«The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication». Francey et al. 2020
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor,
tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 5.7.2021
Åpent brev til Jan Ivar Røssberg
I «En debatt om alt og ingenting» spår Jan Ivar Røssberg at «Vi ser trolig allerede slutten» på de «medisinfrie tilbudene», fordi vi ikke «vet for hvem eller hva medisinfrie tiltak egentlig er». «Medisinfrie tiltak» ansees som «et navn uten innhold» og «behandlingstiltak basert på hva behandling ikke skal inneholde». Det henvises til forsøk uten bruk av medisiner på 1970–1980-tallet som «henviste psykodynamisk terapi ved psykoselidelser til historiens skraphaug.» «Ekstreme holdninger blant mange som er for medisinfrie tiltak, vil forhindre at mer moderate stemmer blir hørt.» Sammen med pasientene i psykisk helsevern må vi ta valg ut fra hva som er dokumentert, og hva som ikke er dokumentert av behandling.
Tor Levin Hofgaard, daværende president i Psykologforeningen, utsagn 31. mai 2016: «Vi skal informere om til dels alvorlige bivirkninger av medisiner og om effekt av terapi, og så la folk velge selv» «kan bidra til mer lidelse for personer med psykoselidelser».
Først skal innføringen av medisinfrie tiltak beskrives. Evidensen er bedre enn for antipsykotika. Så kommer de alvorlige helsesvikt av den nåværende overmedisinering og nødvendige revolusjonære tiltak av FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras som konkretiseres av Verdens helseorganisasjon WHO med med forbilder Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne. Alle forbilder oppfyller Fellesaksjonens ønske om valgfrihet og fravær av tvangsmedisinering.
Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For akutt god symptomreduksjon er det 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis.
Ser man den lave akutte symptomeffekten og fraværende evidens langtidsbehandling samt alvorlige bivirkninger av antipsykotika blir det klart hvorfor Røssberg er imot at pasientene skal informeres og skal bestemme. Da «94%» (kilder) opplever bivirkninger slutter «opp til 93%» med antipsykotika.
Evalueringene bl. a. av KBT og Helse Vest av medisinfrie tiltak er positive.
Fellesaksjonens har definert medisinfrie tilbud slik «Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud beskriver i sitt grunndokument en medisinfri enhet som et sted hvor medikamenter ikke blir gitt med tvang eller overtalelse» for å få ned tvang og oppnå økt valgfrihet og selvbestemmelse.
Helsedepartementet bestilte 19. mars 2010 «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud». Da psykiatrien har sabotert innføring av medisinfrie behandlingstilbud ble det 2015 pålagt innføring av medisinfrie tilbud med ca, 60 senger av total ca. 4000 senger. Jan Ivar Røssberg var blant de ivrigste til å polemisere med påstand at tiltaket er uten kunnskapsgrunnlag. Noen helseforetak ekskluderte derfor psykose- og schizofreni diagnose fra medisinfrie avdelinger,
Retningslinjene for psykosebehandling anbefaler i kapitel 8.5.1 kognitiv atferdsterapi for alle med sammen evidesnstyrke som antipsykotika, Kapitel 8,5 til 8.11 beskriver medisinfrie tiltak. I motsetning til det Røssberg forsøker å tro på er medisinfrie tiltak godt beskrevet i retningslinjene og har ingenting med « øker bruken av udokumenterte behandlingsmetoder i det offentlige helsevesen» å gjøre.
Konklusjonen er at medisinfrie tiltak er framtiden som hele psykisk helsetjeneste skal ta i bruk for å få mange flere av pasientene frisk. Røssbergs polemikk mangler forankring i forskning og virkeligheten. Medisinfri behandling er klart definert i retningslinjene og har solidere evidens og erfaringsdata en antipsykotika. Røssberg klarer å lure kunnskaps- og forandringsresistente behandlere men ikke pasientene som han umyndiggjør.
Walter Keim
