Pasientrettighetsloven, i lys av menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet.
NOU 2005: 1. God forskning – bedre helse. Kapitel 11 Menneskerettighetene
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657
Rindal, 14.12.2015 (supplert)
Til
Sivilombudsmannen
Postboks 3,
Sentrum
0101 OSLO
Åpent brev: Uttalelse ref. 2014/3236 mangler menneskerettsperspektiv
Kopi: Stortingsgruppene, Nasjonal institusjonen for menneskerettigheter, Den norske Helsingforskomité, Amnesty, Menneskerettsalliansen, Borgerrettsstiftelsen Stopp diskriminering, We Shall Overcome (WSO), Pasient- og brukerombudet, ICJ
Det refereres til Sivilombudsmannloven § 3: Sivilombudsmannen skal "bidra til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene". Dessuten er Sivilombudsmannen «nasjonal forebyggende mekanisme mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».
Videre refereres til vedtaket ref. 2014/3236: Pliktbrudd, uforsvarlig legevirksomhet (Hpl §4): "Medisinfaglige vurderinger kan ombudsmannen ikke overprøve... Fylkesmannen synes å ha tatt riktig rettslig utgangspunkt... (derfor er) det ikke tilstrekkelig grunn til å iverksette ytterlige undersøkelser (...) Det gjøres oppmerksom på at Fylkesmannen har betydelig frihet ved utøvelsen av sin tilsynsmyndighet". Både innsyn innen rimelig tid og respekt av informert samtykke er sykehusets plikter.
Bidrar uttalelsen til at offentlig forvaltning (her Fylkesmann) respekterer og sikrer menneskerettighetene?
Er paradigmeskifte fra paternalisme til pasientrettigheter virkeliggjort? Hvordan fungerer det i praksis? Hvordan er rettssikkerheten?
En smertefri pasient som kritiserte legen pga. livsnødvendig operasjon å stoppe dødelige blødninger ble nektet ble brakt til taushet med uhjemlet tvangsbruk med anestesimidlet midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk – 2001) dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. Pasientens totale avvisning av beroligende er dokumentert i journalen. En helt unødvendig umenneskelig grusom død både for pasienten og pårørende, som ødela et siste farvel.
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag konkluderer 5.3.14 med at behandlingen ”har vært faglig forsvarlig”, med ”gyldig indikasjon for sederende medikamenter”, ”stilltiende samtykke jfr. prl § 4.2” (side 8) og således ”ikke brudd på Spesialisthelsetjenestens § 2-2 eller prl. §§ 4.1 og 4.2” (side 9). Avgjørelsen angis å være endelig og ”kan ikke påklages”.
Fratagelsen av bevisstheten «preventivt» 18.9.13 ca. kl. 14.30 med en bolusdose av anestesimiddel Midazolam er i et spenningsforhold til straffeloven. I legejournalen (skrevet 20.9.13 «var nødt til») fremstår denne «terminale sedering» som tvangsbehandling. Den angitte indikasjonen «urolig, agitert og forvirret» kan ikke rettferdiggjøre sederingen til bevisstløshet. (Det foreligger uhjemlet tvang.)
Retten
til frivillig behandling basert på gyldig informert samtykke
kan leses ut av ordlyden i EMK artikkel 8 (f.eks. EMDs dom Pretty
mot Storbritannia av 29. april 2002).
(FN-konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1 manifesterer
selvbestemmelse som en grunnleggende menneskerettighet, og pålegger
staten en plikt til å respektere denne retten. Slik
samtykkekravet er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven §§
4-1 og 4-2 samsvarer det med denne retten til selvbestemmelse.)
Tvangsmedisinering bør forbys iølge
FN sitt torturtilsyn. Torturkomiteens
spørsmål CAT/C/NOR/QPR/8
2015 er:
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
At Fylkeslegen oppdiktet stilltiende samtykke passer allerede ikke til sederingen og blir helt feil når den dokumenterte motstanden (totalt avvisning: 16.9.13: Legen «Hun er helt refraktær å motta beroligende medisin», sykepleier 16.9.13: «Pasienten vil ikke ha beroligende medikamenter», senere: «ville ringe politiet og 113») tas i betraktning.
Nødvendig vedtak av den faktiske tvangsmedisinering, nektelsen av livreddende operasjon og påfølgende nektelse av utskriving til Øya helsehus med retningslinjer for sedering mangler. Pasientens protester blir møtt med å bringe henne til taushet som hindret henne å henvendte seg til de 4 pårørende som stilte opp for henne.
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen krever under «Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene»: “pasientens skriftlige samtykke”.
Sivilombudsmannen uttaler følgende i sak 2006/147 «medisinering av dement pasient»:
Et sentralt formål med Helsetilsynets tilsynsvirksomhet er å bedre kvaliteten på de helsetjenestene som ytes og å hindre at uheldige episoder gjentar seg. Kravet til underretning og begrunnelse må ses i lys av dette formålet. Det er imidlertid også viktig at begrunnelsen utformes slik at de som anmoder om vurdering av mulig pliktbrudd, settes i stand til å forstå konklusjonen. Det er i lovens § 55 tredje ledd fastslått at Helsetilsynet «skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen». Hensynet til de pasienter eller pårørende som ønsker en vurdering, og i videre forstand også borgernes tillit til helsevesenet og tilsynsordningene, tilsier at begrunnelsen reflekterer hovedtrekkene i de vurderinger som er foretatt.
Da Fylkeslegens vedtak har ødelagt tilliten man kan ha, har jeg reservert meg mot behandling i St. Olavs hospital (3), sedering (3) og tvang (4).
Leger som innbiller seg at dem bestemmer og at å protestere er en lidelse som behandles med å bli brakt til taushet er allerede farlig for en rettighetbevisst pasient. Enda farligere er tilsynsmyndigheter som legitimerer det. Paradigmeskifte fra paternalistisk til pasientrettighetsbasert helsehjelp er ikke realisert.
Fylkeslegens nivåløse kameraderi vedtak ga også grunn til nærmere undersøkelse av politikken til staten som ansatte Fylkeslegen og praktisering og behandling av selvbestemmelsen (SP artikkel 1) i lovverket. Sykehuset blir gjort til rettsfri sone.
I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt:
“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”
FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har i «oncluding observations CRPD/C/DEU/CO/1» gitt følgende tilbakemelding til en stat med mer respekt for pasientenes selvbestemmelsesrett (forhåndserklæringer, skriftlig samtykke, bare retten kan vedta tvang):
“Freedom from torture and cruel, inhuman or degrading treatment or punishment (art. 15):
33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
Her er det snakk om tvang i helsevesenet. Tilfredsstiller praksis og regleverk slike krav? Hvilken forståelse har (tilsyns-)myndighetene for spørsmålsstillingen?
At Sivilombudsmannen ikke "bidra(r) til at offentlig forvaltning respekterer og sikrer menneskerettighetene" ble innrapportert til FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (8).
Sivilombudsmannen påstår at «medisinfaglige vurderinger kan ombudsmannen ikke overprøve». Imidlertid står Fylkelegens tilsyn ikke over fakta, logikkens regler og menneskerettigheter. Et eksemplel er Sivilombudsmannens sak 2006/147 «medisinering av dement pasient» som omhandler nesten utelukkende medisinfaglige vurderinger.
Fylkeslegens manglende tilsyn og nivåløse kameraderivedtak krenker pasientselvbestemmelse og menneskerettigheter (9).
Det viser seg at regelverket gir legene makt til selv å fatte vedtak som setter menneskerettigheter til side. Både 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, diskrimineringsombudet, helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling i lys av menneskerettighetene. Helsedepartementet ble informert om at «FNs komité mot tortur spør Norge: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet?». Helsedirektoratet ble oppfordret «å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» (6). Det kan derfor spørres om den vel menende formynderstat er umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling (5) og ga grunn for bekymringsmeldingen: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (7).
Den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter seg på CRPD og FNs menneskerettighetskomitee som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og skriver 19.12.2013 "Norge bryter menneskerettighetene" "Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser... (FN) slo fast senest i høst at Norges praksis med tvangsmedisinering og beltelegging må opphøre (1).
Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser (2) å fjerne tvang i psykiatrien.
At regler om informert samtykke tilsidesettes til fordel for paternalistisk praksis er altså spissen av isfjellet der staten legitimerer at leger gis makt med legers vedtak å praktisere umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling (5). Skriftlig vedtaket kan oppfattes som unødvendig byråkrati når det viser seg at Fylkeslegen legitimerer slik praksis.
Informert samtykke er ingen «medisinsk vurdering». Stilltiende samtykke er feil rettslig utgangspunkt ved sedering. Informert samtykke forutsetter full informasjon (her sedering til bevisstløshet) og menneskeretten av å nekte behandling som ble forgjeves forsøkt. En «frihet» for Fylkesmannen å legitimere å sette pasient- og menneskerettigheter til side er en misrepresentasjon av grunnlovens § 92 om menneskerettigheter. Jeg kan ikke se at Sivilombudsmannen har hjemmel til en slik tilsidesettelse. I et internasjonalt perspektiv er det uakseptabelt og derfor nødvendig å gjenopprette Norges internasjonale anseelse (10,11). Sivilombudsmannen oppfordres derfor å slutte å svikte sitt lovbestemte oppdrag å ta menneskerettighetene på alvor.
Mvh
Walter Keim
Svar 17.12.15: «Din henvendelse er gjennomgått her, men gir ikke grunn til å endre ombudsmannens avgjørelse om ikke å iverksette ytterlige undersøkelser»
Referanser:
LDO 19. des 2013: Norge bryter menneskerettighetene http://www.ldo.no/no/ombudet/Aktuelt/Nyheter/Arkiv/Featured-news/Norge-bryter-menneskerettighetene/
Norges folkerettslige forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i lys av menneskerettighetene: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html
Reservasjon mot sedering og tvang: http://wkeim.bplaced.net/files/reservasjon_mot_tvang.html
Reservasjon mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og behandling: http://wkeim.bplaced.net/files/patverfue-en_anonym.html
Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_staten.html
Helsedirektoratet oppfordres «å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» http://wkeim.bplaced.net/files/150916helsedir.html
Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Solberg.html
Skyggerapport til FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html
11.12.2015: Fylkeslegens manglende tilsyn og nivåløse vedtak krenker pasientselvbestemmelse og menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/files/fylkeslegen_resultat.html
10. July 2015: Letter to Secretary General Thorbjørn Jagland: What is the solution that NORWAY ranks highest in Europe in use of coercion in psychiatry including human rights breach forced drugging?9. http://wkeim.bplaced.net/files/150710sg.html
08. July 2015: UNACCEPTABLE: NORWAY ranks highest in Europe in use of coercion in psychiatry 9. http://wkeim.bplaced.net/files/150708hrc.html
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]
-- -- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov: http://wkeim.bplaced.net/files/150317hod.html Reservasjon mot sedering og tvang: http://wkeim.bplaced.net/files/reservasjon_mot_tvang.html Uønskete hendelser i St.Olavs hospital: http://wkeim.bplaced.net/files/131023-melding_uoenskede_hendelser.html