(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Det refereres til UNN som utreder å legge ned den medisinfrie avdelingen under påskudd å prioriterer effektiv behandling.
Men det tas ikke hensyn til elefanten i rommet nemlig overmedisinering i mange år som er blitt en folkehelsekatastrofe og stadig økende tvangsmedisinering. Derfor får altfor få pasienter oppfylt sin lovfestede rett til tilstrekkelig, effektiv, tilpasset og valgfri behandling i psykisk helsevern.
Sammenfatning: Motstanderne av medisinfri påstår feilaktig at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Men faktum er at akutt god symptomdemping har 9% farmasøytisk effekt ifølge Leucht et al. 2017, øket livskvalitet NNT 10 (Number Need to Treat) og bedre sosial fungering NNT 7 ifølge Ceraso et al., 2020. Nåværende praksis medisinerer mer enn 95% av psykosediagnostiserte og tvangsinnlagte med antipsykotika. Bare 9% (Leucht et al. 2017) har farmasøytisk akutt god symptomlette, dvs. 91% er uten slik effekt som betyr et overveldende flertall av non-responsers. 94% (kilder) opplever bivirkninger som fører til at «opp til 93%» slutter med antipsykotika. 66% av forespurte pasienter anser langvarig medisinering som skadelig (Lauveng et al. 2021). Derfor motsetter pasientene seg overmedisinering. Kognitiv terapi som ifølge retningslinjene bør tilbys alle er i mange avdelinger ikke tilgjengelig. Derfor kan overmedisineringen bare oppnåes med tvangsmedisinering. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa 10 ganger høyere enn i Italia og Portugal.
Tvang er i et spenningsforhold til tortur og derfor krever psykisk helsevernlov reduksjon av tvang som ble sabotert i 2 årtier på tross av at tvangsreduksjon er lett å få til. Det var derfor at medisinfrie avdelinger ble pålagt 2015. Den psykiatriske maktelite svarte med et korstog mot medisinfri behandling. Som resultat har bl. a. Vegsund, Lister og Innlandet ikke inkludert diagnosen psykose.
Tvangsmedisinering krever stor sannsynlighet for helbredelse i psykisk helsevernloven.
Sivilombudsmannen (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» finner tvangsmedisinering ulovlig. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» (phvl § 4-4) for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering. Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering i lys av menneskerettslige forpliktelser.
Ifølge en rapport fra Sintef mottok opp mot 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). MANGE ER UTEN POSITIV VIRKNING. Nyttingnes skriver i "Loven om begrensning av tvang har et hovedproblem»: non-respondere bør neppe presses eller tvinges til antipsykotisk behandling. Det er åpenbart ufornuftig å medisinere 91% som har ingen farmasøytisk effekt god symptomreduskjon.
Polemikken mot medisinfri behandling støtter opp om ulovlig tvangsmedisinering.
FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)
Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
Derfor kan medisineringen av nesten alle bare skje med tvang. 97,3% av pasientene diagnostisert psykose medisineres på et eller annet tidspunkt i Finland (Bergstrøm et al. 2018).
10 norske psykiatere finner i Bjornestad , Larsen et al. 2017 med henvisning til Sohler et al. 2015 at det finnes ingen evidens for langtidsbruk av antipsykotika utover 3 år . Men av de ansatte i psykiatrien finner ifølge Lauveng et al. 2021 86% langvarig tvangsmedisinering nyttig og bare 4% unyttig. 9% av pasientene finner langvarig medisinering svært nyttig og 44% ikke nyttig. 66% av pasientene anser langvarig medisinering som skadelig.
De samme psykiatere henviser til Jaaskelainen et al. 2012 som fant at recovery er mellom 8 og 20%, men unnlater å opplyse at 20% var i 50-årene og 8% i 90-årene.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
I strid med pasientenes vilje, vitenskapelige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvungen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det er åpenbart at bare tvangsmedisinering kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatri er trosbasert og kan utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover. De lovete helsegevinster er myter uten forankring i forskning. Det viser seg at pasienter som nekter medisinering er mer fornuftig enn psykiatere. Det er helseskadelig og absurd at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinere.
Det er få pasienter som har liten usikker symptomlette. Mange opplever bivirkninger og støtter derfor et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN.
Rindal, 20.10.23
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
