The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Til Samtykkeutvalget kopi: NIM, LDO, Sivilombudet, utvalgsmedlemmer, Justisdepartement, pasientorganisasjoner
Det refereres til invitasjon til innspill med frist 3.3.23 til «Ekspertutvalg om samtykkekompetanse» der pasientperspektivet mangler etter første innspill-runde oktober 2022.
Den kvantitative bakgrunn for Tvangsforsk og Psykologforeningens innspill skal tilføyes. Det viser seg at pasientenes bidrag, som ekspertutvalg har ignorert er i overensstemmelse med tallene. Pasientperspektivet og forskning støtter opp om bedre behandling (1). Det foreslås at medisinering av 77% som ikke har fordel (behandlingsresistente) og non-responders unngås.
Tvangsforsk konstaterer «Ingen dokumenterbar effekt på tvangsbruk og forekomst av vold etter lovendringen». Tallene gir altså ingen holdepunkter for at kravet om sviktende samtykkekompetanse i vesentlig grad har medført at terskelen for tvangsinnleggelser er høyere etter 2017. Tallene gir altså ingen støtte for en påstand om at manglende samtykke har hatt negative konsekvenser for samfunnsvernet. Helsedirektoratet ber om svar på en rekke spørsmål, men den valgte metode, basert på på subjektive responser på komplekse spørsmål, gir neppe grunnlag for annet enn antagelser, i verste fall feilaktige antagelser. Før man igangsetter revisjoner av lovverket bør Helsedirektoratet gjøre en kartlegging av de ulike aspektene ved samtykkekompetanse-begrepet. Tvangsforsk vil kunne bestå dette arbeidet om Helsedirektoratet ønsker det.
Psykologforeningen går inn på tjenesteutvikling. Med stadig mer kunnskap om god tjenesteutvikling er det store muligheter for å kunne gi bra pasientbehandling innenfor rammene av samtykkevilkåret. Et godt eksempel er ved AHUS der tiltaket «åpen dialog» har bidratt til færre utageringer og trusler og senket tvangsmiddelbruken ved en sikkerhetspost. Ved Lovisenberg sykehus har de åpnet dørene i akuttpost (REF). Ambulerende FACT- team for sikkerhetspasienter blant annet ved sykehuset Innlandet og Blakstad sykehus er andre gode eksempler BET (Basal eksponeringsterapi) og KYR (Komplementær ytre regulering) er praksiseksempler her til lands som er omtalt i Europarådets rapport for mer frivillighet i tjenestene. (Council of Europe 2021).
Psykologforeningen mener det et paradoks at utvalget skal evaluere effekten av samtykkekravet, når bakgrunnen for nedsettelsen av utvalget primært knytter seg til problemstillinger om samfunnsvern. Samfunnsvernet er svært viktig, men dette ivaretas av farekriterier i psykisk helsevernlov. Gode og tilstrekkelige psykiske helsetjenester spiller en helt avgjørende rolle for å forebygge tvang.
Formål med psykisk helsevernloven er gjennomføring i samsvar med menneskerettighetenen: «Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.»
Det er lett å redusere tvang, bare viljen er tilstede. Allikevel førte 20 års «reduksjon av tvang» ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 i 2001 (2) til 8095 i perioden 2001 til 2016, dvs. 41%. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2. Fra 8095 i 2016 til 8682 (3) i 2020 var det bare 7 %, dvs. samtykkekravet har muligens bremset litt en stigning som foregikk i 15 år.
I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere dvs. er vilkårlig. At områder med 5 ganger for høy tvang ikke reduserer krenker «tvang skal innskrenkes til det strengt nødvendige» (psykisk helsevern lov § 4-2).
Tvangsmedisinering steg fra 40 til 70 per 100 000 innbyggere fra 2017 til 2021. Det er mer enn en tredel av de tvangsinnlagte. Mer enn halvparten klager mot tvangsmedisineringsvedtak.
96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 responderer 91% av pasientene ikke på medisinen, dvs. minst 80% blir medisinert uten nytte av medisinen. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange blir kronisk syke. Feiloppfatningen at det er uetisk ikke gi antipsykotika legitimerer denne overmedisineringen.
FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)
Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. 9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika. 44% av pasientene opplever langvarig medisinering som veldig skadelig 22% som litt skadelig (Lauveng et al. 2021).
Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig pga. at nytteverdien tilfredsstilte ikke lovkrav. Statsforvaltere gjorde gjeldende at det finnes ingen alternativet til medisineringen. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. BET reduserer personalbehovet mens Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.
I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Faktum er at antall drap av alvorlig syke personer gikk ned fra 10 til 5 i tidsrommet 2018 til 2022 (NRK 19.1.23). Videre gikk antall tvangsinnleggelser opp fra 8095 i 2016 til 8682 i 2020 dvs. 7%. Politimester Kåre Songstad i Vest politidistrikt trodde at det ble flere drap og tvangen gikk ned. Bergensavisen var et ekkokammer for disse feilinformasjonene "BA mener: Vi må snu når mindre tvang gir mer vold". Så kreves lovendringer på bakgrunn av vrangsforestillingene: Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt krever endringer i regelverket. Han mener flere drap begått av psykisk syke kunne vært unngått. Politidirektoratet trengte en realitetsorientering fordi en endring i registrering av drapsforsøk blir tatt til inntekt for en økning av fare.
NRK fant at det i tidsrom 2003 til 2012 var 22,8 drap per år gjennomsnittlig, derav 10,2 av alvorlig psykisk syke. Sammenliknet med tidsrommet 2018 til 2021 gikk antall drap per år opp mens antall drap av alvorlig psykisk syke gikk ned ca. En tredel.
Min klage og Hvite ørn sine klage til PFU om publikasjon av fake.news ble ikke behandlet.
En kampanje for internering av ufarlige personer og stigmatisering av psykiatriske pasienter i pressen på basis av falske nyheter og fordommer fulgte. Den medieskapte virkeligheten trumfet fakta, Derfor åpnet Hurdalsplattformen for en reservering av lovendring angående samtykke dvs. «Helseministeren vil evaluere omstridt lovendring i psykiatrien» på basis av feilinformasjon.
Kripos konstaterer «en betydelig trussel». Satt i kontekst at det over 100 døde per år i trafikken og det var det 2011 4500 dødsfall skyldes sykehusskader fremstår det grotesk. Norsk psykologforening på sitt faktaark om «Personer med psykiske lidelser og voldsrisiko». Personer med psykiske lidelser ikke farligere enn andre.
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Utvalget oppfordres å holde seg til fakta og ikke støtte et flertallsdiktatur av de friske over folk med psykososiale funksjonsnedsettelser.
Kvantifiseringen viser ingen dokumenterbar effekt av innføring av samtykkekravet på tvangsbruk og forekomst av vold etter lovendringen.
Psykiatrisk praksis medisinerer nesten alle med psykosediagnose uten støtte i forskning. Pasientenes motstand dokumenteres med at mer enn halvparten klager mot tvangsmedisinering.
Pasientene på gruppenivå har rett når det gjelder fornuftig medisinering, skepsis mot diagnoser og årsak til psykoser, dvs. ikke genetisk men sosial stresslidelse sammenliknet med psykiatere.
Derfor er det et paradoks at staten gir behandlere makt å tvangsmedisinere.
Implementering av FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet har potensial å flerdoble behandlingskapasitet.
FN organer kom med bl. a. følgende innspill, tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 at tvangsbehandling bør forbys og FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur.
Utvalgets utelukkelse av pasientorganisasjonene i runden for innspill oktober 2022 krenker CRPDs medvirkningsrett «ingenting om oss uten oss» svekker helse og menneskerettighetene.
Rindal, 1.2.23
Walter Keim
Publisert som Høringsinnspill
PS: Dokumentasjon av rettigheter og forskning som blir ignorert av psykiatrisk praksis
Referanser:
1) Torturfrihet har potensial å 4 doble behandlingskapasitet http://wkeim.bplaced.net/files/ekspertutvalg-torturfrihet.html
2) Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009. Helsedirektoratet 2010. Rapport IS-1861. ISBN-nr. 978-82-8081-212 https://www.tvangsforskning.no/filarkiv/File/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-i-2009-1.pdf
3) TVANGSFORSK 2020. Nøkkeltall tvang https://web.archive.org/web/20221128094449/https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/
