The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Til
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, 21.12.18 [tilføyet]
Kopi: Psykiaterne Jørgen G. Bramness (ROP) og Jan Ivar Røssberg, ansatt ved OUS Seksjon for behandlingsforskning (SEB), Pasientorganisasjoner

Folkehelseinstitutt (FHI) sitt bidrag til diskusjonen og invitasjon til alle om dialog

Det refereres til FHI rapporten ISBN 978-82-8082-948-1 om effekt av langtidsbehandling med antipsykotika og bidragene: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret. Da forbedringspotensial er usedvanlig stor når det gjelder retningslinjene dristet jeg meg til at det trengs «et løft for å nå vitenskapelig objektivitet for å unngå partsinnlegg». Jeg setter stor pris på at FHI kom på banen i Tidsskriftet og Dagens medisin for å ivareta oppgaven å gi råd til myndigheter, helsetjeneste, politikere, media og publikum.

Fagfellebidragene til FHI og forutsetningene til dialog skal gjennomgåes. FHIs bidrag verdsettes og det foreslåes at dialogtilbudet til alle tas vel imot.

Manglende evidens for langtidsbehandling

Manglende evidens for langtidsbehandling har lenge vært kjent i forskningen. Både FHI: ISBN 978-82-8121-958-8 (2015) og Leucht et al 2012, Sohler et al. 2015 og Bjornestad et al. 2017 «Due to the lacking long-term evidence base...» viser at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler. Det er skrevet av 10 ledende innen psykiatrisk forskning i Norge.

I «Ti bud for behandling med psykofarmaka» skrive farmakologer: «Det finnes lett tilgjengelige behandlingsanbefalinger for psykiske lidelser, og det er utarbeidet retningslinjer og indikasjoner for hvert enkelt legemiddel. Det finnes flere anbefalinger for god legemiddelbehandling. Gjennom erfaring ved psykiatriske og farmakologiske avdelinger har vi sett at det likevel er vanlig å behandle pasienter med legemiddelkombinasjoner som ikke er dokumentert, i doser som ikke er anbefalt og på ikke-godkjent indikasjon. Vi ser dette daglig på rekvisisjonsskjemaer, i blodprøver og blant pasienter på psykofarmakologisk poliklinikk.»

Diskusjonen om medisinfri behandling setter krav til kunnskap

Kritikken mot opprettelsen av medisinfri behandling for ca. 56 av 4000 senger i psykiatrien setter fokus på kunnskapsbasert behandling. Medsinfri behandling ble ansett «uetisk, eksperimentell og et kunnskapsløst sjansespill».

FHIs rapport om Langtidsbehandling med antipsykotika

Riktignok har psykiatrisk praksis ikke vært kunnskapsbasert, hverken korttids eller langtids. Men med de økede krav uttrykt ovenfor medisinfri må det være hensiktsmessig å spørre om en fortsettelse av vedlikeholds- og langtidsbehandling ville være «uetisk, eksperimentell og et kunnskapsløst sjansespill».

FHIs rapport om "Langtidsbehandling med antipsykotika" ble forsinket. Derfor undersøkte jeg hvorfor. FHI journalfører dokumenter ikke innen en uke som reglene tilsier men ofte 4 måneder og i enkelte tilfeller 7 måneder forsinket. En 7 måneders forsinkelse av prosjektet gjorde at det dukket opp hva fagfellenes innspill til prosjektet. 22.5.17 skriver fagfellene: «I utgangspunktet er jeg usikker på hele prosjektet...blir brukt til å så tvil om fornuften i en praksisen... vi som ser dette «fra den andre sida» opplever at slik brukes det ofte.» "Jeg er enig i Jan Ivars kommentar om setningen «Det er uenighet i fagmiljøet om effektene oppveier bivirkningene ved behandling over flere år». Jeg tror det er mer presist å si at «noen i faget stiller spørsmål ved den konsensus som eksisterer i faget»". Her påstås altså at det er konsens i faget å ignorere at det mangler evidens. Men fagfellene gjømmer seg bak de deler av fagfeltet som ignorerer forskning.

Jan Ivar Røssberg skriver 16.1.18: "Jørgen og jeg (er) mer enn skeptisk til rapporten slik den er nå. Vi mener den faktisk er helt upubliserbar i sin nåværende form" og hindrer dermed den planlagte publiseringen 1.2.2018.

Jeg krevde 26.5.2018 at FHIs ledelse gripe inn for å sikre vitenskapelig objektivitet. Jeg tror jeg må takke Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness for å være så utholdende i en 7 måneders maratondiskusjon å dermed ha oppnådd at FHI direktøren grep til pennen i i Tidsskriftet og Dagens medisin.

FHIs problembeskrivelse og invitasjon til dialog

FHI stiller et elegant spørsmål: «Vi lurer nå på om Røssberg og Bramness har lest rapporten» Her har altså rapporten blitt diskutert i 7 måneder og fagfellenes respons tilsier å ikke ha fått med seg hva som står i den. FHI inviterer til dialog som har noen forutsetninger. Videre skriver FHI: «Vi ser at det ofte blir diskusjoner om tiltak i psykiatrien, og vi vil være spesielt oppmerksomme på dette fremover.» Jeg har skrevet til FHI at viktigst synes jeg er diskusjonene i arbeidsgruppen i Nasjonal faglig retningslinje for ...psykoselidelser der FHI kunne få mest uttelling og effekt av innsatsen ved å delta.

Forutsetninger til dialog

Åpenbart må det forandringer å måten å diskutere til for at en dialog kan bli mulig. Ca. et dusin brev til Røssberg og faktasjekk med nyere forskning har vært nytteløst som innlegget hans i dialogkonferansen viser.

Fagfolkene ble derfor oppfordret til etterrettelighet bl. a. å slutte med å tillegge meningsmotstandere utsagn og meninger som ikke er insinuerende. Vider er et minimum av respekt for virkeligheten, etterrettelig gjengivelse og samarbeidsvilje nødvendig for at en dialog blir fruktbar. Det sendes en kopi til fagfellene.

For interesserte i de nyeste forskningsmessige gjennombrudd er det her en ny registerstudiet viser Open dialogue sine gode behandlingsresultater og videre skal dokumentasjonen av medisinfri psykososial behandling gjennomgåes:

Ny registerstudie desember 2018

[Recovery rater gikk ned: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996 (table1)» according to (Jaaskelainen et al. 2013)

Erika Jääskeläinen et al 2005 rapporterer at i år 2001 det var bare 3,4 % recovery 56% på uføretrygd i Northern Finland Birth Cohort 1966 , dvs. samme område før Open dialogue startet opp.]

Open dialogue (OD) har rapportert veldig gode behandlingsresultater angående recovery (Seikkula et al. 2006, Seikkula et al. 2011) også sammenliknet med standardbehandling (Scientific Symposium, Seikkula 2016). Imidlertid ble disse naturalistiske studiene ikke ansett som evidens og kritisert "«Åpne dialoger» har fortsatt ikke kunnet dokumentere noen effekt".

En ny nasjonal registerstudie fra Finland kom i september 2018 etter ferdigstilling av FHIs rapport.
Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen bruker antipsykotika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling etter 19 år halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.

Resultatet replikerer ca. 10 studier som Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) og Harrow, M. & Jobe, T.H. (2018) nevner som viste bedre resultater for pasienter uten nevroleptika.

Det kan være vanskelig å evaluere eksakt bidraget av mer enn halvering av antipsykotikabruken har for helsegevinsten med halvering av uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling. Men studien falsifiser (motbeviser) at det nåværende standardbehandling (nevroleptika og psykososiale terapi) er effektiv sammenliknet med Open dialogue behandling med øket bruk av psykososiale terapi. Derfor kan det tenkes at det må læres mer av OD enn bare å redusere medisinbruk for å oppnå like gode resultater. En fortsettelse av polemikken «OD har ingen evidens» ville benekte de fakta som er presentert uten egne langtidsstudier. Det ble foreslått at Npf, TIPS, NORMENT forsker for å finne ut hvorfor OD har så mye bedre behandlingsresultater.

Jeg har studert fysikalsk ingeniørvitenskap, jobbet med kvalitetssikring i offshore industrien og høgskolelekter i IKT dvs. er fag-fremmet i psykiatrien. Det er det min faste overbevisning at vitenskap kan bare forklare virkeligheten ikke motbevise den. Det er omtrent som om Newton hadde resonnert at eple ikke faller fordi forklaring manglet på det tidspunktet. Ingeniører erklærte ikke de første flyturene uvirkelig pga. mangel på kunnskap å beregne flygeevnen.

Det virker uforståelig at studier med antipsykotikanaive pasienter ansees som uetisk. I «Newtons ånd» ble Npf, TIPS, NORMENT UiO og Seksjon for behandlingsforskning (SEB) oppfordret å forske på grunnen til Open dialogues veldig gode behandlingsresultater.

Det følger noen momenter fra «Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering» som viser at det er evidens for mesisinfri behandling:

Effektstørrelser for antipsykotikabruken

Effekten nedenfor angis i Number Needed to Treat (NNT), dvs. antall pasienter som må behandles for å hjelpe en. NNT=1 er best, alle pasienter får hjelp. Eksempler er Leucht et al 2017 for symptomlette akutt psykose for 9% av pasientene, dvs. NNT=11 og Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F).

Det ansees tradisjonell støttet av retningslinjene nødvendig å tilby alle nevroleptika for psykoser og schizofreni. Imidlertid skal det legges merke til at studien Leucht et al. 2009 finner for førstegangspsykose 41% minus 24% for placebo dvs. 17% (NNT=6) av pasientene for en 20 % symptomlindring ifølge medisinering. Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) Leucht et al. 2017 har fant for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9% (NNT=11) for «god respons» angående symptomlette.

For sosial fungering er ifølge Ceraso et al. 2020 fordelen av vedlikeholdsmedisinering bare NNT 7 og tidsavhengig. For mer enn 2 år er seponering mer fordelaktig enn vedlikehold (Schlier et al. 2023).

Pasienters reaksjon på dagens overmedisinering

Lav symptomletteeffekt i begynnelsen, ingen evidens for langtidseffektbivirkningene, omfang av negative virkninger (Levine 2012)kritikk av studiene støtter også et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid (1).

Disse problemene har pasienter forstått: «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger). «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.»(«BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).

Hvordan klarer psykiaterne å overbevise 97,3% av pasientene å ta antipsykotoka når det er bare evidens for at 9% opplever symptomlette for akutte psykoser? Merete Nesset fortalte i sitt foredrag på Amaliedagene 2018 å ha blitt forklart: "Du har en alvorlig sinnslidelse og må stå på medisiner resten av livet" (psykiater Torgeir Husby) og "Uten disse medisiner blir hjernen din ødelagt. Det viser internasjonal forskning" (Synne Sørheim). Psykiaterne Husby og Sørheim er offentlig kjent gjennom den første Breivik sakkyndigerklæring. Tingretten hadde gode grunner å underkjenne denne rettspsykiatriske vurdering. En ansatt fortalte: «Min primæroppgave er på avdelingen er å realitetsorientere sånna gærninger som deg». Hva om psykiatri feier på sin egen dør og slutter å fornærme alvorlig lidende pasienter?

Psykososial terapi

Irene Bighelli et al., 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «With 40 CBT studies, ... We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence....In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3,8), depending on the control condition.»

Det viser seg nå at kognitiv terapi har signifikant effekt sammenliknet med standardbehandling. Her er det bare en studie som er antipsykotikanaiv: Morrison et al 2014 “Cognitive therapy for people with schizophrenia spectrum disorders not taking antipsychotic drugs: a single-blind randomised controlled trial.”

FHIs mandat å gi objektive råd til myndighetene, helsetjeneste, politikere, media og publikum tilsier at det korrigeres i interesse av pasienters helse for å avskjære feiltolkninger.

Bruk av evidens er når det passer

I praksis brukes antipsykotika for nesten alle med psykose/schizofreni diagnose selv om det er bare evidens for symtomlette for et mindretall. Mange pasienter får antipsykotisk langtidsbehandling på tross av manglende evidens. Dette legitimeres av utdaterte retningslinjer. Jan Ivar Røssberg polemiserer mot fakta "«Åpne dialoger» har fortsatt ikke kunnet dokumentere noen effekt og derfor ikke inkludert i retningslinjer for god psykosebehandling". Når det gjelder Open dialogue er det greit å diskutere hvordan den skal tolkes, men evidens misbrukes når det påstås «OD mangler evidens» som er en benektelse av de gjennom registerstudien dokumenterte fakta dvs. behandlingsresultater og antall pasienter som får antipsykotika som falsifiserer nåværende overmedisinering.

Dokumentasjon av effekt av medisinfri behandling både som tillegg og i direkte sammenlikning og falsifikasjonen av effektiviteten av nåværende behandling med registerstudien fra Finland viser at den nåværende praksis er både virkelighets- og kunnskapsbenektende og har spilt fallitt. Derfor trengs det et paradigmeskifte.

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigm shift: Open dialogue reduces schizophrenia per year to one tenth
and quadruples recovery (from less then 20% to 80%)
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling,
menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet
http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
Urgent Appeal to Norway by UN Working Group on Arbitrary Detention: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization’
https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES:
https://www.causes.com/campaigns/102618-stop-torture-in-psychiatry-in-norway


Vedlegg 1: Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering