Pasientrettighetsloven, i lys av menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet.
NOU 2005: 1. God forskning – bedre helse. Kapitel 11 Menneskerettighetene

Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund

Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 11.12.2015

Deres ref. 2013/9107

Kopi: Helsetilsyn, Helsedepartementet, Pasient- og brukerombudet

Fylkeslegens manglende tilsyn og nivåløse vedtak krenker pasientselvbestemmelse og menneskerettigheter

Det refereres til Deres vedtak ref. 2013/9207: Pliktbrudd, uforsvarlig legevirksomhet (Hpl §4) og Hpl § 67.

Da jeg ble nektet et møte i strid med jf. fvl.§ 11 d. krevde jeg 16.1.2014 et møte med Dem, men De dukket ikke opp, men underskrev vedtaket. Derfor skal her informeres om resultatet.

Er paradigmeskifte fra paternalisme til pasientrettigheter virkeliggjort? Hvordan fungerer det i praksis? Hvordan er rettssikkerheten?

En smertefri pasient som kritiserte legen pga. livsnødvendig operasjon å stoppe dødelige blødninger ble nektet ble brakt til taushet med anestesimidlet midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk – 2001) dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. Pasientens totale avvisning av beroligende er dokumentert i journalen. En helt unødvendig umenneskelig grusom død både for pasienten og pårørende, som ødela et siste farvel.

Fratagelsen av bevisstheten «preventivt» 18.9.13 ca. kl. 14.30 med en bolusdose av anestesimiddel Midazolam er i et spenningsforhold til straffeloven. I legejournalen (skrevet 20.9.13 «var nødt til») fremstår denne «terminale sedering» som tvangsbehandling. Den angitte indikasjonen «urolig, agitert og forvirret» kan ikke rettferdiggjøre sederingen til bevisstløshet. Tvangsmedisinering bør forbys iølge FNs torturtilsyn. Torturkomiteens spørsmål CAT/C/NOR/QPR/8 2015 er:

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

At Fylkeslegen oppdiktet stilltiende samtykke passer allerede ikke til sederingen og blir helt feil når den dokumenterte motstanden (totalt avvisning av beroligende, 16.9.13: Legen «Hun er helt refraktær å motta beroligende medisin», sykepleier 16.9.13: «Pasienten vil ikke ha beroligende medikamenter», senere: «ville ringe politiet og 113») tas i betraktning. Informert samtykke forutsetter full informasjon (her sedering til bevisstløshet) og menneskeretten av å nekte behandling som ble forgjeves forsøkt.

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen krever under «Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene»: “pasientens skriftlige samtykke”.

Nødvendig vedtak av den faktiske tvangsmedisinering, nektelsen av livreddende operasjon og påfølgende nektelse av utskriving til Øya helsehus mangler. Pasientens protester blir møtt med å bringe henne til taushet som hindret henne å henvendte seg til de 4 pårørende som stilte opp for henne.

Sivilombudsmannen uttaler følgende i sak 2006/147:

Et sentralt formål med Helsetilsynets tilsynsvirksomhet er å bedre kvaliteten på de helsetjenestene som ytes og å hindre at uheldige episoder gjentar seg. Kravet til underretning og begrunnelse må ses i lys av dette formålet. Det er imidlertid også viktig at begrunnelsen utformes slik at de som anmoder om vurdering av mulig pliktbrudd, settes i stand til å forstå konklusjonen. Det er i lovens § 55 tredje ledd fastslått at Helsetilsynet «skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen». Hensynet til de pasienter eller pårørende som ønsker en vurdering, og i videre forstand også borgernes tillit til helsevesenet og tilsynsordningene, tilsier at begrunnelsen reflekterer hovedtrekkene i de vurderinger som er foretatt.

Da Fylkeslegens vedtak har ødelagt tilliten man kan ha, har jeg reservert meg mot behandling i St. Olavs hospital (3), sedering (3) og tvang (4).

Leger som innbiller seg at dem bestemmer og at å protestere er en lidelse som behandles med å bli brakt til taushet er allerede farlig for en rettighetbevisst pasient. Enda farligere er tilsynsmyndigheter som legitimerer det.

Fylkeslegens nivåløse kameraderi vedtak ga også grunn til nærmere undersøkelse av politikken til staten som ansatte Fylkeslegen og praktisering og behandling av selvbestemmelsen i lovverket. Sykehuset blir gjort til rettsfri sone.

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt:

“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne har i «oncluding observations CRPD/C/DEU/CO/1» gitt følgende tilbakemelding til en stat med mer respekt for pasientenes selvbestemmelsesrett (forhåndserklæringer, skriftlig samtykke, bare retten kan vedta tvang):

“Freedom from torture and cruel, inhuman or degrading treatment or punishment (art. 15):

33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Her er det snakk om tvang i helsevesenet. Tilfredsstiller praksis og regleverk slike krav? Hvilken forståelse har (tilsyns-)myndighetene for spørsmålsstillingen?

At både Fylkeslegen og staten mangler forståelse for problemstillingen ble innrapportert til FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (8).

Det viser seg at regelverket gir legene makt til selv å fatte vedtak som setter menneskerettigheter til side. Både 5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, diskrimineringsombudet, helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling i lys av menneskerettighetene. Helsedepartementet ble informert om at «FNs komité mot tortur spør Norge: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet?». Helsedirektoratet ble oppfordret «å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» (6). Det kan derfor spørres om den vel menende formynderstat er umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling (5) og ga grunn for bekymringsmeldingen: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (7).

Den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter seg på CRPD og FNs menneskerettighetskomitee som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter og skriver 19.12.2013 "Norge bryter menneskerettighetene" "Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser... (FN) slo fast senest i høst at Norges praksis med tvangsmedisinering og beltelegging må opphøre (1).

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser (2) å fjerne tvang i psykiatrien.

At regler om informert samtykke tilsidesettes til fordel for paternalistisk praksis er altså spissen av isfjellet der staten legitimerer at leger gis makt med legers vedtak å praktisere umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling. Skriftlig vedtaket kan oppfattes som unødvendig byråkrati når det viser seg at Fylkeslegen legitimerer slik praksis.

Kopi av brevet går til Statens helsetilsyn som har også sviktet sine oppgaver og Helsedepartementet, for å si ifra, at dette kameraderivedtak og «bakromsjuss» motiverte å undersøkte statens lover og praksis.

Mvh

Walter Keim
Oppfølging: 28.01.19: Fylkeslegen oppfordres å komme seg på den riktige siden av loven når det gjelder vedtak om tvangsmedisinering.

Referanser:

1. LDO 19. des 2013: Norge bryter menneskerettighetene http://www.ldo.no/no/ombudet/Aktuelt/Nyheter/Arkiv/Featured-news/Norge-bryter-menneskerettighetene/

2. Norges folkerettslige forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i lys av menneskerettighetene: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html

3. Reservasjon mot sedering og tvang: http://wkeim.bplaced.net/files/reservasjon_mot_tvang.html

4. Reservasjon mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og behandling: http://wkeim.bplaced.net/files/patverfue-en_anonym.html

5. Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_staten.html

6. Helsedirektoratet oppfordres «å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling, som skader pasientene» http://wkeim.bplaced.net/files/150916helsedir.html

7. Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Solberg.html

8. Skyggerapport til FN komiteen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

--
--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no
Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm
NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES:
https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities
FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov:
http://wkeim.bplaced.net/files/150317hod.html
Reservasjon mot sedering og tvang: http://wkeim.bplaced.net/files/reservasjon_mot_tvang.html
Uønskete hendelser i St.Olavs hospital: http://wkeim.bplaced.net/files/131023-melding_uoenskede_hendelser.html