Nei, det er ikke blitt vanskeligere å internere personer som er til fare for seg selv eller andre.

Åpent brev til Politidirektoratet ved Tone Vangen og Benedicte Bjørnland. Kopi: Justisdepartementet

Kunnskapsløft og realitetsorientering om menneskerettigheter inklusive torturfrihet av helsetjenesten

Det refereres til «Aktuelt, tall og fakta(Aktuelt/Alvorlig psykisk syke: – Sannsynlig at flere vil begå grove voldshandlinger»:

25.01.21; Alvorlig psykisk syke: – Sannsynlig at flere vil begå grove voldshandlinger

Politiet og andre samarbeidspartnere rapporterer om en økning i tilfeller av grov vold og trusler utøvet av personer med alvorlige psykiske lidelser. Gjerningspersonens psykiske sykdom - symptomer på eller mistanke om dette - knyttes til en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016.

Det tas utgangspunkt i de fakta som foreligger for så å kommentere politiets mistanker og spådommer samt deres opphav.

Ifølge oversikt «Nasjonal Drapsoversikt Drap i Norge 2011 til 2020» 3.6 DOMMER OG AVGJØRELSER har drap av ikke tilregnelige jr. str.§ 20 gått ned fra 11 i 2011 til 5 drap i 2018. Det var i gjennomsnitt ca. 5 drap per år av ca 32 drap per år. Etter lovendringen 1.9.17 er det mange saker som ikke er avgjort men lite tilsier en stor økning. Summen av ikke avgjorte per år er i tråd med de 9 årene før. Hvis Kongsbergdrapene blir regnet som utilregnelig blir det 0.5 drap per år i tillegg i et 10 års perspektiv. Til sammenlikning var det ca. 100 døde i trafikken, ca. 600 selvmord og 2011 4500 dødsfall skyldes sykehusskader og 10 809 som døde av kreft.

Når det gjelder grov vold og mishandling var det ifølge SSB 33 av 5611 pga. tvunget psykisk helsevern. Det er i tråd med Olsen-utvalget «Når man tar hensyn til kjente risikofaktorer utover psykisk helse, er personer med psykisk lidelse ikke lenger like overrepresentert, eller ikke overrepresentert i det hele tatt, blant gjerningspersoner»

Økningen fra 2016-2020 i antallet psykiatrioppdrag for politiet fra 37 130 til 53 219.er ikke reell, bl. a. er det dobbeltregistrering.

Så langt fakta som politiet lover og underslår, men baserer seg på «anmeldte drap og drapsforsøk» og «psykiske sykdom - symptomer på eller mistanke».

Hvis det skjellig grunn å mistenke en forbrytelse har vedkommende krav på å bli ansett som uskyldig inntil det motsatte er bevist.

Når det gjelder folk med psykososiale funksjonsnedsettelser gjelder ikke det. En vurdering av en psykiater at vedkommende er farlig fører til tvangsinnleggelse.

Her argumenterer politiet med anmeldelser, forsøk og mistanke. Et lavmål som kan sees på bakgrunn av en desinformasjonskampanje i pressen. Denne mistenkeliggjøring av et lite mindretall kan også føre til falske anmeldelser og unødige strenge reaksjoner fra feilinformerte politi.

Videre skrives i «Aktuelt, tall og fakta(Aktuelt/Alvorlig psykisk syke: – Sannsynlig at flere vil begå grove voldshandlinger»:

Tvangsinnlegges ikke

Selv om mange tidvis er underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke fylle vilkårene for tvangsinnleggelse.

Politidirektoratet oppfordres å gjøre seg kjent med psykisk helsevernlove § 3.2 og 3.2 Vilkår for vedtak om tvungent psykisk helsevern: «Pasienten mangler samtykkekompetanse, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3. Dette vilkåret gjelder ikke ved nærliggende og alvorlig fare for eget liv eller andres liv eller helse». Det vil si at pasienter vurdert farlige tvangsinnlegges.

Det er underlig at Politimesteren i Vest politidistrikt ser seg selv kvalifisert å spå at internering av ufarlige vil føre til færre drap. Men det er kritikkverdig at han krever lovendringen og at Politidirektoratet følger denne hobbypsykiateren i sine ukvalifiserte vurderinger å skylde på innføring av samtykkekompetanse for ufarlige.

Det satt igang en pressekampanje for å få også folk internert uten at fare foreligger og politiet synes å bli bekreftet av en desinformasjonskampanjene i Bergensavisen oktober/november 2020 framfor fakta og lover.

På basis av informasjoner fra felles enhet for etterretning og etterforskning i Vest politidistrikt (Bergensavisen 28.10.20) skrev Bergensavisen an artikkelserie som kulminerte med en leder 7.11.20. På tross av at tvangen gikk opp publiserte Bergensavisen 7.11.20 den falske nyheten: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Bergenspolitiker Kjersti Toppe krisemaksimerte: «Toppe tar psykiatrikrise til Stortinget: – Situasjonen kan bli fatal» og fulgte opp med Representantforslag 48 S som ble nedstemt med god grunn etter innspill fra Tvangsforsk, WSO, AURORA, Rådet for psykisk helse, og Psykologforeningen.

En del fagfolk har uttalt seg kritisk «Tvang fører neppe til færre drap», endringen i 2017 har ikke forandret mulighet å tvangsinnlegge farlige og forslaget er i februar 2021 med gode grunner blitt nedstemt i Stortinget.

Skandalene i Bergens politiet var mange fra før Politimester Kåre Songstad i Vest politidistrikt ga seg ikke. Framfor å rydde opp når det gjelder tortur i Bergen fengsel og sendte brev til politidirektoratet 28.2.21: «Det er sannsynlig at flere alvorlige voldssaker, også drap, kunne vært unngått, Det var ingen avgjørelser om drap begått av utilregnelige i 2020 og lite for 2019. Politimester Kaare Songstad slår alarm «om at flere psykisk syke personer vil begå grove voldshandlinger i fremtiden.» Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt krever endringer i regelverket. Han mener flere drap begått av psykisk syke kunne vært unngått.

Det er spekulasjoner som er ikke bekreftet med dommer i tiden 2018 til 2020 og lite tyder på økning. Drap begått av utilregnelige har avtatt fra 9 til 5 i tiden 2011 til 2018 og vold har bare noe økt pga. en lovendring strl. § 62 i 2016..Antall politioppdrag korrelerer ikke med drap og vold.

Det ert underlig at Politidirektoratet er et mikrofonstativ for hobbypsykiater Kåre Songstad som tillot tortur i sine fengsler siden 2014 og hans teorier at lovendringen er grunnen til «vold og drap» og krav om lovendring. Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta,

Kampanje for internering av ufarlige personer og stigmatisering av psykiatriske pasienter i pressen på basis av falske nyheter og fordommer åpnet for at Hurdalsplattformen har planer for en reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjonen:

• det er en falsk nyhet at psykiatriske pasienter er farlig, både Olsen utvalget NOU 2010:3, Binder 2015 og Davidsen 2013 dokumenterer at det ikke er sant

• det er feil at pasienter som er til are for seg selv eller andre kan slippe tvang pga. samtykke: Ingen som er vurdert som farlig har sluppet tvang pga. samtykke ifølge loven

• det er feil at psykiatriske pasienter er farlig, bare ca. en fjerdedel av tvangsinnleggelser er vurdert til fare for seg selv eller andre

• det er en falsk nyhet at tvangen gikk ned, tvert imot tvangen gikk opp etter innføring av samtykke

• det er en falsk nyhet at det var mange drap. Drap begått av utilregnelige har avtatt fra 9 til 5 i tiden 2011 til 2018 gjennomsnittlig ca. 5 per år av gjennomsnittlig ca. 30 drap per år.

• Det er ikke bekreftet at lovendringen 1.9.17 forårsaket drap. Etter lovendringen 1.9.17 er det mange saker som ikke er avgjort men lite tilsier en stor økning utilregnelige. Antall saker som ikke er domfelt er i tråd med de tidligere 9 år

Dermed prioriterte regjeringen vurdering av internering av ufarlige framfor lovendringer for å sikre torturfrihet i fengsler pålagt av Stortinget mars 2020 og tiltak mot ulovlig tvangsmedisinering.

Tvangsbruken i Norge er den høyeste i Europa, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 2 tredjedeler i tiden før 2017 med strategier om reduksjon av tvang uten samtykkesjekk. 96% av pasientene under tvang medisineres.

Tvangsmedisinering som benyttes for tvangsinnlagte støtter opp om eksessiv overmedisinering:

• Special Rapporteur on Torture har bannlyt tvangsbehandling 4.3.2013

• CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42

• «Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017, bl. a. av FNs Working Group on Arbitrary Detention (internering)

• Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

• Verdens helseorganisasjon kom med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care som henviser til Basal eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Soteria Berne

• The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15

• Verdens psykiatriforbund World Psychiatric Association (WPA) anbefaler bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative for reduksjon av tvang på basis av CRPDs krav om torturfrihet

Riksrevisjonen fant: «Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det.» Fram for hjelp til rett tid som Riksrevisjonen etterlyser er det en orgie av tvang, traumatiseng og tvangsmedisinering bannlyst av FNs rapporteur mot tortur gjør psykiatrien til et utrivelig sted som det er forståelig at pasienter skyr. Det fører til frustrasjon, konflikter og vold. Er det forunderlig at mange pasienter ønsker seg utskrevet så fort som mulig?

Norske pasienter og deres organisasjoner er så langt veldig snillistisk sammenlignet med land med mye mindre tvang og tvangsbehandling («Folter in der Psychiatrie» avskaff tortur i psykiatrien) men har nå begynt å gå til sak mot staten.

Etter Kongsbergdrapene tok desinformasjonskampanjen å internere ufarlige personer helt av. Ifølge FN er et demokrati et flertallstyret som respekterer menneskerettigheter av mindretallet. Når ministeren varsler å ville høre på fagfolk er det viktig at de ufarlig internerte i strid med «urgent appeal» ikke blir tvangsovermedisinert.

Desinformasjonskampagnen startet i et samspill mellom Bergensavisen og politiet i Bergen og Politidistrikt Vest og ble fremmet i Stortinget av Bergenspolitikeren Toppe. Både Politidirektoratet, .rikspressen, Hurdalsplatformen fulgte Politimester Kåre Songstad hobbypsykiatri med udokumenterte påstander om økt drap og vold.

Den nåværende desinformasjonskampanje kan med Kjertsi Toppes ønske å internere ufarlige styrke flertallsdiktaturet av de friske mot folk med psykososiale funksjonsnedsettelser.

Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles

FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.

BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. BET reduserer personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.

I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.

Basal eksponeringsterapi (BET) helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang

«Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.» «Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Dette er en påstand som mange vil fnyse av. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av komplementær ytre regulering (KYR) vi trenger 30-40 % færre personale og vi har også data på at implementering av KYR reduserer det generelle sykefraværet.» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For akutt god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis.

Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak. Dermed unngås traumatisering gjennom tvang.

Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse

I «Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte.» (AFI-notat 9/2011) kommer det fram at «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang.»

Her skal meningene av pasienter og behandlere om årsaken til psykoser, medisinering og behandling gjennomgås på bakgrunn av forskning. Behandlere tar feil, derfor vil bortfall av tvangsbehandling gavne helsen. Å høre på pasientene har potensial å firedoble kapasiteten.

Hva sier forskningen?

• Årsak: Det finnes ingen evidens for at psykose er genetisk betinget (Hamilton 2008). Det finnes en sammenheng av psykoser og fattigdom (Eaton 2008, Harrison 2001). Barndoms traume henger sammen med psykose (Read et al. 2008). Å være utsatt for 5 typer traumer fører til 194 ganger større forekomst av psykose (Shevlin et al. 2007). Disse føringene er så sterk at Store medisinske leksikon på snl.no gikk 2021 over i retning av en «stress-sårbarhetsmodell» som kan involvere genetikk, virusinfeksjoner i svangerskapet, fødselskomplikasjoner, næringsmangel og så videre

• Medisinering: God symptomreduksjon for akutt farmasøytisk effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. «The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

• Diagnose: Problemer med reliabilitet (Rosenhan 1974, Copeland et al. 1971, Harron et al, 1992). Dr. Allen Frances som var selv med i DMS IV anbefaler å være skeptisk. Et flertall av bidragsytere til DSM har finansielle bindinger til den farmasøytiske industri.

Feil utgangspunkt med biologisk årsak kan gjøre at pasienter får ikke kognitiv terapi foreslått i retningslinjene og behandlere spør ikke om mulige barndomstraumer.

Professor Ragnfrid Kogstad ordlegger seg i Grensen mellom helsevern og rettsvern må gås opp på nytt slik: «Vi må ta innover oss at diagnoser er konstruksjoner, ikke en avspeiling av virkelige fenomener...Medikamentell behandling må byttes ut med psykososial behandling.»

Utgangspunktet for helsehjelp er selvbestemmelse, dvs. pasienten bestemmer. Men i psykisk helsefelt kan tvangsbehandling brukes, dvs. psykiaternes feiloppfatninger trumfer forskning og fornuft.

20 års dialog om tvangsreduksjon mislyktes

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen ... Regjeringen vil etablere dialog med det faglige miljøet, tjenestene, fylkeskommunene og brukerne, for å skape felles forståelse for innholdet av tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.»

Men antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa. I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.

Alle tvangsmidler som tvangsmedisinering, mekaniske, isolasjon og skjerming gikk opp.

96% pasienter under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011) blir medisinert.

Reduksjon av tvang er mulig, hvis viljen var tilstede. Allikevel har dialogen med tjenesteyterne mislyktes. Psykiatriens f. eks. Norsk psykiatrisk forenings høringsinnspill på forslag av tvangsbegrensningsloven dokumenterer motstand mot lovpålagt tvangsreduksjon. Menneskerettigheter er fraværende.

At Norge er i tvangstoppen i Europa er blitt underslått i pressen i de siste 10 årene. Menneskerettsbruddene i psykiatrien kommer lite fram i pressen.

Demonisering og stigmatisering av psykiatriske pasienter på basis av falske nyheter og fordommer

Hurdalsplattformen åpner for reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjon:

• det er en falsk nyhet at psykiatriske pasienter er farlig, både Olsen utvalget NOU 2010:3, Binder 2015 og Davidsen 2013 dokumenterer at det ikke er sant

• det er feil at pasienter som er til are for seg selv eller andre kan slippe tvang pga. samtykke: Ingen som er vurdert som farlig har sluppet tvang pga. samtykke ifølge loven

• det er feil at psykiatriske pasienter er farlig, bare ca. en fjerdedel av tvangsinnleggelser er vurdert til fare for seg selv eller andre

• det er en falsk nyhet at tvangen gikk ned, tvert imot tvangen gikk opp etter innføring av samtykke

På tross av at tvangen gikk opp publiserte Bergensavisen 7.11.20 den falske nyheten: "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Toppe fulgte opp med Representantforslag 48 S som ble nedstemt etter innspill fra Tvangsforsk, WSO, AURORA, Rådet for psykisk helse, Psykologforeningen. Pressen burde lære å skrive om tvang. Det er ca. 30 mord per år, ca. 6 gjerningsmen blir kjent utilregnelig. 34 personer per år ble dømt til psykisk helsevern av 5611 straffereaksjoner for vold og mishandling. Tvang fører neppe til færre drap. «Vi kan ikke stenge inne alle pasienter som har en psykosediagnose for å forhindre de fem til ti drapene psykosepasienter begår årlig». Skal alle 25.000-30.000 med en psykosediagnose svi for det? Tvang er en kortsiktig og skadelig løsning. En nullvisjon om drap begått av mennesker med psykiske lidelser er urealistisk. Det trengs mindre tvang i psykisk helsevern. Ikke mer. Nei, det er ikke blitt vanskeligere å internere personer som er til fare for seg selv eller andre.

Men i Hurdalserklæringen trumfet pressens falske nyheter over saklig argumenter. Etter Kongsbergdrapene tok desinformasjonskampanjen helt av.

Å framstille psykiatriske pasienter som farlig har blitt gjort i mange år. Aftenposten ble 2012 klaget inn for PFU-sak 075/12. Men Bergensavisen har avvist imøtegåelse og avisens feilinformasjoner i 2020 (Hvite ørn og sak: 11130). Nektelsen ble ikke behandlet av PFU.

Når president av den amerikanske psykiatriforeningen Binder 2015 opplyser offentligheten at psykiatriske pasienter ikke er farlig er det underlig at norske psykiatere ikke beskytter sine pasienter mot stigmatisering men bruker heller anledning til å fremme enda mer tvang..

Sivilombudsmannen slår fast at tvangsmedisinering er ulovlig

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur fikk gjennom sine besøk i psykiatrien innsikt i forholdene og kom med uttalelser.

Sivilombudsmannen hold konferansen «Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern» og ble oppfordret til «Undersøkelser av eget tiltak av Fylkeslegenes praksis når det gjelder tvangsmedisinering på basis av Sivilombudsmannens menneskerettsrettslige forpliktelser».

Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» finner tvangsmedisinering ulovlig:

Saken gjelder to vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tvangsmedisinering. Det mest sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen».

Kravet til stor sannsynlighet innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter.

Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.

Både Paulsrudutvalget 2011, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slo fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig da kravet «stor sannsynlighet» for «helbredelse eller vesentlig bedring».ikke oppnås.

Sivilombudet skriver 5.11.21: «Dersom departementet mener at dagens praksis ved førstegangsmedisinering i realiteten er ulovlig, bør departementet snarest iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at den ulovlige praksisen opphører og blir brakt i overensstemmelse med nasjonal rett og menneskerettslige krav.» Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.

Det har blitt stilt spørsmål: «Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og helsetjeneste?». Sivilombudsmann refset Bergen fengsel og lagmannsretten fant at det foregår krenkelse av EMK artikkel 3 (forbud mot tortur).

Pasienters menneskerettigheter med fokus på beskyttelse mot tortur

Stortingets visjonære handlingsplan fra 1999 å fremme menneskerettighetene for i psykisk helsevern havarerte pga. psykiatrien saboterte dialogen, men får sterk støtte fra internasjonal rett. WHO nevner FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) fra 2006 som sikrer folk med psykososial funksjonsnedsettesle helsehjelp uten diskriminerende tvang.

Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013 ordlegger seg slik: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application."

LDO uttalte med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)». 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), FFOs skyggerapport tar opp menneskerettigheter i psykiatrien og kreve reduksjon og fjerning av tvang.

«Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health» datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017) er en tydelig oppfordring til endring.

CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

Pressen underslår oppfordringene av internasjonale menneskerettsorganisasjoner til Norge.

Hvor lenge vil pasientene finne seg i tvangsbehandling?

Pasientenes tilbakemeldinger gjør spenningsforhold av tvangsmedisinering til torturforbudet synlig fra et pasientperspektiv:

• Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»

• I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

• «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)

• Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur

Ifølge forskere har PSYKISK HELSEVERN stadig pasienter som misliker behandlingen, som vurderer den som lite effektiv, som krenkende, og som bidrar til debatt og etablerer organisasjoner for å skape endring. Kritikken rettes særlig mot tvangsbehandling med antipsykotika, slik som når fem organisasjoner samlet seg i Fellesaksjonen (FA) for medisinfrie tilbud – med mål om plasser for akuttbehandling av psykotiske kriser uten tvungen medikamentbehandling. Medisinfri-konflikten, non-respondere i medikamentforskningen, opplevd tvang og reservasjonsrettsforslaget, peker i samme retning: Vi trenger å utvikle en akuttsøyle uten antipsykotisk tvangsbehandling, hvor vanskelig det enn er å forestille seg noe slikt. (Nyttingnes Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem: non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling).

Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011).

Når kontrollkommisjonens vedtak mot tvangsinnleggelse klages inn til domstolene kan f. eks. spørsmål om erstatning ikke tas opp. Derfor går pasientene til sak mot staten (Inger-Mari Eidsvik, Merete Nesset). Dermed kan brudd på menneskerettigheten tas opp.

Pasientorganisasjoner Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterer Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015 i kapitel “33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Det viser seg at forbud av tvangsmedisinering er realistisk og fører fram som eksempler demonstrer.

Rindal, 23.11.21

Walter Keim

PS: HVA KAN VI LÆRE ETTER ET DRAP BEGÅTT I PSYKOTISK TILSTAND?
Politiet klager at folk som er ufarlig ikke tvangsinnlegges men tvangsinnlegger ikke farlige "Flere påtaleadvokater kjenner ikke til bestemmelsen om innleggelsesbegjæringer."
https://ukom.no/rapporter/hva-kan-vi-laere-etter-et-drap-begatt-i-psykotisk-tilstand/anbefalinger

Referanse: 08. februar 2018 Norsk psykologforening på sitt faktaark om «Personer med psykiske lidelser og voldsrisiko». Personer med psykiske lidelser ikke farligere enn andre