Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 4.5.2017

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Åpent brev til Helsedirektoratets arbeidsgruppe «Pakkeforløp for psykisk helse og rus"

Pakkeforløp: Legg vekk diagnosene og åpen for medisinfri behandling

Det refereres til Helsedirektoratets side «Pakkeforløp for psykisk helse og rus" som inviterer med «VI ØNSKER Å HØRE DIN MENING».

Pakkeforløp skal bidra til pasientens helsetjeneste gjennom økt brukermedvirking, bedre samhandling og likeverdig behandling. Forløpene skal gi pasienten innflytelse på behandlingsvalg, og sikre pårørende den hjelpen og støtten de trenger.

Det skal her først tas opp spørsmål som så besvares på basis av evidensbasert forskning, som er grunnlag for forslag. Motstanden mot medisinfri behandling belyses fra nyere forskningsresultater.

Spørsmål er:

• Hvor reliabel og valid er diagnoser om psykoser?

• Hvor stor er korttids- og langtidseffekt av antipsykotika?

• Er medisinfri behandling for psykoser faglig forsvarlig?

Den forskning som følger nedenfor kan sammenfattes slik:

• Psykiatriske diagnoser som f. eks, schizofreni er hverken reliabel eller valid (1)

• Korttidseffekten for symtomlette etter Paulsrud-utvalget er at «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».

• Langtidseffekt av vedlikeholdsbehandling svekker recovery veldig (3, 5,6,7,8)

• Kognitiv terapi for schizofreni har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem (referanse A: Konferansen på Litteraturhuset 8. februar 2017, Whitaker 2011, Klingberg et al. 2012, Morrison et al. 2012, BPS 2014, Torgalsbøen 2016)

Den evidensbaserte anbefaling er derfor: Legg vekk psykiatriske diagnoser og åpen opp for medisinfrie behandlingsforløp. Gi valgfrihet og bannlys tvang.

Diagnostisering har en lang tradisjon, men det har kommet stadig mer kritikk mot nytten av diagnostisering. Rosenhahn eksperimentet viser at psykiatriske diagnoser er ikke reliable. Professor Sami Timimi har undersøkt om det finnes evidens at diagnoser hjelper og kommet til at diagnostisering burde legges bort, da det ikke er tilstrekkelig evidens at det hjelper (1). Derfor er erfaringene fra somatikken med sikker diagnose ikke overførbart.

Det er blitt mainstream å gå bort fra fokus på symptomer og over til recovery. Utgangspunkt er ikke lengre hva som er galt med pasienten (diagnose) men pasientens ressurser og ønsker og hvordan tilfriskning kan oppnås. At langtidsbruk av antipsykotika svekker recovery er blitt akseptert av ledende forskere. Mye tyder på et paradigmeskifte (2, 3, 5, 6). Dette må også føre til en oppdatering av nasjonale retningslinjer f. eks. for psykosebehandling for å bli forsvarlig iht. nyere forskning.

Motstanden mot medisinfri behandling er kunnskapsresistent på 3 punkter:

1. Det påstås at «det store flertallet av pasientene har nytte» (symptomlindring) men det kvantifiseres ikke. At bare et mindretall «oppnår bedring» (NNT=5-10) underslås. Recovery perspektiv mangler.

2. Svekking av recovery ved langtidsbruk an antipsykotika ignoreres og sees bort ifra.

3. Dokumentasjon av evidens for medisinfri behandling ignoreres.

Fagansvarlig har ikke deltatt i noen konservative psykiaternes korstog mot opprettelsen av noen få medisinfri behandlingsplasser, men er ansvarlig for retningslinjene for psykoselidelser tar ikke tilstrekkelig hensyn til svekking av recovery ved vedlikeholdsbehandling. Dette er spesiell problematisk for planlagte pakker «tvang rus» og tvang PHV» som strater sent 2017 og begynnelsen 2018.

Som et ledd i gjennomføringen av pasientenes helsetjeneste har Helsedepartementet gitt et oppdrag for «Medikamentfri behandling for psykisk syke i alle helseregioner».

Norsk psykiatrisk forening har ikke tatt stilling men konservative psykiaterne har kritisert tilbudet som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentelt. Dette synliggjør en konflikt i psykiatrien (2: Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening: «Diskusjonen handler om hva psykiatri er – og hva det bør være»). Det er ikke mellom hele psykiatrien og myndighetene. Røssberg og co. påstår: «Tiltaket er i ferd med å bli en parodi, da det er stor variasjon i hva folk ønsker og ingen krav til vitenskapelig begrunnelse. Hvert enkelt helseforetak oppretter nå sin versjon av et medikamentfritt tilbud.» Antipsykotika betegnes som effektiv behandling som reduserer selvmordsfare og fører til lavere dødelighet. «Det store flertallet av pasientene har nytte av antipsykotika fordi det bidrar til å gi symptomlette og bedre funksjonsevne.» Men hvor mye hjelper antipsykotika på lang sikt?

Vitenskapsjournalisten Robert Whitaker skriver om medisinfri behandling som «dør til revolusjon»: The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open (3).

Påstandene om effekt for et flertall har ingen støtte i forskning. Tvert imot svekker langvarig bruk av antipsykotika recovery betydelig. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke å bli tvunget til å bli medikamentslaver (6, 8). Gøtzsche konkluderer i «Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse» 2015 at tvangsbehandling bør forbys.

Røssberg, Andreassen og Ilner har fått men valgte å ignore denne informasjon. Er her kunnskapsresistent museumsvoktere av psykiatrien på krigsstein?

Pasienter møter følgende virkelighet:

• mange blir ikke frisk selv etter mange års medisinering

• faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. (Menn lever 27 og kvinner 24 år mindre ved Sandviken sykehus). Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. (Responding to the Catastrophic Reduction of Psychiatric Patients’ Life Expectancy, blir keynote på WPA XVII World Congress of Psychiatry Berlin 2017)

• «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» (Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring). «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (4: Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)

• tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

• «Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (4: Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)

• I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. «De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien» (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017)

• ca. to tredjedeler av pasientene klager på tvangsvedtak

• det finnes få alternativer: hovedsakelig valg mellom å ta medisin frivillig eller bli tvangsmedisinert

• tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16) når det gjelder beltelegging

Har pasientene en annen forståelse av effektiv behandling enn psykiaterne? Fra et pasientsynsvinkel er følgende forskning oppklarende:

• Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Paulsrud utvalgets konklusjoner er:

  • Kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».

  • Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.»

  • Leucht et al. 2009 har funnet at effekten er NNT=6 (Molecular Psychiatry (2009) 14, 429–447. How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials).

  • Tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) brukes stadig mer. Ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus.

  • Åpenbart må tvangsmedisinering pga, mangel på høy sannsynlighet forbys som Ketil Lund foreslår. «Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.»

  • Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke rene placebogrupper uten medisin, men placebogruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer. Derfor er disse studiene ikke reelle. Bola et al. 2011 (Cochrane.org) fant bare få studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Resultatet ble at det er for få studier for å dra konklusjoner.

  • TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) rapporterer i studien Bjornestad, Jone et al. 2017 "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users": "(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)".

  • Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...»

  • Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke en ren placebogruppe uten medisin, men placebogruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer (Cochrane.org 2011). Derfor er disse studiene ikke reelle. Dermed blir Paulsruds utvalgets påståtte lave positive behandlingseffekter enda lavere muligens nullet ut. 

• Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry (deltagende er bl. a. Prof Peter Gøtzsche (8, 9), Professor Sami Timimi, Robert Whitaker) opprettet 2014 med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene:

  • Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.»

  • Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (5) dvs. etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika.

  • Ifølge Regitze Sølling Wils et al 2017 oppnår 37 % av pasienter beskjeftigelse etter 10 år uten antipsykotika mens det er 16% som tar antipsykotika. Det er en kohortstudie.

  • «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca. 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (5, 10).

  • Det underkommuniseres at ca. 60% av schizofreni pasienter kan oppnå bedring og recovery uten antipsykotika.

• Antipsykotika ble i 50 årene ansett å innlede en revolusjon i psykiatrien som penecellin gjorde i medisinen. 29.12.2015 oppsummerer vitenskapsjournalist Robert Whitaker 60 års forskning om antipsykotika basert på en ny studie av Nancy Sohler et al. 2016 slik: «Psychiatry’s Evidence Base For Antipsychotics Comes Crashing to the Ground.»

• Nancy Sohler et al. skriver 2016: «For many years, this (...)clinicians’ belief in the need for long-term use of antipsychotic medications strong (Lehmann, 1966) that it has been impossible to design a sound observational study to address the question of efficacy or harm ... (O)ur study also could not conclusively evaluate whether long-term antipsychotic medication treatment results in better outcomes on average. We believe the pervasive acceptance of this treatment modality has hindered rigorous scientific inquiry that is necessary to ensure evidence-based psychiatric care is being offered.» Troen var så stor at evidensen for vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika mangler.

• 5 FN komiteer har kritisert at Norge har krenket sine folkerettslige forpliktelser med det høyeste bruk av tvang i Europa.

• Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez uttalte 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»

• The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32).

• UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization expressing “grave concern”, ref. UA Norway 1/2017 (11). Brevet er veldig sterkt på den øyeblikkelige plikten til å "avbryte disse praksisene" pga. konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og konvensjonen mot tortur (TK), i tillegg til CRPD selv. Det er viktig som en utvikling mot effektive rettsmidler, samt at det styrker tolkningen av SP, ØSK og TK i tråd med CRPD.

  • Artikkelen «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» i Tidsskrift Norske Legeforening Nr. 6, 28. februar 2017 inneholder ikke forskningsmessig dokumentasjon som tilsier at nytten av tvangsmedisinering er så stor at denne «absolute ban» kan overstyres.

  • Hvorfor fortsetter tvangsmedisinering for pasienter som gir uttrykk for at det opplevelses som «forferdelig», «grusomt», og «tortur»? (Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur 7.-9. september 2015)

  • I Island ble beltesengene av psykiater Helgi Tómasson avskaffet i 1933 (pga. «vold avler vold» Tidsskr Nor Legeforen No. 13, 1. juli 2011 131:1316-8). Suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5, 5timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?

• 15 år med intensjoner og handlingsprogrammer å redusere tvang mislyktes. Det finnes erfaringer med at tvangsbehandling ble forbudt: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Så det er mulig å forby tvangsmedisinering. Dermed er psykiatrien nødt til å opprette medisinfri behandling for pasienter som nekter å ta medisiner.

Museumsvokterne opprettholder gamle myter og ignorer ny kunnskap og forskning angående langtidsvirkningene av antipsykotika. Det er feil at det store flertall har nytte angående bedre funksjonsevne. Tvert imot svekker langvarig bruk av antipsykotika recovery betydelig. Der er uforståelig at Open dialog metoden med drastisk mindre antipsykotika, men 80% recovery avvises til fordel for tradisjonell medisinering med "(b)etween 9 and 21% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)" se artikel av TIPS (Tidlig intervensjon ved psykose) "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users".

Morrison et al. 2012 konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med antipsykotika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009. Dette illustrerer Klingbergs poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem (8)

Røssberg og de andre museumsvoktere har fått mesteparten av denne informasjon før men fortsetter sitt korstog.

I konferansen 8.2.17 «Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? kom tydelig fram at en kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis er mulig og nødvendig.

Anne-Kari Torgalsbøen skriver at brukermedvirkning forutsetter valgfrihet: Motstanden knyttet til medisinfrie alternativer i behandlingen av psykoselidelser fremstår som et gufs fra den paternalistiske psykiatri – en tid verken pasienter eller fagfolk ønsker seg tilbake til.

Svar 16.5.2017 fra Helsedirektoratet: «Tusen takk for innspill. Vi tar det med oss i videre arbeid.»

Oppfølging:

• Peter C. Gøtzsche. Professor, dr.med. Det Nordiske Cochrane Center Rigshospitalet, København: Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes

• Marianne Mjaaland: Psykiatriske «pakkeforløp» i tåken: https://morgenbladet.no/ideer/2017/09/psykiatriske-pakkeforlop-i-taken

• UNN topp sier opp – Pakkeforløpene var dråpen som fikk det til å renne over

Referanse A: Artikler med støtte til medisinfri behandling;

• Konferansen på Litteraturhuset 8. februar 2017 kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis

• Robert Whitaker. Cognitive Therapy (CT) Found Effective in Unmedicated Psychotic Patients. Schizophrenia patients off meds respond well to CT https://www.psychologytoday.com/blog/mad-in-america/201112/cognitive-therapy-found-effective-in-unmedicated-psychotic-patients-and (ref. Morrison AP et al. 2012)

• Klingberg S, Wittorf A. Evidence­based psychotherapy for schizophrenic psychosis. Nervenarzt 2012; 83: 907-918. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22733380

• Morrison AP, Hutton P, Wardle M et al. Psychological Medicine. Volume 42, Issue 5 May 2012, pp. 1049-1056. Cognitive therapy for people with a schizophrenia spectrum diagnosis not taking antipsychotic medication: an exploratory trial. Psychol Med 2012; 42: 1049 – 56
  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21914252?dopt=Abstract

• The British Psychological Society (BPS) 2014: Understanding psychosis and schizophrenia. Psychological therapies – talking treatments such as Cognitive Behaviour Therapy (CBT) – are very helpful for many people. In the UK, the National Institute for Health and Care Excellence recommends that everyone with a diagnosis of psychosis or schizophrenia should be offered talking therapy. However most people are currently unable to access it and we regard this situation as scandalous.

• Anne-Kari Torgalsbøen: Brukermedvirkning forutsetter valgfrihet: Motstanden knyttet til medisinfrie alternativer i behandlingen av psykoselidelser fremstår som et gufs fra den paternalistiske psykiatri – en tid verken pasienter eller fagfolk ønsker seg tilbake til. http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=468633&a=4 (Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Torgalsbøen A.K. & Rund, B.R. (2010), Torgalsbøen, A.K. (2012) )

• PsychRights.org har samlet mer enn 40 artikler om «Effective Non-Neuroleptic Treatment»: http://psychrights.org/research/Digest/Effective/effective.htm

• Åpent brev til Helsedirektoratet: Medikamentfri behandling som avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://wkeim.bplaced.net/files/antipsykotika.html (ref. Lepping P et al. 2011, Hopper K. et al 2007, Lambert MJ 2010, Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Wunderink L et al 2013, Klingberg et al. 2012)

Referanser med studier som benyttes i parentes:

1. Sami Timimi. International Journal of Clinical and Health Psychology. Volume 14, Issue 3, September–December 2014, Pages 208–215 No more psychiatric labels: Why formal psychiatric diagnostic systems should be abolished. https://doi.org/10.1016/j.ijchp.2014.03.004

2. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 6, 21. mars 2017. Psykiatriens indre konflikter eksponert: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være. http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (ref. Morrison AP et al. 2012, Leucht S. et al. 2009)

3. Robert Whitaker. The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment (pdf) https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/

4. Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf

5. Robert Whitaker. Rethinking Antipsychotics. This is a video that shows Robert Whitaker’s talk and pdf file of his overheads at the House of Literature the 8’th of february 2017. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? http://www.stiftelsenhumania.no/2017/02/20/rethinking-antipsychotics-robert-whitaker/

6. Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care https://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/ (ref. Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Jaakko Seikkul et al. 2011,)

7. Sami Timimi: Tidsskrift for Den norske legeforening. The option of drug-free/drug withdrawal is the minimum. Neuroleptics are highly toxic drugs that cause a variety of physical harms, many of them permanent. http://tidsskriftet.no/comment-view/11126 (ref. Lepping P et al. 2011, Hopper K. et al 2007, Lambert MJ 2010, Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Wunderink L et al 2013, Klingberg et al. 2012)

8. Does long term use of psychiatric drugs cause more harm than good?
   Yes - Peter C Gøtzsche:
   Psychiatric drugs are responsible for the deaths of more than half a million people aged 65 and older each year in the Western world, as I show below. Their benefits would need to be colossal to justify this, but they are minimal. Overstated benefits and understated deaths https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4707562/

9. Prof Peter Gøtzsche: ‘Psychiatric drugs… third major killer after heart disease and cancer’ http://cepuk.org/2015/09/15/daily-mail-psychiatric-drugs-third-major-killer-heart-disease-cancer-says-prof-peter-gotzsche/

10. Jaakko Seikkula , Birgitta Alakare & Jukka Aaltonen.Journal. Psychosis> Psychological, Social and Integrative Approaches. Volume 3, 2011 - Issue 3 The Comprehensive Open-Dialogue Approach in Western Lapland: II. Long-term stability of acute psychosis outcomes in advanced community care http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2011.595819

11. UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

Open dialogue: Jaakko Seikkula - 7 Principles of Open Dialogue - DK 3 - Roskilde- August 29, 2014:

Results of long-term use of antipsychotic drugs: