav tvangsmedisinering må oppfylle. Representantforslaget er et mikrofonstativ for påstander om «liv og helse» som oppfyller ikke et «strengt faglig forsvarlighetskriterium», Derfor krenkes Statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling som Stortinget har tilsluttet i Dokument 4:1 (2019–2020), Dokument 4 (2019-2020, Innst. 325 S (2019-2020) og Innst. 329 S (2019-2020). BAs ulogiske og virkelighetsfornektende artikler kan ikke sette til side de strenge faglige krav som må være oppfylt. BA støtter fornektelsen av statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling

Konklusjon: Feilinformasjon og fordommer

Mulighet å nekte tvungen vern pga. samtykkekompetanse gjelder ikke i tilfelle fare for seg selv eller andre. Derfor kan ikke samtykkekravet forårsake mer vold. Når psykiatrien har også igjen sabotert tvangsreduksjon av 2017 er det meningsløst å påstå at tvangsreduksjon har ført til mer vold.

Lederen «BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold» bygger på myten at psykisk lidende er farligere enn andre, nører opp om fordommer og stigmatisere denne svake gruppe. Feilaktig, falskt omdømme fremmes og befolkningen skremmes. BA blir et mikrofonstativ for en tvangsfiksert endringsresistent psykiatri som vegrer seg å ta i bruk tvangsreduserende tiltak.

Representantforslaget som bygger på BAs desinformasjon er selvmotsigende når det gjelder tvangsreduksjon, gjengir motstand ukritisk, fornekter menneskerettigheter og statens plikt å forebygge tortur og umenneskelig behandling som et samlet Storting har krevd av regjeringen å gjennomføre.

Walter Keim

Svar 22.1.2012

Oppfølging:

22.1.21 til: BA Ansvarlig redaktør: Sigvald Sveinbjørnsson <sigvald@ba.no>

Hei,
det refereres til lederen "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold" som kan stigmatisere gruppen mennesker med psykiske problemer og viser for lite respekt for denne gruppen (Vær varsom plakat 4.3).
Derfor foreslås nedenstående tilsvar som en imøtegåelse med bl. a. faktaopplysninger som mangler i lederen, se Vær varsom plakat 4.14 og 4.15.
Dermed kan en klage til PFU muligens unngås.
Mvh
Walter Keim

Ytterliger oppfølging:

PS:

Resultat: Representantforslag 48 S: Polemikk mot tvangsreduksjon som skal gi torturbeskyttelse- Ikke vedtatt: 52 mot 35 stemmer (se også Innst. 260 S (2020–2021) )

16.6.23: Utvalg vil gjøre det lettere å bruke tvang mot de sykeste i psykiatrien

Rådet for psykisk helse avviser forslaget.. Psykologforening: Samtykkekompetanse er et riktig krav. WSO avviser forslaget. Innspill fra Aurora-støtteforening. Tvangsforsk informerer. Helse- og omsorgsdepartementet. Senter for medisinsk etikk: Vurdering av samtykkekompetanse i psykisk helsevern.

Hurdalsplattformen: Åpner for å reversere lovendringer: «Evaluere endringen i psykisk helsevernloven om innføring av krav til samtykke ved innleggelse i tvungent psykisk helsevern». Erklæring fra regjeringen: «Rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og institusjoner og organisasjoner som jobber for økt likestilling, skal styrkes.»: