Emne: Åpner Medikamentfritt behandlingstilbud et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år kan reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler?

Fra: Walter Keim <walter.keim@gmail.com>

Dato: 17.01.2018

Til: Helsedepartementet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, OUS Seksjon for behandlingsforskning [tilføyet]
Kopi: Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, publisert sterk redigert i Dagens medisin 28.4.18, Npf, TIPS, NORMENT UiO

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd halveres og recovery mangedobles?

Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har jobbet siden 2011 for medisinfrie tilbud. I oppdragsbrevet 19.3.2010 til helseforetakene ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud». Dette ble ignorert av psykiatrien. Derfor ga Helse- og omsorgsdepartementet i brev til de regionale helseforetakene (RHF) den 26.11 2015 Helse- og omsorgsdepartementet frist til 1.juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling/nedtrapping av medikamentell behandling. Ingen av helseforetakene klarte det innen fristen. Men nå i 2018 har i alle helseregioner kommet tilbud på plass f. eks. Tromsø, Ahus, Lovisenberg DPS, Vestre Viken, Bergen, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet Sykehus.

Det har fra flere blitt stilt spørsmål om medisinfrie avdelinger er faglig forsvarlig. Jeg har tatt opp med både Jan Ivar Røssberg og Tor K. Larsen spørsmålet om faglig forsvarlighet og tilføyet pasientperspektivet i bidragene til Dagens medisin «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (1), «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (2) og i Legetidsskriftet om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (3). Debatten var til dels ideologisk preget. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev bidraget «Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være» (4). Professor Sami Timimi og professor Peter Gøtzsche (Aftenposten 27.jun.2016 ) pekte på evidens for medisinfri behandling («Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes»). DPS Lister, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Innlandet lytter til kritikken med ikke å tilby medisinfri til diagnosene psykose/schizofreni.

Det finnes ingen evidens for langtidsbehandling etter 3 år. "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose" (Weinmann et al. 2010). Lav symptomletteeffekt, ingen evidens for langtidseffekt, bivirkningene, omfang av negative virkninger, kritikk av studiene støtter et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid gir vesentlig bedre resultater. Open dialogue behandler 83% av pasientene medisinfri i et langtidsperspektiv og oppnår at pasienter med diagnose schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobles fra mindre enn 20 til 80%.(5). Åpner det døren til et paradigmeskifte? (6). Derfor ble Npf. TIPS, NORMENT UiO oppfordret å forske på disse gode behandlingsresultatene (5). [Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling etter 19 år halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. (8)]

Det ble opprettet ca. 52 øremerka senger for medikamentfri behandling blant ca. 4000 heldøgnsplasser (SSB: Tabell 2) tilsammen i psykisk helsevern voksenpsykiatri og DPS. Omtrent halvparten brukes for diagnosen schizofreni og psykoser (SINTEF A26086, ISBN 978-82-14-05679-2), dvs. ca. 2,5 % av disse sengene er reservert for medisinfri. Mange blir allerede behandlet medikamentfri og 52 senger løfter andelen pasienter med medikamentfri behandling med bare 2.5 % på nasjonalt nivå. Hvorfor er da motstanden så stor?

[Innledningen til rapporten Legemiddelfri behandling - mitt liv, mitt valg! fra desember 2020. og beskriver recovery satt som mål i Opptrappingsplanen og retningslinjene:
«(L)egemiddelfrie tilbudene har møtt pasienter på et behov som oppleves som viktig, og som bidrar til større mestring, opplevelse av deltagelse i eget liv og empowerment. For de som har vært inkludert i tilbudene og selv har valgt tilbudene, har disse langt på vei svart til forventningene om å kunne velge bistand som støtter en hovedstrategi uten bruk av legemidler...» ]

Hvorfor er motstanderne av medisinfri behandling så lite interessert i gode behandlingsresultater og mottagelig for ny informasjon og fremskritt?

Jeg setter pris på at det følger forskning og evaluering med opprettelse av medikamentfritt behandlingstilbud. [Npf, TIPS, NORMENT UiO oppfordres å støtte denne forskningen.]

Ifølge Leucht et al 2009 oppnåes minst 20 - 30% av psykotiske symptomer for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Det er verd å legge merke til at placebo, pasientens ibuende evne for tilfrisking er mer effektiv dvs. nesten hver 4. pasient oppnår bedring. For akutt psykose er det ifølge Leucht et al. 2017 «god respons» for 23% minus 14% lik 9%. Allikevel blir nesten alle med schizofreni diagnose medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det er etterhvert mange forskere som peker på lavere doser ("Rethinking Antipsychotics": Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders) og medisinering over kortere tid av færre pasienter med schizofreni diagnose som et forbedringspotensial. Spørsmål er da hvilket nivå er optimal og for å sette saken på spissen: hva skjer uten å gi medisiner?

[Psykologiske intervensjoner i tillegg til medisin har «signifikant effekt: Irene Bighelli et al., 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «With 40 CBT studies, ... We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence....In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3,8), depending on the control condition.»]

Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent:

Her er en lenke med ca. 2 dusin slike studier om effekt av medisinfri behandling (7).

Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til Open dialogue sine gode behandlingsresultater, dvs. at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel (5).

Kan disse spektakulær gode behandlingsresultatene forklares med?:

Opprettelsen av medikamentfritt tilbud ønskes velkommen. Det åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse.

[Jeg håper Npf, TIPS, NORMENT UiO ser poenget.

Ifølge retningslinjene skal alle pasienter behandles med både antipsykotika og psykososial behandling. Den nyeste forskning viser at psyksosial terapi alene er ikke dårligere enn sammen med antipsykotika: Francey et al. 2020 «The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Morrison et al. 2020: «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.» Dermed er antipsykotika ikke nødvendig, sett fra behandlingseffekt.]

Med vennlig hilsen

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni
per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel?
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling,
menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html

Oppfølging:

Resultat:Følgeforskning medisinfrie enheter

Psykiaternes reaksjon

Etter at psykiatrisk praksis har sabotert å utvikle og praktisere alternativer har ca. 60 medikamentfrie senger av ca. 3500 blitt pålagt av Helseminsiteren i tråd med «pasientenes helsetjeneste». Det ble møtt med vettløs polemikk av Tor Larsen som betegnet det som «gigantisk feilgrep» og Jan Ivar Røssbergs påstand at medisinfri behandling er uetisk. Den psykiatrike maktelite førte et korstog mot medisinfrie behandlingsenheter.

Følgeforskning har vist at medisinfrie enheter er en suksess både fra pasientenes og behandlerens perspektiv og for pasienters helse. Da en medisinfri behandlingsenhet ble opprettet i Ahus ønsket 97% av personalet å være med. I Helse Bergen var 90% av behandlere positiv til medisinfri behandling.

Oppfølging: (short URL: https://bit.ly/2Eo1osN )

Referanser:

  1. Walter Keim. Dagens medisin 4.8.2016: «Realitetsfjernt om medikamentfri behandling» (med alle lenker)

  2. Walter Keim. Dagens medisin 24.9.2017: «Langvarig bruk av antipsykotika reduserer tilfriskning for mange» (dvs. ca. 40%) (med alle lenker)

  3. Walter Keim. Legetidsskriftet mars 2017 om: "Effekten av vedlikeholdsmedisinering" i et langtidsperspektiv (med alle lenker)

  4. Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad, skrev 21. mars 2017: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert (svar)

  5. Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel?: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html

  6. The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/

  7. Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html

  8. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018: The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen–year outcomes. Psychiatry Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175 https://authors.elsevier.com/a/1XmgRbZg70VfA


Dialogical_practice_is_effektive.png


Open_dialogue_why_effective.png


Open-Svedberg.gif


medisinfri-medisinering.gif


medisinfri-nasjonal.gif


kritikk_antipsykotika.gif