Jeg var eneste kvalifiserte søker til en stilling i CorrOcean AS for korrosjonsberegninger for stålplattformer i Nordsjøen og fikk derfor 1982 arbeidstillatelse og opphold i Norge.
I samarbeid med CONOCO ble det utviklet et program SEACORR. Amerikanere var svært fornøyd og fant at jeg var den mest kunnskapsrike i verden på område.
Men etter Jappetiden og oljeprisfallet til 12$ fatet på slutten av 80-tallet ble det forberedt oppsigelse (21.11.89) som ville ha vært et brudd på ansiennitet og jeg ble permittert i sykdomstiden. Den ansattes representant hadde motforestillinger.
Advokat Per M. Jørstad finner at «betraktninger eller endel argumenter (som ligger til grunne) er ikke holdbare» og krever forhandlingsmøte med krav om gjeninnsettelse i stillingen og møte. Motparten satte seg imot møteprotokoll og det ble derfor varslet søksmål.
Det kom senere fram at adv. Jørstad lot seg overtale av advokat Christian Wiig å foreslå et forlik der det sto feilaktig at jeg sa opp. Jørstad «anbefalte på det sterkeste å godta avtalen umiddelbart». Han lovte at jeg ikke skulle betale skatt og at jeg ikke ville bli avstengt. En rettssak kunne muligens komme først 1992 advokat Wiig hadde truet med å ta innflytelse på retten (15.3.90).
Saken syntes å ha karakter av en personforfølgelse som kan ha medvirket til å gi rådet. Det ble trukket skatt som ikke var forutsetningen. Forbrukerkontoret støtter kravet om at skatt skal erstattes og anbefaler søksmål.
Det var det verste mareritt jeg har opplevd med avstengning fra dagpenger, lovet skattefritak oppnåes ikke og det lovede attest kom ikke. Da Jørstad begynte å løpe fra sine skriftlige lovnader måtte jeg frykte å bli knekt (15.10.90).
Avstengning fra dagpenger ble påklaget, der det klart går fram at jeg faktisk ble sagt opp. Jørstad skriver til arbeidsformidlingen at jeg ble sagt opp og bør ikke utstenges.
Begge deler viste seg å være feil. Saken ble innklaget til advokatforening der det ble slått fast at Jørstad ga et «galt råd». Forbrukerkontoret støttet meg og foreslo at Jørstad betaler 40 000 kr.
Jeg søkte støtte hos mange organisasjoner pga. av at saken ble et mareritt men ibare LMM støttet meg.
Jørstad klarte å hindre NRK, fjernsyn og radio, og sentrale Oslo aviser å skrive om Jørstad skandalen. Bare Ekstrabladet publiserte et leserbrev som Jørstad reagerte mot. LMM meldte meg på et TV2 program om mobbing 17.2.94 om mobbing. Rettsavdelingen i TV2 stoppet min deltagelse for unngå forhåndsprosedering.
Da Jørstad ikke svarte ble saken brakt inn til Forliksrådet. Jørstad møtte ikke som gjorde behandling i byretten nødvendig.
Jørstad oppfylte ikke forliket og det var namsmannen som måtte pantsette og innkreve kravet. Namsmannens behandling tok lang tid og førte ikke til at alt penger kom fram.
I årene 1989 til 1995 var Arbeidstilsyn, Ligningskontor, Ombudsmann, Fylkesmann (fri rettshjelp avslått) involvert uten å hjelpe. Bare LMM støttet meg.
Rindal, april 2026
Walter Keim
PS. Kunne jeg gjort noe bedre?
Vedlegg:
9.1.1990: De ansattes representanter setter spørsmål ved permisjonsvarsel
10.1.1990: Adv. Jørstad krever forhandlingsmøte
29.1.1990: Adv. Jørstad varsler søksmål
26.3.1090: Avtale mellom CorrOcean og Walter Keim
28.9.1990: Adv. Jørstad klager mot avstengning fra dagpenger
28.9.1990: Adv. Jørstad etterlyser at skattfritak kompenseres
4.10.1990: Forbrukerkontoret sier at adv. Jørstad er ansvarlig. Søksmål kan ikke tapes.
11.10.1990: Forbrukerkontoret uttaler seg: Saken bør forfølges, og vi vil bistå så langt dette er mulig.
22.1.1991: Adv. Jørstad til Arbeidsformidlingen: Keim har ikke sagt opp
14.12.1992: Advokatforening: Adv. Jørstad har gitt galt råd og salær settes ned
28.12.1992: Forliksklage med bilag
14.7.1993: Stevning til byretten
1989-1994: Arbeidstilsyn, Ligningskontor, Ombudsmann, Fylkesmann (fri rettshjelp avslått), Forliksråd involvert uten å hjelpe