FN Special Rapporteur on Torture bannlyste tvangsbehandling 4 mars 2013

Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline

Til Npf styret. Kopi: stasforvalter, Helsedepartement, pasientorganisasjoner

Tvangsmedisinering er unødvendig tortur og umenneskelig behandling

Det refereres til «Riktig brukt kan tvang være god omsorg» (1) der det påstås:

For oss som møter pasientene i de mest akutte fasene av sykdommen, kan det i enkelte situasjoner oppleves som et svik mot vårt ansvar som leger å avstå fra nødvendig tvang.

Det er betegnende at forfattere ikke legge merke til hvilke menneskerettigheter ble krenket. Dommen LB-2025-42941 punkt en har følgende ordlyd (2):

«1. As rettigheter etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 3 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 7, ble krenket ved flere anledninger i tilknytning til tvangsmedisineringen»

Både EMK artikkel 3 og SP artikkel 7 omhandler forbud av tortur.

Psykiaternes opplevelse skal sees på den evidens forskningen finner for «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» med antipsykotika og forholdet av begrunnelsen diagnostisering «alvorlig sinnslidelse» for tvangsmedisinering til folkerettslige forpliktelser. Da medisinfri behandling er signifikant overlegen standardbehandling TAU er tvangsmedisinering overflødig (3) og tortur og umenneskelig behandling ifølge de tilbakemeldinger av internasjonale organer basert på de folkerettslige forpliktelser Norge er bunnet av.

Det påstås: «Psykiatere engasjerer seg på ulikt vis i utviklingen av menneskerettigheter, også internasjonalt» Faktum er at reduksjon av tvang som er påkrevet av menneskerettighetene ble bekjempet av psykiatere og sabotert i 25 år av psykiatrisk praksis.



Innhold

Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger 1

Medisinfri behandling overlegen TAU 2

Behandlingen TAU mangler informert samtykke og er derfor ikke gyldig 3

Tvangsmedisinering er tortur og umenneskelig behandling 3

25 år med økende tvang og menneskerettsbrudd

Konklusjon 4


Forskning viser at behandlere har vrangforestillinger

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» FHI direktøren har 5.11.18 ordlagt seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier.» På bakgrunn av mangel av antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier kom (Danborg et al. 2019) fram til “The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable”.

Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon farmasøytisk nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Retningslinjene for legemiddelbehandling av psykose, samvalg, WHO 2023 (mhGAP) guideline, Lagmannsrett LB-2025-42941 nevner Leucht et al. 2017 om 60 år av placebo kontrollerte antipsykotika studier. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3 (se Leucht et al. 2012, Fig. 5) . Men denne effekten er tidsavhengig (se Fig. 7, Ceraso et al. 2020, Fig. 10) og forsvinner ettter ca. 3 år og blir med stigende tid mer negativ (Schlier et al. 2023. Å ikke seponere og etterpå medisinere i mer enn 3 år muligens livslang er uten uten evidens og blir med lengre tid en helsebelastning (Schlier et al. 2023, RCT Sommer et al. 2025, Wunderink et al. 2013, Harrow et al. 2007).

86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumentert med at det ble 2022 fattet vedtak for 3768 åersoner om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert, ifølge Bergstrøm et al. 2018 er det 97,5%. Pasientene på gruppenivå er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering (4) og reagere med en klagestorm mot den økende tvang.

Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig og foreslår derfor at en lovendring at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.

Helsedirektoratet brukte disse knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvaltere som er et nærmest latterlig klageorgan. Dermed legitimerer den velmenende formynderstat tortur.

Medisinfri behandling overlegen TAU

Det har vært ansett som uetisk å ikke medisinere. Derfor er det før vært veldig få studier av medisinfri behandling (Bola 2006). Han men anbefalte å slutte å anta at det uetisk å ikke medisinere. Retningslinjene for psykosebehandling 2013 anbefalte kognitiv atferdsterapi med samme evidensnivå som antipsykotika. Liu et al. 2024 fant at forskning på psykososial behandling steg til 700 studier i 2024.

Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline (4).

Ranjan et al. 2025: Effectiveness of Psychological Intervention Methods for the Management of Positive and Negative Symptoms in Schizophrenia Patients: A Systematic Review and Network Meta-analysis. “Psychotherapies were found to be more effective compared to TAU” (5).

Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Basal eksponeringsterapi (BET) helbreder mange «behandlingsresistente». Halvparten opplever recovery og 80% blir bedre. «Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.» Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av KYR vi trenger 30-40 % færre personale og vi har også data på at implementering av KYR reduserer det generelle sykefraværet.» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Polese et al. 2019: Treatment-Resistant to Antipsychotics: A Resistance to Everything? Psychotherapy in Treatment-Resistant Schizophrenia and Nonaffective Psychosis: A 25-Year Systematic Review and Exploratory Meta-Analysis: "CBT, psychosocial intervention, supportive counseling, psychodynamic psychotherapy, and other psychological interventions can be recommended for clinical practice."

Derfor er det spørsmål hvorfor medisinfri behandling ikke brukes mer, som flere har undersøkt.

Klingberg et al. 2012. Evidence-based psychotherapy of schizophrenic psychoses. “In conclusion, psychosis psychotherapy does not have an evidence problem but an implementation problem.”

Tandon et al. 2025: Psychosocial Interventions and Functional Recovery in Schizophrenia—Realizing Opportunities Today. “Functional outcomes in schizophrenia remain far below what is achievable due to systemic underutilization of evidence-based psychosocial interventions. Despite their demonstrated impact, these tools are often inaccessible, unsupported, or overlooked, reinforcing a culture of therapeutic nihilism."

En FHI forsker skrev: Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene? om manglende forskningsbasert støtte til psykiatriens praksis og bedrag.

Pasienter foretrekker medisinfri behandling (McHugh et al. 2013, Heskestad et al. 2019). Offentligheten foretrekker psykoterapi framfor medisinering (Angermeyer et al. 2017). Stortinget stemte mot «unødig medikamentbruk».

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere (4). Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.

Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjer for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig (3).

Det er en skandale at statsforvaltere og Helsedirektoratet legitimerer behandlernes vrangforestillinger og dermed ulovlig tvangsmedisinering. Samvalgsverktøy for psykose underslår at medisinfri behandling er signifikant overlegen standardbehandling TAU. Retningslinjer for psykosebehandling henviser til internasjonale WHO retningslinjene men ikke direkte til at medisinfri behandling er signifikant overlegen standardbehandling TAU.

Behandlingen TAU mangler informert samtykke og er derfor ikke gyldig

Psykiatere informerer ikke at kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling TAU når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering (WHO 2023 (mhGAP) guideline, Ranjan et al. 2025) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Leucht et al. 2017 i Retningslinjene behandling med legemidler, samvalg psykose og WHO 2023). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig. Kunnskapsnivået av behandlere må løftes mye for å gjøre behandlingen lovlig, noen dem trenger hjelp til utenfra.

Tvangsmedisinering er tortur og umenneskelig behandling

Behandlere har en subjektiv overbevisning at intensjonen for tvang er god og tvang kan være nødvendig. Imidlertid er begrunnelsen «alvorlige sinnslidelse» i tvangsvedtakene objektiv sett diskriminerende ifølge CRPD og dokumenterer intensjon for tortur og umenneskelig behandling.

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

Internasjonale aktører kom med bl. a. følgende innspill, tvangsbehandling er bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart, :

World Psychiatric Association ser CRPD menneskerettigheter inkludert retten til torturfrihet og foreslår alternativer til tvang [2]. Uttalelser fra FN-komiteer har stor vekt i tolkningen av menneskerettighetskonvensjoner i norsk rett men er utelatt i dommen.

Behandlere utfører tortur og umenneskelig behandling ifølge tilbakmeldinger fra internasjonale organisasoner. Etter å ha gjort oppmerksom på det i 10 år tolerer statens byråkrater det fremdeles og det er derfor betimelig å kalle dem skrivebordstorturister.

CRPD er fra 1.1.2026 inntatt i menneskerettsloven. Dermed har CRPD ifølge lex specialis og lex posterior forrang framfor EMK. EMK artikkel 53 fungerer som en sikring av eksisterende menneskerettigheter. Bestemmelsen slår fast at ingenting i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) skal tolkes slik at det begrenser eller fraviker rettigheter som allerede er sikret gjennom nasjonale lover eller andre internasjonale avtaler, dvs. CRPD og SP. Dette styrker pasientenes klager.

Psykiatrien har i 2 årtier sabotert tvangsreduksjon. Dette kommer tydelig fram i Norsk psykiatrisk forening sitt skandaløs menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill mot lovpålagt tvangsbegrensning (høringssvar til NOU 2019: 14 (Østenstad-utvalget) som lagmannsretten tar til inntekt at NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet og NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven er kontroversielle.

25 år med økende tvang og menneskerettsbrudd

Påstanden om psykiaternes engasjement om utvikling av menneskerettigheter er feil. Det ble polemisert mot virkliggjøring av menneskerettigheter.

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

«Psykisk helsevernloven» er full av gode intensjoner om menneskerettigheter og menneskeverd og forebygging og begrensning av bruk av tvang. Tvang skal bare brukes når det er «strengt nødvendig» (§ 4-2). For 20 år siden ble reduksjon av tvang krevd ved lov og støttet av alle politikere. Strategien for å oppnå dette gjennom dialog med psykiatere var imidlertid en total fiasko.

Tvangsinnleggelser (Hatling 2022) steg fra 5 719 i 2001 til 9 400 i 2022 (6), 10 ganger så mange som i Italia og Portugal (1). Når jeg nevner dette til Helsedirektoratet får jeg til svar: Det er ikke sikkert, kanskje vi bare har blitt flinkere til å telle.

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg. Psykiatere ignorere det og staten tier også. Ca 40% av tvangsinnlagte ble tvangsmedisinert i 2017. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2022 klaget 1659 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2022). I 2021 klaget 2879 pasienter på 4372 vedtak i kontrollkommisjonen (Helsedirektoratet IS-3055). 462 klager ble domstolbehandlet. Mange pasienter lider under tvangsmedisineringen. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».

Muligheten for medisinfri behandling blitt kraftig innskrenket. Vitenskapsjournalist Robert Whitaker har skrevet om det: «The Dying of the Light: Norway’s «Medication-Free» Services for Psychotic Patients are Fading Away». Et eksempel er forsøk å legge ned Basal eksponeringsterapi (BET) sin døgnavdeling, spyspissen blant medisinfri behandling (4). BET seksjonen blir av WHO, Europarådet, FNs spesialrapporteur for rett til helse og FNs spesialrapporteur for for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne løftet frem som eksempel på fremtidens psykiske helsetjenester

Ombudsmannen har faktisk fastslått at tvangsmedisinering er i strid med loven (sak 2017/3156): "Forced Drugging with Antipsychotics is Against the Law: Decision in Norway". Men ledende psykiatere har senere hevdet, med henvisning til Zhu et al 2017, at det er "med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand" fordi 80 % av pasientene oppnår minimal symptomreduksjon med placebo effekten inkludert. Det er imidlertid ingen placebogruppe og minimal symptomreduksjon kan ikke oppnå høy sannsynlighet for signifikant bedring.

Konklusjon

Styret i Npf underslår at det handler om tvangsmedisinering og tortur. Opplevelsen at det er nødvendig og til og med kan være omsorg har ingen støtte i forskning og internasjonal rett.

Det er en skandale at statsforvaltere og Hesedirektoratets skrivebordstorturister godkjenner opplelsesbaserte vedtak om «stor sannsynlighet av helbredelse» og diskriminerende påstand om «alvorlig sinnslidelse». Derfor kan torturen fortsette og blir ikke stoppet av dommen.

Rindal, 29.5.26

Walter Keim
Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Walter Keim Medical Research Archives https://esmed.org/MRA/mra/article/view/4866


Referanser:

  1. Dagens Medisin. Riktig brukt kan tvang være god omsorg https://www.dagensmedisin.no/norsk-psykiatrisk-forening-psykisk-helse-tvang/riktig-brukt-kan-tvang-vaere-god-omsorg/751293 Lest 29.5.26

  2. LDO 04.02.2026: I sak LB-2025-42941 konkluderer lagmannsretten med brudd på EMK artikkel 3 forbud mot tortur eller umenneskelig og nedverdigende behandling.

  3. Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjer for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig: http://wkeim.bplaced.net/files/tvangsmedisinering-oppdatering.html Lest 1. 29.5.26

  4. Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse: http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html 1. 29.5.26