The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline

Åpent brev til Helsedirektoratet ved Tone Kaldestad

Psykososiale behandlingsmetoder ved psykose er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering

Sammenfatning: Sammen med avpublisering av retningslinjer for psykosebehandling fra 2013 ble «Nye retningslinjer for å behandle psykose med legemidler» publisert 14.1.25.

I etterkant av avpubliseringen av den psykoseretningslinjen kom det mange reaksjoner fra fagmiljøene. Derfor har Helsedirektoratet sett nærmere på hvordan vi kan løse dette ved å gi ut anbefalinger om psykososiale behandlingsmetoder på nytt.

Behandlernes kunnskapsresistente forestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022. At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforestilling dokumenteres med 1808 klager. Pasientene har på gruppenivå bedre kjennskap til fornuftig bruk av fornuftig medisinering årsak til psykose og usikkerhet med diagnostisering basert på forskning. Derfor blir dramatisk økning av tvang møtt med en klagestorm fra pasientene.

Det har blitt gjennomført mange studier om psykososiale behandlingsmetoder for psykose siden 2013. WHOs mhGAP 2023 retningslinjer slår fast at psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering, noe som må kom fram i oppdateringen av retningslinjene for psykososiale behandlingsmetoder.

Problemet i psykiatrisk praksis er behandlernes feiloppfatninger

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år (1). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Helsedirektoratet brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne.

Dramatisk økning av tvangsmedisinering blir møtt med klagestorm

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg.

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere.

Mange pasienter lider under tvangsmedisinering. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».

Pasientene reagerte med en klagestorm på den dramatiske økning av tvang. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).

Psykososial behandling er overlegen standardbehandling (TAU)

En vrangforestilling at det er uetisk å ikke gi antipsykotika har i mange år stått i veien for å gjennomføre studier på psykososial behandling. Men Liu et al. 2024 fant 700 studier i tidsrommet år 2000 til 2024 om psykososiale intervensjoner for tilbakefall forebygging. Fei Fei Xinxing et al. 2021 fant en stor vekst og tilsammen mer enn 1000 studier om kognitiv terapi i de siste 2 årtier.

WHO 2023 (mhGAP) guideline fastslår: «Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms». For the outcomes of “quality of life” and “functioning”, CBT was significantly superior to TAU. (Bighelli et al. 2018).»

Derfor er det viktig med oppdatering av psykososiale retningslinjer for behandling.

Praksis trenger framskritt for at informert samtykke oppnås

Psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering (WHO 2023 (mhGAP) guideline)

Psykiatere informerer ikke at psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling (WHO 2023 (mhGAP) guideline) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Retningslinjene behandling med legemidler, samvalg for psykose). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig

Rindal, 2.7.25
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com





<