Oppsummering tilrettevisning
    
    Jeg kunne ikke få pressen tilstrekkelig interessert. Bare studentavisen
    Dusken brukte utrolig mye ressurser å sette seg inn i saken: HiST
har
      fortjent strykkarakter, Varsleren
støtes
      ut av HiST og En
for
      alle alle mot en. Derfor har jeg intervjuet meg selv: http://wkeim.bplaced.net/jul/intervju.htm
    
    Den ulovfestete lojaliteten gjelder organisasjonens interesser. Her har
    ledelsen sviktet HiSTs interesser med å sette tilside rådet å følge opp
    kostnader, med resultat at det ble spørsmål om å måtte si opp folk. Hvordan
    kan det å forsøke å hjelpe ledelsen med et "kunnskapsløft
      i prosjektoppfølging" bli feiltolket som et arbeidsmiljøproblem, da en
    "del personer oppleve(r)
      personkarakteristikkene som sårende og urettferdig"?
    
    HiST påstod at jeg dikter opp ting som er i strid med fakta, men gjorde det
    selv. HiST påstod at arbeidsmiljøet skades, men arbeidstilsynets
      pålegg beviser at HiST gjør det. HiST påstår at jeg drev
    personkarakteristik, men gjorde det selv. Her ble egne skavanker projisert.
    
    
    Min fagforening sviktet
    meg og avslo en forespørsel_om_stotte.
    
    
    Derfor har jeg inngått et forlik, der
      HiST trakk tilrettevisningen.
    
    Det grunnlovsfestete menneskerett ble misrepresentert
av
Regjeringsadvokatens
      framstilling og ikke tatt hensyn til dets grunnlovsfestete rang og at
    formen er med i ytringsfriheten. Det ble påstått at den "ødeleggende" effekt
    på arbeidsmiljøet ble forklart muntlig i møtene. Jeg har bare hørt i disse
    møtene at HiST ikke takler ytringsfriheten. Varsling at muligheter for å si
    sin menig om ledelsen manglet, ble ignorert.
    
    Tingretten henviste først feilaktig til Forliksrådet. I meglingen stlite
    tinretten med den dårligste megler dem har.
    
    Varslingen gjaldt manglende oppfølging av projektkostnader for Øya helsehus.
    Innsyn ble nektet for å forsvare feilbudsjettering. Å
      argumentere imot varslingen med at usikkerheten var kjent er åpenbart
      uholdbart, da kostnadsoppfølging gjøres nettopp for å minske
    usikkerhet.
    
    Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at mer enn halvparten anser styringskvalitet
    som dårlig. Anvisningen for diskusjonen i møte om undersøkelsen var å holde
    dette spørsmålet utenfor diskusjonen. Dette synes et mal for behandlingen i
    organisasjonen. Først arbeidstilsynets
vedtak
      om 6 pålegg viser at å få ansatte i tale er fruktbart. Siste nytt er
    at spørsmålet blir fjernet fra undersøkelsen: Det øredøvende taushet skal
    ikke forstyrres av anomyne undersøkelser. At
      folk er utilfreds med ledelsen er et generelt problem i Norsk arbeidsliv.
    
    Verken Pressen, Forliksrådet, Arbeidstilsynet,
    Direktoratet for Arbeidstilsyn, Forskerforbundet,
    Diskrimineringsombud eller Tingretten har
    støttet meg. 
    
    Riksrevisjonen kritiserte Nav,
psykiatrien,
      barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk
      Tipping. NAV som forvalter en tredjedel av statens utgifter fikk knusende
      kritikk: Regnskapet
ble
      ikke godkjent. Er de ansatte ikke i stand til å følge regler og god
    forvaltning eller tørr de ansatte i disse etatene ikke si ifra? NAV
      reagerer med å kneble de ansatte med interne regler "at i samtaler med
    Riksrevisjonen må diskusjon om egen arbeidssituasjon eller overordnede sine
    beslutninger «ikke forekomme»".
    Ledelsen i disse statlige foretakene er illojal mot organisasjoene og
      skattebetalerne. Med å mistolke lojalitet til å gjelde seg selv, beskytter
      ledelsen seg med en øredøvende taushet blant egne ansatte. Truer dette
      velferdsstatens grunnlag: Velgernes vilje å støtte
      nåværende skattenivå?
    
    Jeg har i mange år undret meg over den øredøvende taushet i norsk
    arbeidsliv. Nå vet jeg at de som ikke yrtrer seg fritt pga. mistanke at
    ledelsen ikke takler det, ikke er paranoid.
    
    En sammenlikning
med
      NTNU viser et stort forbedringspotensiale og styrets
inkompetanse
      for å føre tilsyn med HiST. HiST synes ikke å takle denne begrunennte
    kritikken og skjyler seg bak at " arbeidsmiljøet er skadet".
    
    I den Europeiske menneskerettsdomstolen risikerer man bare å miste portoen.
    Likeså i tyske sosialretter og bare rettsgebyr i tyske administrative
    domstolene. På denne bakgrunn er rettssikkerheten
i
Norge
      fraværende, når tingrettens i saker mot staten er usikker og man
    derfor riskerer å måtte betale motpartens advokat og første instans er
    ubrukbar når staten er motpart. Nedkvitne dommen er preget av samme misrepresentasjon
      av ytringsfriheten. Hvordan skulle jeg kunne stole på at tingretten er
    rettferdig: http://wkeim.bplaced.net/jul/st-100423stt.pdf
    da dem hadde feilaktig henvist saken først til forliksrådet og gitt meg
    tingrettens dårligste megler.
    
    Kostnadsoppfølgingen av HiST har vært dårligere enn en student kan tillate
    seg i hovedprosjektoppgaven. Dette har bidratt til at HiST ble kjørt
    finansielt i grøften. Men HiST ser splinten i mitt øye, men ikke bjelken i
    eget øye. HiST trenger veiledning om hva "uønsket atferd" er.
    
    Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert
    Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått
    sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.
    
    
    Mvh
    -- 
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/
    [Øya helsehus]   [Ytringsfrihet]
        [Tilrettevisning]  
      [Varsling]   [Homepage
        privat]