The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

«Vil skape pasientenes helsetjeneste»: Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum hvis det allerede står noen andre der. Helseminister 12.12.2013

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 5.6.2021

Til
Helsedirektoratet og arbeidsgruppe for revidering av legemiddelkapittelet

Revidering av retningslinjene for å skape pasientenes helsetjeneste framfor å legitimere en folkehelsekatastrofe

Revidering av retningslinjene har blitt foreslått i lang tid bl. a. 13.11.2015, 02.01.2018, 08.03.2019, 20.05.2019 (Kvalitetsheving av Helsedirektoratets arbeid), 20.5.2019 (slutt å fremme uhelse), 31.05.2019, 03.06.2019 (kunnskapsløft), 30.7.2019, 4.9.2019. 23.10.19 (Kvalitetsløft), 11.02.2020 og 7.3.20 (Folkehelsekatastrofe).

Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn, godkjente ulovlig tvangsmedisinering 2019 midlertidig på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt i 2021. Dermed blir «Fylkeslegen (et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen.

Forslagene til revidering ledsages av:

1. hensyn til nyere forskning

2. målet å skape pasientenes helsetjeneste

3. vektlegging av recovery som er mål i Opptrappingsplanen og er retningslinjenes prinsipp for god praksis.

4. forskningsbasert medisinering av færre pasienter i kortere tid med lavere doser skal fremmes

5. «strengt faglig forsvarlighetskriterium» for å ivareta plikten å forebygge mot tortur

Sammenfatning av nåværende utdaterte retningslinje og forslag til revidering:

Utdatert: Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser.

Forslag: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» (akutt FHI ISBN Dalsbø et al., 2019).Vedlikehold er irrelevant for recovery og langtidsbehandling uten evidens.

Utdatert: Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling(opp til fem år).

Forslag: Denne anbefaling må falle bort da uten evidens (Bjornestad, Larsen et al. 2017, Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Erfaringsdata tilsier at recovery svekkes.

Utdatert: Det er ikke alle pasienter som får ønsket effekt av behandling med antipsykotiske legemidler. Rundt 20 % har bare moderat effekt på symptomene, og omtrent 20 % får tilbakefall på tross av regelmessig legemiddelbruk.

Forslag: For god symptomlette dvs. 50% eller mer er det 66,5% som responderer ikke. For 25% symptomdemping er det 43% som respondere ikke (Samara, Leucht et al. 2018). Ifølge Leucht et al 2012 er det 27% som får tilbakefall.

Utdatert: Mer enn 100 kontrollerte studier viser at antipsykotiske legemidler har en klart bedre effekt enn ikke-virksomme legemidler (placebo) når det gjelder å redusere akutte psykosesymptomer, som hallusinasjoner, vrangforestillinger og desorganisering. Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får virksomt legemiddel (14 fra 1995;296)

Forslag: Leucht et al. 2017 (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsycotic Drug Trials”) med 167 kontrollerte studier har funnet «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene. Det tilsvarer Number Needed to Treat (NNT) er 11 dvs. Det trengs 11 pasienter for å hjelpe en.

Utdatert: En metaanalyse med data fra 35 studier (3500 pasienter) viser at tilbakefallsrisikoen hos pasienter som har god respons og er stabile på legemidler ved fortsatt behandling, ligger på rundt 20–25 % det første året etter en psykoseepisode. Dersom behandlingen avsluttes, stiger den til rundt 55 % (297 fra 1993)

Forslag: Leucht et al 2012 angir at hver tredje hjepes med tilbakefall (NNT=3 brukt av FHI 2019). Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %, dvs. er irrelevant i et recovery perspektiv. Antipsykotikanaive pasienter mangler. Seponeringsproblemet rett etter seponering forplanter seg over et år.

Utdatert: Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år

Forslag: Anbefaling skal utgå, da det er usikker og irrelevant angående recovery ( Leucht et al. 2012)

Utdatert: (ref. 304;305) Studien viser at pasienter som bruker antipsykotiske legemidler, har lavere overdødelighet enn pasienter som ikke bruker slike legemidler

Forslag: Psykiatriske pasienter dør ca. 20 år tidligere. Antipsykotika bidrar til det. (Vitenskapsjournalist Robert Whitaker). Psykofarmaka dreper mange, (Peter Gøtzsche, Dagens medisin 10.3.17)

Utdatert: Mange opplever tvangsmedisinering som svært inngripende og traumatisk...Samtidig vil ... tvangsmedisinering ... kunne medføre ...at de oppnår en bedring som ville vært vanskelig å oppnå uten behandling med legemidler.

Forslag: Her mangler en nærmere beskrivelse se her. Videre er «bedringen» bare usikker symptomlettelse som ikke bidrar til recovery.

Ordet antipsykotisk medisin er misvisende, da det er symptomlette som oppnås, men ordlyden «upsykotisk» og «antipsykotisk effekt» insinuerer feilaktig en slik antipsykotisk virkning.

Både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Sivilombudsmann (SOM) har etterlyst en avklaring av kunnskapsgrunnlaget for tvang i lys av de menneskerettslige krav som Stortinget støtter.

Når det gjelder tvangsmedisinering gjelder «et strengt faglig forsvarlighetskriterium» som må skilles fra i anbefalinger som er frivillig.

Helsedirektorats arbeid trenger et kvalitetetsløft

Dessverre falt forslag til kunnskapsløft, kvalitetsheving og kvalitetsløft på steingrunn. FHI ordlegger seg 25.2.21 slik: «Det er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og kvalitetssikring av denne typen arbeid» når det gjelder bestilling av forskningsrapporter. Det blir en utfordring for samarbeidet som skal revidere retningslinjene.

Utdaterte effektstørrelser av antipsykotika, manglende evidens for langtidsmedisinering og andre mangler av retningslinjene førte ikke til revidering. Men det var psykiatriens endringsresistens til å respektere Sivilombudsmannens vedtak som satt igang revisjonen.

Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert og sabotert sine lovforpliktelser pga. Helsedirektoratets sviktende tilsyn. Nå gjør Helsedirektoratet en innsats at ulovlig tvangsmedisinering kan videreføres med å manipulere retningslinjene.

Helsedirektorat lever ikke opp til «et strengt faglig forsvarlighetskriterium» og krenker dermed plikten å forebygge tortur og umenneskelig behandling.

Rindal, 5.6.2021

Mvh

Walter Keim

PS: Lysark oppdatering av retningslinjene