|
Emne: Åpner Medikamentfritt behandlingstilbud et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år kan reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler? |
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. By Robert Whitaker - March 25, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I oppdragsbrevet 19.3.2010 til helseforetakene ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud». Dette ble ignorert av psykiatrien. Derfor ga Helse- og omsorgsdepartementet i brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene klarte det innen fristen. Men nå i 2018 har i alle helseregioner kommet tilbud på plass f. eks. Tromsø, Ahus, Lovisenberg DPS, Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.
Innhold
Er medisinfrie avdelinger faglig forsvarlig? 1
Retningslinjene anbefaler kognitiv atferdsterapi 2
BET helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang
Paradigmeskifte gir bedre resultater 2
Open dialogue 2
Menneskerettsperspektiv på medisinfri behandling
Oversikt symptomreduksjon medisinfri: kilder, årstall og effekter 3
Praksis følger ikke retningslinjene 4
Studier om medisinfri behandling
Pasienter ønsker medisinfri behandling
Følgeforskning medisinfrie enheter
Psykiaternes reaksjon
Brev om medisinfri behandling
Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er basert på kunnskap. Jan Ivar Røssberg kritiserte ca. 60 medisinfrie senger av mer enn 3500 senger totalt «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» grunnet "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Men faktum er at akutt god symptomdemping har 9% farmasøytisk effekt ifølge Leucht et al. 2017. ,Øket livskvalitet NNT 10 og bedre sosial fungering NNT 7 ifølge Ceraso et al., 2020. 66% av pasientene anser langvarig medisinering som skadelig (Lauveng et al. 2021). 70% føler seg krenket, 68% har mistillit og 57% får mareritt av behandlingen.
Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» (1,2). Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter etter 3 år. Allikevel anser ifølge Lauveng et al. 2021 86% av ansatte langvarig medisinering som nyttig. Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert uten evidens.
Jeg har tatt opp med både Røssberg og Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling», «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv. Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være», professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling («Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes»).
Retningslinjene for psykosebehandling anbefaler kognitiv atferdsterapi som «bør tilbys alle» med samme høyeste kunnskapsgrunnlag som nevroleptika som del av «et individuell tilpasset behandlingsopplegg».
Det foregår et skifte av oppmerksomheten fra symptomer over til recovery (Bjornestad, Jone et al. 2017 Bjornestad, Jone et al. 2018). Det er politikk på nasjonalt nivå i mange stater og i Norge fremmet med opptrappingsplanen. Ifølge Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser bør «Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte (...) tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging, jf. Recoveryorientert praksis.» Forsiktigere medisinering med mindre doser til færre pasienter blir mainstrean (Robert Whitaker 2017. Rethinking Antipsychotics). «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for bruk av nevroleptika for færre pasienter og lavere doser. Det finnes ingen evidens for langtidsbehandling etter 3 år. "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). “Cognitive behavioural therapy compared to treatment as usual reduced the risk of a new suicide attempt; risk ratio 0.47; 95% confidence interval 0.30–0.73; p = 0.0009; I2 = 57%.” (Peter C Gøtzsche et al. 2017: Cognitive behavioural therapy halves the risk of repeated suicide attempts: systematic review).
Retningslinjene 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a. Vitenskapelig belegg dokumenteres. Kunnskapsgrunnlaget er på samme nivå som for antipsykotika.
Men mange pasienter forteller at dem bare fikk medisiner ingen psykososial terapi. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur finner avdelinger der det er ingen psykososial terapitilbud. «Mange pasienter som av ulike grunner takker nei til legemiddelbehandling, har i dag få muligheter for alternative behandlingsopplegg, særlig under innleggelse i mottaks- og akuttavdelinger. Våre funn viser at behandlingstilbudet noen steder nesten utelukkende består av medikamentell behandling» (Sivilombudet, 1.3.23. Svar på forespørsel om innspill til Ekspertutvalget om samtykkekompetanse).
Motstandere av medisinfri behandling argumenterer at dette gjelder bare for behandling med antipsykotika i tillegg. Francey et al. 2020 viser at psykososial behandling alene er ikke underlegen psykososial behandling med antipsykotika i tillegg. Tvert imot estimatet av kombinasjonsbehandling sammenliknet med psykososial behandling indikerte marginalt høyere symptomskår. Det betyr at antipsykostika hindrer litt symptomdemping.
Bare et mindretall av pasienter oppnår symptomlette i begynnelsen og beskyttelse mot tilbakefall i de første 2 årene med hjelp av nevroleptika. Schlier et al. 2023 gjennomførte den første metaanalysen som samler langtidseffektene av antipsykotisk vedlikehold versus seponering på funksjonell recovery hos personer med schizofrenispekterforstyrrelser. Resultatet var at fordelen ved vedlikehold forsvinner etter to år. Ceraso et al. 2020 Fig. 10 har også funnet tidsavhengighet.
Det finnes ingen evidens for langtidsbehandling etter 3 år. Allikevel får nesten alle nevroleptika. For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til veldig dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom, behandlingsbehov og kronisk sykdom.
På embedsstudiet (1987-92) lærte vi om psykoterapiforskning, og om at alle metoder var omtrent like effektive. Det var imidlertid et unntak, og det var eksponeringsterapi ved fobiske tilstander. Med min bakgrunn i antropologien, der jeg ble veldig opptatt av systemteori og kybernetikk, mente jeg at ”fobi-prinsippet” kunne brukes på andre psykiske lidelser. Altså, man kunne forklare lidelsen med at personen var redd for noe, og at eksponering for det personen frykter vil være en måte å ”gjenopprette evnen til funksjonell selvregulering”.
Smith et al. 2077 sammenlikner i Meta-Analysis of PsychotherapyOutcome Studies 10 forskjellige psykoterapier. Systematic desensitization dvs. eksponering har best effekt med Number Needed to Treat (NNT) lik 3, dvs. 82% i behandlingsgruppen er bedre enn gjennomsnitt av kontrollgruppen.
Et eksempel er «Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA». Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. «90 prosent kan vente relevant og signifikant bedring etter de fire dagene».
«Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.» «Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Dette er en påstand som mange vil fnyse av. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av KYR vi trenger 30-40 % færre personale og vi har også data på at implementering av KYR reduserer det generelle sykefraværet.» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).
Et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid gir vesentlig bedre resultater. Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv (Seikkula et al. 2006) og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobles fra mindre enn 20 til 80%.. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer. Recovery rates decreased: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» according to Jaaskelainen et al. 2013. Åpner det døren til et paradigmeskifte?. Derfor ble Npf. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene.
Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til Open dialogue sine gode behandlingsresultater, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (2, 5).
Kan disse spektakulær gode behandlingsresultatene forklares med?:
24 timers responstid i akutte kriser?
Betingelsesløst aksept av pasientens ressurser og person som apriori ekskluderer tvang og skaper et tillitsforhold bygget på respekt?
at 83% behandles medisinfritt i et langtidsperspektiv sammenliknet med mer enn 2/3 del medisinert med antipsykotika ifølge standard behandling (ca. 70% TIPS, 75% Svedberg et al 2001)?
alle blir hørt og avgjørelser gjøres transparent og i fellesskap?
eller andre prinsipper Open dialogue bruker?
Opprettelsen av medikamentfritt tilbud ønskes velkommen. Det åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse.
John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) gikk inn for å oppheve bannlysing av studier om virkningene av medisinfri behandling. Han fant nemlig mer enn 4 studier som viste positive effekter etter noen ukers medisinfri behandling synlig etter noen år.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). Dette forutsetter at når stor sannsynlighet for tvangsmedisinering ikke oppnås må behandlingen skje medisinfri.
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig, da «stor sannsynlighet» ikke oppnåes.
Nasjonal strategi for å redusere tvang pekte i 2012 på medisinfri behandling som en mulighet. Men strategien feilet: «I lys av at man så langt ikke ser en nedgang i bruk av tvang, anbefaler direktoratet at det parallelt iverksettes en revisjon av psykisk helsevernloven.» Der skulle CRPD og styrkede menneskerettighetene tas hensyn til.
Sivilombudets forebyggingsenhet fant avdelinger uten kompetanse for medisinfri behandling.
Selv om reduksjon av tvang er mulig hvis vilje er til stede gikk tvangsinnleggelsene opp med 50% i tidsrommet 2000 til 2020. En av de pinligste bidrag av Npf er «Psykiatriens skandaløs menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill mot lovpålagt tvangsbegrensning» på vegne av Npf som polemiserer mot lovpålagt reduksjon av tvang.
FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42. Medisinfri behandling bidrar til torturfrihet.
Likestillings- og diskrimineringsombudets RAPPORT Inkorporering av CRPD (FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) anbefaler å sikre rett til frivillige medisinfrie behandlingstibud.
Symptomer måles i Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS). NNT er number to treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en
|
kilde |
symptomreduksjon eller annen respons |
effektstørrelse % |
effektstørrelse NNT |
|
Leucht et al. 2017, nevroleptika |
«god respons» 50% |
9% |
NNT=11 |
|
Fiona Pharoah et al., 2010, familieterapi |
relapse events and hospitalisations |
|
NNT=7 |
|
Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi |
«minimal respons» 20% |
44,5% |
|
|
Irene Bighelli et al., 2018, kognitiv terapi |
«god respons» 50% |
13,2% |
|
|
Morrison et al. 2012, kognitiv terapi |
«god respons» 50% |
50% |
NNT=2 |
|
Paul M. Grant et al 2017, CT-R kognitiv terapi |
20% CT-R Compared to TAU |
|
Negativ: NNT= 4,4 |
|
placebo vs. TAU |
reinnleggelse |
NNT=2.9 |
|
|
Haram et al. 2018, Psycho-therapy, dialog therapy |
Global Assessment of Functioning |
GAF-F |
NNT<1,5 |
|
Heggdal et al. 2016; BET |
Global Assessment of Functioning GAF |
GAF-F |
NNT=1,9 |
|
Falkum et al. 2017, TAU |
number of working participants |
from 15.5 to 18.2% |
NNT 37 |
|
Falkum et al. 2017. CBT, Job Management Program (JUMP) |
vocational activity |
from 17 to 77% |
NNT 1,7 |
|
Bighelli et al. 2021, Psychosocial interventions |
CBT, relapse prevention |
relapse prevention 15% |
NNT=7 |
|
Bighelli et al. 2022, third wave cognitive-behavioral therapies |
Functioning third wave CBT vs. TAU |
improvement in functioning |
SMD=0,6 dvs. NNT=5 |
Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert. Effektene taler for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering. En av disse studie Rappaport et al. 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Lengden av studien var 3 år.
For kognitiv terapi en metaanalyse med 33 studier til sammenlikning: Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.» Det finnes mer forskning som støtter kognitiv terapi: Jauhar et al. 2019 og Daniela Polese et al. 2019 inneholder flere studier og sammenlikner effekter.
FHI har bare funnet 5 studier med antipsykotikanaive pasienter. I «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy» (Dalsbø et al., 2019, FHI) ble det derfor konkludert: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose». FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter.«Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose.»
Det er også gode erfaringer fra behandlingssteder hvor psykososial behandling vektlegges og antipsykotika brukes i liten grad, blant annet i USA Soteria (Calton, Ferriter, Huband, & Spandler, 2007), Finland Open dialogue (Bergström et al., 2018), Danmark OPUS (Wils et al., 2017), Sverige (Cullberg, Levander, Holmqvist, Mattsson, & Wieselgren, 2002) og Norge Basal Eksponeringsterapi (Hammer, Heggdal, Lillelien, Lilleby, & Fosse, 2018).
Retningslinjene informerer om «det i en del situasjoner er nødvendig og riktig å bruke tvang». De tyske retningslinjene (S3-Leitlinie Schizophrenie, 15.3.19) har Morrisen et al. 2014 med som referanse 519 og anbefaler derfor kognitiv adferdsterapi (Kognitive Verhaltenstherapie, KVT) for alle anbefaling (Empfehlung) 36, 55, 60, 61 og når antipsykotika blir avvist anbefaling 65.
I en informasjonsbrosjyren utarbeidet av fagfolk og pasientorganisasjonene (Antipsychotics Information Brochure) blir bivirkningene og mange alternativer oppført for dem som nekter antipsykotika for forsalg til 5 alternative valg.
Det viser seg at kognitiv terapi har ingen problemer å oppnå større effekt i begynnelsen (2) med mange flere studier enn FHI finner i «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy» (Dalsbø et al., 2019, FHI) for antipsykotika.
Allikevel tilbys alle nevroleptika og nesten alle blir medisinert. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 (3) sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Denne registerstudie beskriver fakta/realitet i Finland. Drastisk reduksjon av nevroleptika bruken gir bedre behandlingsresultater.
Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering.
Didrik Heggdal et al 2016 rapporter i «Basal Exposure Therapy (BET): A New Approach for Treatment-Resistant Patients with Severe and Composite Mental Disorders» lovende resultater med medisinfri behandling for pasienter som ble ansett som behandlingsresistend. I BET får pasientene tilbud om medikamentfri behandling og en eventuell nedtrapping i bruken av medisiner.
Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.
Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»....«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling dvs. recovery orientert kognitiv terapi på gruppenivå gir bedre behandlingsresultater enn medisinering. Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at sammenlikningen var i favør av CT-R «significant benefits for individuals assigned to CT-R compared with standard treatment»...«CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study. «At follow-up after a mean of 4 years and 1 month, the dialog therapy (DT) group had significantly higher scores on the GAF functions (GAF-F) and GAF symptoms (GAF-S) subscales compared to the standard psychiatric treatment (ST) group. Effect sizes (Cohen’s d) were very large, 238 for GAF-S and 241 for GAF-F.» Omregnet til NNT er det omtrent: NNT=1.35 (GAF-S) og 1.35 (GAF-F)
Jan Hammer et al. 2018: Medisinfri etter basal eksponeringsterapi. «De pasientene som i basal eksponeringsterapi valgte å eksponere seg, trappet ned psykofarmakabruken og etter hvert ble medisinfrie, viste ved langtidsoppfølgingen bedre psykososial fungering enn de som fortsatt brukte psykofarmaka.»
Effekten av fysisk aktivitet er dokumentert å være bedre (Gorczynski P, Faulkner, G 2010: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.
Heldigvis finnes det nå mange studier om medisinfri behandling. Her er en lenke med ca. 2 dusin slike studier om effekt av medisinfri behandling.
Ifølge retningslinjene skal alle pasienter behandles med både antipsykotika og psykososial behandling. Den nyeste forskning viser at psyksosial terapi alene er ikke dårligere enn sammen med antipsykotika: Francey et al. 2020 «The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Morrison et al. 2020: «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.» Dermed er antipsykotika ikke nødvendig, sett fra behandlingseffekt.
Bighelli et al. 2024: Cognitive behavioural therapy without medication for schizophrenia «We found that compared to no specific treatment, CBT without antipsychotics may result in a reduction in overall symptoms (at least in the long term) and negative symptoms (e.g. apathy, loss of interest and motivation, lack of concentration). It may also result in better functioning and lower duration of hospital stay in comparison with no specific treatment... We did not find a difference between CBT and antipsychotics in any of the investigated outcomes»
Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern voksenpsykiatri og DPS.
Liu et al. 2024 fant 700 studier i tidsrommet år 2000 til 2024 om psykososiale intervensjoner for tilbakefall forebygging.
PS: Debatten om medisinfri behandling fra 2012 til 2018
McHugh et al. 2013 konkluderer: Aggregation of patient preferences across diverse settings yielded a significant 3-fold preference for psychological treatment.
«En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang. Vi finner gjennomgående at personalet undervurderer hvor belastende og krenkende det kan være å bli utsatt for tvang, og at de kan undervurdere skadevirkningene tvang gir. (Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte. AFI-notat 9/2011)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? konkluderer: 52 av 100 pasienter innlagt i psykiatrisk institusjon ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Andelen som ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud, var høyest blant pasienter innlagt etter tvungen hjemmel og blant pasienter som opplevde dårlig effekt av psykofarmaka.
Innledningen
til rapporten Legemiddelfri
behandling - mitt liv, mitt valg! fra desember 2020. og
beskriver recovery satt som mål i Opptrappingsplanen
og retningslinjene:
«(L)egemiddelfrie
tilbudene har møtt pasienter på et behov som oppleves som viktig,
og som bidrar til større mestring, opplevelse av deltagelse i eget
liv og empowerment. For de som har vært inkludert i tilbudene og
selv har valgt tilbudene, har disse langt på vei svart til
forventningene om å kunne velge bistand som støtter en
hovedstrategi uten bruk av legemidler...»
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».
13,3% av brukerne av nevroleptika beretter om positive og 57,7% av negative erfaringer (Read et al. 2020: Using Open Questions to Understand 650 People’s Experiences With Antipsychotic Drugs)
Standal
et al. 2021: Why
Service Users Choose Medication-Free Psychiatric Treatment (MFT): A
Mixed-Method Study of User Accounts
A majority of
participants reported that MFT was their own desire and stated
reasons that were related to the intended purpose of MFT (78.26%).
Important reasons seem to be the negative effects of medication,
struggle with getting alternatives in ordinary health care, and
medication use conflicting with values, attitudes, and beliefs.
Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice": A qualitative study providing first-person perspectives on medication-free treatment in mental health care. BMC Psychiatry 2020 ;Volum 20.(399) s. 1-11
Standal et al. 2024: Medication-Free Treatment in Mental Health Care How Does It Differ from Traditional Treatment? The findings provide insights into how a medication-free treatment service might work and demonstrate its worth as a viable alternative for people who are not comfortable
Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) 2018: Evaluering av medikamentfrie behandlingsforløp
Evidensgrunnlaget for medikamentfri behandling av psykose: 2018 En litteraturgjennomgang. Simen Helland Moen og Erik Ross
«Det går ikke knirkefritt, dette her» 2019. Miljøterapeuters erfaringer med medikamentfri behandling i psykisk helsevern. Grete Wærness
MEDIKAMENTFRI BEHANDLING. 2019. En kvantitativ kartleggingsstudie fra en DPS i helse Vest. Mari-Ann Holthe Bidtnes
Medikamentfrie sengeposter i psykisk helsevern. 2019. En systematisk gjennomgang av tidligere behandlingsforsøk. Lars Christian Førde Østerby Veileder: Jan Ivar Røssberg
Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling (KBT) 2020: Etablering av legemiddelfrie behandlingstilbud - Alternativer til medikamentell behandling innen psykisk helsevern. Rapport: 1/2020, utgave 1. Legemiddelfri behandling – mitt liv, mitt valg! Bruker Spør Bruker-evaluering av de legemiddelfrie behandlingstilbudene i fire helseregioner.
Medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser 2019. ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET I HELSE BERGEN konkludere at medikamentfrie forløp er mulig å gjennomføre i ordinære psykosepoliklinikker. I følge behandlere går 40 % av forløpene bra, 30 % moderat og 30 % dårlig.
Medikamentfri behandling: Leif Arvid Øvernes på facebook. Er medikamentfri behandling et reelt alternativ i Bergen?
Standal
et al. 2021: Why
Service Users Choose Medication-Free Psychiatric Treatment (MFT): A
Mixed-Method Study of User Accounts
A
majority of participants reported that MFT was their own desire and
stated reasons that were related to the intended purpose of MFT
(78.26%). Important reasons seem to be the negative effects of
medication, struggle with getting alternatives in ordinary health
care, and medication use conflicting with values, attitudes, and
beliefs.
Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice"
Anne Blindheim: "Savner samtalene om medikamenter eller ikke i behandling" brukerundersøkelse av brukere og pårørende (både med og uten medisiner), om blant annet opplevelser med psykisk helsevern, informasjon, mulighet til å velge, forhold til medisiner mm. SLUTTRAPPORT FOR BRUKERUNDERSØKELSE Prosjekt for medikamentfrie behandlingsforløp for psykose 2020. Nesten alle (pasienter) kan fortelle om dårlige erfaringer med psykisk helsevern fra tidligere. En god del melder om vonde hendelser eller vanskelige møter i nyere tid, da som regel i forbindelse med tvangsinnleggelser, men også om en usikkerhet rundt rettigheter og hva som kan utløse tvang i forskjellige former.
Anders Wenneberg: Medisinfri behandling fra innsiden. Tidsskrift for Norsk psykologforening 1.10.2021
Ahus: Forskningsprosjekt i regi av Kristin Heiervang og Kari Standal: The efficacy and effectiveness of medication free treatments of mental illness. Medisinfri behandling i psykisk helsevern (Dagens medisin)
UNN: Medikamentfritt behandlingstilbud - oppdatering «Vi legger også opp til følgeforskning»
FHI rapport ISBN 978-82-8082-948-1 om langtidsbehandling med antipsykotika: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret
Nina Camilla Wergeland et al. 2022: Increased autonomy with capacity-based mental health legislation in Norway: a qualitative study of patient experiences of having come off a community treatment order (Vurdering av samtykkekompetanse bidrar til bedre hjelp)
Beyene et al. 2023: Medication-free mental health treatment: a focus group study of milieu therapeutic settings. A holistic approach is necessary for medication-free treatment to succeed. This requires working together in multidisciplinary teams with a focus on the individual patient.
Standal et al. 2024: Medication-Free Treatment in Mental Health Care How Does It Differ from Traditional Treatment? The findings provide insights into how a medication-free treatment service might work and demonstrate its worth as a viable alternative for people who are not comfortable with the current medication focus of mental health care.
Reitan et al. 2024. Why do patients want medication free treatment for psychosis? An explorative study on reasons for applying to medication free programs
Helse Bergen har mange bidrag:
Sluttrapport Helse Bergen desember 2019: Medikamentfriebehandlingsforløp for personer med psykoselidelser: «Fagfolk var generelt svært positive til både medikamentfri behandling...ved slutten var hele 90 % positive»
Christine Henriksen Ødegaard tar doktorgrad på betydningen av valg, gjennom enkeltintervjuer med brukere, flere fokusgrupper med ansatte, og deltakende observasjon.
Christine skal også gjøre strukturerte intervjuer med behandlere om konkrete erfaringer fra hvert enkelt registrerte medikamentfrie forløp. Sammenfattes med data fra egne kvalitetsregistre. 2023: Medication free treatment for people with psychosis
Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice": A qualitative study providing first-person perspectives on medication-free treatment in mental health care. BMC Psychiatry 2020 ;Volum 20.(399) s. 1-11
Anne Blindheim gjør en utvidet brukerundersøkelse av brukere og pårørende (både med og uten medisiner), om blant annet opplevelser med psykisk helsevern, informasjon, mulighet til å velge, forhold til medisiner mm.
Margrethe Lillegaard evaluerer implementeringen av Illness Management and Recovery (ikke direkte følgeforskning, men viktig i understøttingen av det psykososiale behandlingstilbudet som bygges ut).
Maria Fagerbakke Strømme skal skrive doktorgrad på Non-pharm (NORMENT) studien, som hvor vi blant annet følger medikamentfrie forløp over tid med repeterte målinger og sammenligner med medikamentgrupper fra Bergen psykoseprosjekt. Tittel: Positive og negative konsekvenser av medikamentfri psykosebehandling (Veileder Professor Erik Johnsen?)
Medikamentfri-forskningsprosjekt 27/11/2019. Formål: å vurdere om medikamentfri behandling er et trygt og forsvarlig tilbud. Lysark av Gunnhild Eldhuset Hoprekstad, Psykiater, stipendiat
Christine Henriksen Oedegaard, Ingunn Marie Stadskleiv Engebretsen, Marius Veseth, Anne Blindheim & Brynjulf Stige (2022) Health care workers’ perspectives on the challenges and possibilities of music therapy within medication-free treatment services, Nordic Journal of Music Therapy, DOI: 10.1080/08098131.2022.2115530
Ødegaard, Christine Henriksen 2023-06-20 Medication free treatment for people with psychosis: An explorative study of user perspectives on increased accept and support for patients choosing to discontinue anti-psychotic medication as treatment for psychosis
Ødegaard, et al. 2022: How can we best help this patient? Exploring mental health therapists' reflections on medication-free care for patients with psychosis in Norway
Christine Henriksen Ødegaard 2023. Medication free treatment for people with psychosis: An explorative study of user perspectives on increased accept and support for patients choosing to discontinue anti-psychotic medication as treatment for psychosis
NonPharma studien: Non-Pharmacological Treatment of Psychosis, planlagt ferdig 30.6.2023
Oversikt over forskning på medisinfrie tilbud i Norge utarbeidet av Elisabeth Klæbo Reitan.
Etter at psykiatrisk praksis har sabotert å utvikle og praktisere alternativer har ca. 60 medikamentfrie senger av ca. 3500 blitt pålagt av Helseminsiteren i tråd med «pasientenes helsetjeneste». Det ble møtt med vettløs polemikk av Tor Larsen som betegnet det som «gigantisk feilgrep» og Jan Ivar Røssbergs påstand at medisinfri behandling er uetisk. Den psykiatrike maktelite førte et korstog mot medisinfrie behandlingsenheter.
Følgeforskning har vist at medisinfrie enheter er en suksess både fra pasientenes og behandlerens perspektiv og for pasienters helse. Da en medisinfri behandlingsenhet ble opprettet i Ahus ønsket 97% av personalet å være med. I Helse Bergen var 90% av behandlere positiv til medisinfri behandling.
Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottagelig for ny informasjon og fremskritt?
15.07.2021: Nektelse av feilretting: FHIs rapport «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika»
05.07.2021: Valgfri medisinfri behandling er framtiden for hele psykisk helsevern
30.06.2021: Psykiaternes polemikk mot BET som har behandlet «behandlingsresistente» pasienter med god resultat
23.06.2021: FHI legitimerer overmedisinering gjennom dårlige råd uten vitenskapelig evidens om tvangsmedisinering
10.05.2021: Hvordan realisere visjonen om menneskerettigheter i psykiatrien? Kan psykologer hjelpe?
02.05.2021: Hva kan psykologer bidra til å realisere visjonen om menneskerettigheter i psykiatrien?
23.04.2021: Npf trenger et kunnskapsløft: World Psychiatric Association anbefaler WHO’s QualityRights Initiative for reduksjon av tvang
08.04.2021: Hva dokumenterer 20 års forskning med 2000 studier om medisinfri behandling? (med tabell)
07.04.2021: Feilretting: FHIs rapport «Psykososial behandling med eller uten bruk av antipsykotika
14.03.2021: Kunnskapsløft: Psykososial behandling påbudt i retningslinjene
11,03,2021: Pasientperspektiv på «Klinisk psykiatrisk behandling – med eller uten medikamenter?
01.03.2021: Sensasjonell studie: Psykososial behandling ikke dårligere enn psykososial behandling med nevroleptika
27.07.2020: Npfs råd for nedtrapping legitimerer overmedisinering og en folkehelsekatastrofe
27.02.2020: Npfs råd for nedtrapping legitimerer overmedisinering og folkehelsekatastrofe
24.01.2020: Forskningen på medisinfri behandling trenger et åpent sinn for revolusjonære helsefremmede forandringer
04.10.2019: Tusen takk for undersøkelsen "Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene?"
22.02.2019: Faktasjekk av «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak»
21.11.2018: Faktasjekk av Røssbergs korstog mot medisinfri behandling
10.06.2018: Til Psykologforening, SEPREP, Seksjon for behandlingsforskning (SEB), Norsk Forening for Kognitiv Terapi: Psykososial terapi i langtids- og recovery perspektiv
22.05.2018: Tor K. Larsen feilinformerer: Tilbudet i psykiatrien trenger et paradigmeskifte for å møte pasientenes behov
21.05.2018: Tilbudet i psykiatrien trenger et løft for å møte pasientenes behov
11.05.2018: FHI trenger et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg
28.04.2018: Dagens Medisin Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen?
06.02.2018: Hvorfor lukker Helse Møre og Romsdal mulighet for et paradigmeskifte som på sikt realiserer recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler? (Sykehuset Innlandet)
01.02.2018: Lysark: Burde alle pasienter få selv bestemme om å få medisinfri behandling?
26.01.2018: Kunnskapsgrunnlag: Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens for langtidsmedisinering
17.12.2017: Pasientperspektiv på "Medisinfrie tilbud: Negative effekter av psykoterapi"
Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)
Mai 2017. Professor, dr.med. Peter C. Gøtzsche: Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes
04.05.2017: Pakkeforløp: Legg vekk diagnosene og åpen for medisinfri behandling
08.04.2017: Medisinfri behandling: Psykiatriens museumvoktere gjør en konflikt i psykiatrien synlig
Legetidsskriftet 13. mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)
22.01.2017: Pasientperspektiv på medikamentfri behandling: kunnskap om evidens og menneskerettigheter
Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)
04.07.2016: Andreassen: Menneskeretts- og evidensbasert perspektiv på medisinfrie tilbud med mål «recovery» (tilfriskning/bedring)
16.06.2016: Røssberg: Menneskeretts- og evidensbasert perspektiv på medisinfrie tilbud med mål «recovery»
21.09.2015: Lars Olle Engaas: Støtteorganisasjonene har lenge arbeidet for at det må etableres medikamentfrie behandlingstilbud, (m)en psykiatrien er allmektig.
03.09.2015: Evidensbasert psykiatri viser at medisinfrie alternativer er veldig helsefremmende og nødvendig
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Is it possible to enforce access to information in Bavaria? http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel? http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
Oppfølging:
Haram 2021: Dialogue Therapy and Standard Psychiatric Treatment in Psychosis Psychological Aspects, Treatment and Outcome GAF-S 2.38 NNT > 1.5
Tidsskr Nor Legeforen 2018 DOI: 10.4045/tidsskr.17.0811 Medisinfri etter basal eksponeringsterapi
Vol 55, nummer 1, 2018, side 46. Tafatt fra Norsk psykologforening. Heidi Gjerde, fagrådgiver og psykolog. Psykologforeningen må stå på barrikadene for medikamentfrie behandlingstilbud.
Anthonie Opsahl Schnell 2017: Når medisinene kommer i veien — opplevelser og erfaring med medikamentell behandling av psykisk lidelse
01.08.2016 Einar Plyhn i Dagens Medisin PDF Einar Plyhn – Uetterrettelig om medikamentfri behandling
Økonomiske konsekvenser av nåværende behandlingsparadigme: I år 2012 var det «8399 individuals with schizophrenia». Samlete kostnader var NOK 7 913 534 423.- (Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. October 2015 Schizophrenia Bulle tin DOI: 10.1093/schbul/sbv141). Ville halvering av antipsykorika bruk forbedre pasientenes helse og halvere kostnadene?
Saksnr. 2016/1914 Medisinfrie tilbud. Helse- og omsorgsdepartementet
Referanser:
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert
Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/
Tomi
Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018: The family-oriented open
dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis:
Nineteen–year outcomes. Psychiatry
Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175:
https://authors.elsevier.com/a/1XmgRbZg70VfA
Dialogical_practice_is_effektive.png
Open_dialogue_why_effective.png
Open-Svedberg.gif
medisinfri-behandling.gif
medisinfri-medisinering.gif
medisinfri-nasjonal.gif
kritikk_antipsykotika.gif