[Tilrettevisning] [Øya helsehus] [Varsling] [Ytringsfrihet] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [AMU] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Homepage privat] [netizen]
”Ytringsfriheten
er en grunnleggende menneskerettighet som hviler på tungtveiende
hensyn til samfunnet og den enkelte. Statsansatte omfattes av den
samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger,
jf. Grunnloven § 100." "Statsansatte må kunne varsle
om kritikkverdige forhold i forvaltningen"
FAD: "Etiske retningslinjer for
statstjenesten"
Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet.
Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne
hverandre.
Det enkleste er å forby det vi ikke liker.
H.M.
Kongens nyttårstale 2008
Trondheim 3.1.2009
Tilsvar protokollen datert 9. desember 2008 (Sak 2008/1352), for møte 9.12.08 angående oppfølging av tilrettevisningen som det refereres til.
Varslingene 27.11.07 (sak/dok nr. 2007/4502-1)2 og 14.12.08 (sak/dok nr. 2006/3095-6) om behov for oppdatering av leiekostnader for Øya helsehus ble av HiST besvart med å forsvare feilbudsjetterte leiekostnadene for Øya helsehus i HS -sak: 66/07 (leie ca. 1300.- kr/m2/år) med å nekte det grunnlovsfestete menneskerett innsyn i leiekostnader Øya helsehus 15.1.08 (sak/dok nr. 2006/3095-5)3, dvs. det ble ikke opplyst om leiekontrakten signert 14.7.06 (sak/dok nr. 2006/3310-1)4, som jeg fant selv 19.09.08. På basis av NTNUs beregninger (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11) ble departementet informert om at finansieringen av ny campus med nåværende husleie rakk bare over ca. halvparten av nytt areal (HiST sak/dok nr. 2006/3095-11 vedlegg 1). Det hjalp ikke at jeg skrev om en ørkenvandring med fata morgana 19.2.08 i Universitetsavisa. Kunnskapsdepartementet underkjente planene og stoppet campsprosjektet 2.12.08 (HiST Sak/Dok nr. 2007/3610-24). Husleien ble 2001.- kr/m2/år(G) og NTNU ønsker nedsettelse til 1800.- kr./m2/år. Tilsvaret til tilrettevisning 3.7.08 (sak/dok. nr. 2008/1352-4) og brevet 6.2.08 (sak/dok nr. 2008/1642-1)1 varsler også om uforsvarlig saksbehandling i kjølvannet av arbeidsmiljøundersøkelsen som viste at mindre enn halvparten av ansatte mente den sentrale ledelsen gjør en god eller veldig god jobb. Riksrevisjonen har i mange år forsøkt å hjelpe HiST (f. eks. 2004/2005) med regnskapet og har også planlagt å møte opp i Høgskolemøte 18.6.09.
"Tar jeg noen risiko ved å varsle? Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler er forbudt, jfr. aml. § 2-5 nr. 1." (HS-V-056/2008, 27.11.08). Beskyttelsen består bl. a. i at arbeidsgiveren har bevisbyrden ved reaksjoner mot arbeidstakeren som varslet.
Jeg kan ikke se at HiST har dokumentert sine påstander i møte 9.12.08 slik at det kan utelukkes at det foreligger gjengjeldelse.
Jeg har stilt som lytter i møte 8.12.2008 og reservert meg mot å underskrive møteprotokollen datert 9.12.08. Om Per Rygg og dekanen har underskrevet protokollen er ukjent for meg.
Ut fra forutsetningene for møtet finner jeg det merkelig å bli sitert med "Keim (...) ville komme med et skriftlig tilsvar". Videre er saksforhold rundt grunnlov § 100 og e-post brev angående feil adresse oppgitt i Aksess ikke med.
Møtet 9.12.08 bestod i opplesning av en tekst og varte i ca. 15 minutter, da det ble forventet at den restlige tiden skulle brukes "at jeg sier noe". Hvor er respekten av forutsetningene for møtet?
Det ble uttrykt frustrasjon over at grl. § 100 er så mange ganger gjentatt. Jeg er fornøyd at både rektor, prorektor, høgskoledirektør og ofte en divisjonsdirektør er på fordeleren i ePhorte. Derfor kan en løsning være at dekanen selv sørger for å bli tatt av denne fordeleren.
Jeg har forståelse for at utfordringen i St.meld. nr. 26 (2003-2004) at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte» er for stor og en veldig krevende omstillingen som er veldig vanskelig. Er dette en kulturkonflikt mellom vanen å følge gammel rett og ny norsk rett? Jeg har - på basis av at ytringsfrihet tradisjonelt har vært veldig viktig,A,B,C,D,E - vært med på kulturrevolusjonen å innføre offentlighetslov i den tyske føderale forvaltningJ,K,L,M,N og vet derfor at slike forandringer er veldig krevende, skaper store konflikter og trenger mange innfallsvinkler.
Jeg finner det positiv at høgskoledirektøren skriver 2.12.08 (Sak 2007/4502): "(M)in etterlysning av ... grunnlovens paragraf 100 om ytringsfriheten, er etter høgskoledirektørens vurdering et interessant innspill hvordan saksforholdet (varsling) skal omtales." Jeg ville sette pris på at dette positive innslag også kommer med lengre nede i organisasjonen. Å vekke irritasjon og å bli upopulær pga. 4 måneders skriving om ytringsfrihet er helt greit fra min synsvinkel, da det er en veldig god sak å styrke ytringsfriheten spesielt tatt i betraktning den øredøvende taushet (vedlegg I) som var dominerende så langt.
Jeg ville sette pris på at høgskoledirektørens syn blir mer kjent i organisasjonen for at det kan vurderes seriøst at grl. § 100 etterleves i framtiden. Da ville det ikke være noe grunn til å nevne den i framtiden.
Da mine skriv skjemmes av mange paragrafer setter jeg pris på at artikkel "HiST fortjener strykkarakter" i Under Dusken omhandler temaet uten å nevne paragrafer. Hva med å lese denne artikkelen isteden?
Når det gjelder innsyn i leiekostnader og inventarkostnader Øya helsehus så hadde jeg foretrukket at det trengtes bare et skriv (f. eks. 27.11.07 sak/dok nr. 2007/4502-12 for husleie og klage 3.7.08 sak/dok nr: 2007/4502-9 for inventar) for å få tak i disse opplysningene. Mitt råd november 2007 var at HiST legger seg flat og gjør tilgjengelig at som er i arkivene. At det grunnlovsfestete menneskerett ble krenket gang på gang er totalt uforståelig for meg, da kostnadene kommer fram allikevel på tross av endeløse nytteløse nektelser av innsyn som bare skaper HiST og søkeren unødvendig arbeid. Man trenger ikke å gå lengre enn NTNU som oppjusterte 19.2.08 sine for lave budsjettall og søknad om reduksjon fra 2001 til 1800 kr./m2/år.
Aksess systemet for publisering på Internett sender ut beskjeder som inneholder adresser for oppdatering som fører til en sertifikatfeil. Derfor skrev jeg følgende e-post brev:
To: therese.balsnes@hist.no
Subject: Riktig lenke for Aksess Publisering: http://hist.no/
Hei,
disse lenker med www.hist.no som sendes ut fører til en feilmelding at
sertifikatet ikke stemmer. Vennligst forander det til http://hist.no
fordi da fungerer det.
Jeg brukte http://vevtjener-1.hist.no/admin/ hvor man kan jobbe, men
info kommer ikke fram på webben. Jeg ville sette stor pris på om den
enten omdirigeres eller stenges.*
Det er sikkert mange brukere som setter pris på denne forbedring.
*Mvh*
-- -- Hilsen/Regards Walter Keim
Dessverre er e-post adressen therese.balsnes@hist.no som er angitt som kontakt ikke virksom. HiST har ikke informert avdelingen om hvordan feilen kan takles. Derfor har jeg sendt dette også til dekanen og til de ansatte i avdelingen, da det tok meg flere uker å knekke denne nøtten og jeg antok flere hadde nytte av det. Dessverre tok feilmeldingen mye av plassen. Den nyttige teksten var derfor gjømt langt nede og noen ble irritert av det.
Det viser seg nemlig at vevredaktøren har sendt en forespørsel for lang tid tilbake til (en måned) Kantega om samme sak og svarte "vi venter og venter" til meg. Jeg oppfatter at HiST betaler for slike henvendelser og derfor har IT sjefen gitt beskjed ikke å mase på ting som ikke er gjort, fordi det koster enda mer penger. Kan det være riktig at leverandøren har ingen svarfrist og retting av feil betales av kunden?
Dekanen oppfordres å sørge for akseptable arbeidsforhold og ikke gjøre slik som oppleves som sjikane av en varsler som bare utfører sin lovpålagte medvirkningsplikt. Hva med å sørge for at plagemidlet ESS (Forskerforum 10, 2007 side 34 ) blir til et hjelpemiddel? Videre kan jeg ikke se at mitt forslag å rydde opp i kaoset i Itslearning og fjernundervisningen (Vedlegg H) har tilstrekkelig støtte.
Artikkelen er en reaksjon av at ledelsen gjør seg til talsmann [noen ansatte har bedt om at dekanen] "forbyr Keims aktivitet" (brev datert 13.11.08) og også et svar til medlem i HiST styret (..).
Sekvensen i artikkelen om respons må sees i sammenhang med begynnelsen av setningen dvs. "manglende begrunnelse" som tar sikte på at de responser som kom ikke begrunnet innskrenkningen tilstrekkelig.
Vi hadde telefonisk snakket om sitatsjekk. Derfor har jeg 14.11.2008 spurt journalisten under "emne sitatsjekk".
"Ville du denne sjekk om jeg er enig i måten du siterer meg gjøre over telefon eller e-post?"
Jeg fikk 17.11.08 følgende svar:
"Redd det oppstod en feil ved sitatsjekkprosedyren., da det ikke var jeg som publiserte artikkelen. Ettersom jeg var i sverige var det ikke jeg som la den ut, og da ble det litt problemer med kommunikasjonen angående hvem som hadde sent/skulle sende sitatsjekk."
Jeg svarte at jeg hadde kanskje forandret noen småting og formuleringer, hovedsaklig referanser, paragrafer og henvisninger til konkrete brev. Men hvem leser slikt?
Mine anmodninger om tilbaketrekning datert 27.6, 3.7.08 5 og 12.8.08 ble 30.6. og 13.8. ble avvist uten at jeg kan se en begrunnelse tar hensyn til rettereglene forklart 3.7.(N) at ytringsfriheten omfatter både innhold(O) og formen (jfr. St.meld. nr. 26 (2003-2004): 2.1.3 Grunnlaget for regulering av ytringsfriheten)(N). Gir svaret at tilrettevisning gjelder formen mer enn bekymring over leseevnen og/eller manglende respekt av rettsreglene om menneskerett ytringsfrihet?
Som journalistisk lekmann kan jeg ikke se at HiST har et poeng her. Men jeg skal gi en kopi av denne avsnitt til journalisten i Under Dusken med spørsmål om det finnes grunnlag å vurdere å erstatte formuleringen "uten respons" med "uten tilstrekkelig begrunnet respons".
Jeg kan ikke se at rektorens kommentar til Under Dusken "Det er høyt under taket her, sier Andersen." om ytringsfrihet i HiST blir etterlevd av dekanen og Per Rygg.
(...)
Det var en forutsetning fra min side at jeg har støtte i arbeidet som administrativt hovedprosjektkoordinator. Hvordan skal jeg kunne fungere uten å ha dekans støtte?
Jeg synes det er ille med å så ensidig tendensiøs framstilling som jeg tar avstand fra da den synes å ha karakter av gjengjeldelse av en varsler, som er forbudt.
Mest alvorlig er at dekanen stiller seg i veien for forbedringer og skader et godt fungerende arbeidsmiljø med usaklig gjengjeldelse av en varsler.
Jeg mottar arbeidsfordelingsplaner fra Geir Ove og har hittil diskutert arbeidsfordeling med ham. Her foranlediger hendelsen ikke mer enn å takke både Geir Over og dekan for de nye opplysningene jeg fikk.
Her kjenner jeg ikke igjen de faktiske forhold. Hva støtter disse generelle ulne utsagn? Hvis det gjelder menneskerettighetene ytringsfrihet og innsyn er det helt greit for meg å bli upopulær på denne gode saken. Dekanen og Per Rygg oppfordres til å gjøre seg sakkyndig og ikke bare lese opp, hva andre har skrevet for ham. Det henvises til bevisbyrden i gjengjeldelse mot varsler.
Jeg har gjennomgått brevene og alltid funnet en hovedadressat. Derfor ønskes opplyst hvilke brev det her refereres til. Dekanen og Per Rygg oppfordres til å gjøre seg sakkyndig og ikke bare lese opp, hva andre har skrevet for ham. Det henvises til bevisbyrden i gjengjeldelse mot varsler.
Jeg takker departementet for ideen om objektivitet og kvalitet i brevene 21.12.07 (underkjennelse av OPS) og 2.12.08 (underkjennelse av campusplanene) og finner grunn til å sitere medarbeidersamtalen 16.5.08: "Walter oppfordrer den nye ledelsen og styret til et paradigmeskifte fra subjektiv ønsketenkning (avgått rektors styremåte) til objektivitet og kvalitet." Jeg finner grunn til å presisere at dekanen er en del av ledelsen. Jeg ser et veldig stort forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av denne oppfordring i denne tilrettevisningen som tilsideetter rettsreglene rundt varsling og menneskerett ytringsfrihet.
Det refereres til de 27.11.08 i HiST styret vedtatte varslingsrutinene, der det henvises til at gjengjeldelse mot varslere er forbudt dvs. et veldig sterkt vern. Bevisregelen er at det er organisasjonen som har bevisbyrde. Jeg kan ikke se at HiST har godt nok begrunnet til at det kan utelukkes at det foreligger gjengjeldelse. Her er det mye løse udokumenterte påstander og feilsitater som holder ikke.
Det er helt normalt og må forventes at en varsler bli upopulær (Se Jakhelln: Ytringsfrihet og konstitusjonelt vern, 2003, se vedlegg I). Jeg tar denne støyten for en god sak som menneskerett ytringsfrihet er. Men HiST ledelsen oppfordres å slutte med gjengjeldelse mot en varsler som er forbudt.
Trondheim, 3.1.09
Walter Keim
Kopi: lokal verneombud, hovedverneombud
Vedlegg publisert på Internett:
Publisert på Internett:
Annen oppfølging:
[Tilrettevisning] [Øya helsehus] [Varsling] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Homepage privat] [netizen]