The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms”, “quality of life” and “functioning” (Bighelli et al. 2018) see WHO 2023 (mhGAP) guideline

Til Helsedirektoratet ved Tone Kaldestad. Kopi: Klinkkdirektør Hørthe, Helsedirektoratet, Erfaringskompetanse, Frivillighet og tvang, Brukerrop – Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykisk helse, Helsedirektoratets brukerråd. Npf, NORMENT, LDO, pasientorganisasjoner, Brennpunkt PSYK

Psykososiale behandlingsmetoder ved psykose er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering

Sammenfatning: Sammen med avpublisering av retningslinjer for psykosebehandling fra 2013 ble «Nye retningslinjer for å behandle psykose med legemidler» publisert 14.1.25.

I etterkant av avpubliseringen av den psykoseretningslinjen kom det mange reaksjoner fra fagmiljøene. Tilbakemeldingene handlet blant annet om at det er uheldig å kun ha nasjonale anbefalinger om legemiddelbehandling, og ikke om psykososiale behandlingsmetoder. Derfor har Helsedirektoratet sett nærmere på hvordan vi kan løse dette ved å gi ut anbefalinger om psykososiale behandlingsmetoder på nytt.

Behandlernes kunnskapsresistente forestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med 3768 tvangsmedisineringsvedtak i 2022 [1]. At mange pasienter ikke deler helsepersonells vrangforestilling dokumenteres med 1808 klager [2]. Pasientene har på gruppenivå bedre kjennskap til fornuftig bruk av fornuftig medisinering årsak til psykose og usikkerhet med diagnostisering [3] basert på forskning. Derfor blir dramatisk økning av tvang møtt med en klagestorm fra pasientene.

Det har blitt gjennomført mange studier om psykososiale behandlingsmetoder for psykose siden 2013. WHOs mhGAP retningslinjer [4] slår fast at psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering, noe som må kom fram i oppdateringen av retningslinjene for psykososiale behandlingsmetoder.



Innhold

Problemet i psykiatrisk praksis er behandlernes forestilling at antipsykotika fører med stor sannsynlighet til helsebredelse eller vesentlig bedring

Dramatisk økning av tvangsmedisinering blir møtt med klagestorm

Psykososial behandling er overlegen standardbehandling (TAU)

Praksis trenger framskritt for at informert samtykke oppnås

Sammenfatning av forskning: Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling 3


Problemet i psykiatrisk praksis er behandlernes forestilling at antipsykotika fører med stor sannsynlighet til helbredelse eller vesentlig bedring

For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år (1). 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012). Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak [1] om ulovlig tvangsmedisinering [2]. Helsedirektoratet brukte knep og saboterte Sivilombudet [3] med å feilinformere statsforvalterne [4].

Dramatisk økning av tvangsmedisinering blir møtt med klagestorm

Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 tabell) voksne i 2022 {1], mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg [5].

Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere [6].

Mange pasienter lider under tvangsmedisinering. Lauveng et al. 2021 finner i «Bruk av tvang i psykisk helsevern» at 70% av pasientene opplever «skam, mindreverdighetsfølelse og krenkelse» og 57% «mareritt, søvnvansker og vonde minner tilknyttet tvangsutøvelsen».

Pasientene reagerte med en klagestorm på den dramatiske økning av tvang. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023) [7].

Psykososial behandling er overlegen standardbehandling (TAU)

Som ledd i «pasientenes helsevesen» ble det pålagt medisinfrie enheter. Den psykiatriske maktelite førte et korstog mot medisinfrie enheter som ble betegnet som «kunnskapsløse tiltak». Toppen av usaklig kritikk var å kalle det «et gigantisk feilgrep» basert på feilinformasjonen at det er i strid Helsedirektoratets Nasjonale Faglige Retningslinjer for behandling av psykoselidelser. Retningslinjene har antipsykotika og kognitiv terapi den samme evidensstyrke. Allikevel ble medisinfri behandling betegnet som uestisk og sjansespill.

Politikken snudde og Helseminister Kjekhol sa at «fornøyde fagfolk gir fornøyde pasienter». Etterpå har det skjedd en rasering av medisinfrie tilbud i Norge og spydspissen Basal eksponeringsterapi (BET) er blitt lagt ned.

En vrangforestilling at det er uetisk å ikke gi antipsykotika har i mange år stått i veien for å gjennomføre antipsykotikanaive studier. Men Liu et al. 2024 fant 700 studier i tidsrommet år 2000 til 2024 om psykososiale intervensjoner for tilbakefall forebygging. Fei Xinxing et al. 2021 fant en stor vekst og tilsammen mer enn 1000 studier om kognitiv terapi i de siste 2 årtier.

WHO 2023 (mhGAP) guideline (4) fastslår: «Cognitive Behavioral Therapy (CBT) was significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome “overall symptoms». For the outcomes of “quality of life” and “functioning”, CBT was significantly superior to TAU. (Bighelli et al. 2018).»

Derfor er det viktig med oppdatering av psykososiale retningslinjer for behandling.

Praksis trenger framskritt for at informert samtykke oppnås

Psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering (WHO 2023 (mhGAP) guideline) [8] .

Psykiatere informerer ikke at psykososiale behandlingsmetoder er signifikant overlegen standardbehandling (WHO 2023 (mhGAP) guideline) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Leucht et al. 2017 i Retningslinjene behandling med legemidler [9], samvalg psykose [10]). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig. Kunnskapsnivået av behandlere må løftes mye for å gjøre behandlingen lovlig, noen dem trenger hjelp til utenifra.

Rindal, 2.7.25
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com

Referanser []

  1. Helsedirektoratet Psykisk helsevern – behandling uten eget samtykke https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/samdata-spesialisthelsetjenesten/psykisk-helsevern-behandling-uten-eget-samtykke Lest 1.6.2025

  2. Sivilombudet 21.1.2019 uttalelse 2017/3156 https://www.sivilombudet.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvangsmedisinering-krav-om-stor-sannsynlighet-for-vesentlig-positiv-effekt-og-enkelte-andre-vilkar/ Lest 1.6.2025

  3. Ketil Lund. Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen. Aftenposten 20.6.2019 https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kJK5qL/helsedirektoratet-saboterer-sivilombudsmannen-ketil-lund

  4. Trond F. Aarre. Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament. Aftenposten 20.5.2019. https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/Vb5294/helsedirektoratet-feilinformerer-om-antipsykotiske-medikament-trond-f-aarre Lest 1.6.2025

  5. Flammer E, Steinert T. Das Fallregister für Zwangsmaßnahmen nach dem baden-württembergischen Psychisch-Kranken-Hilfe-Gesetz: Konzeption und erste Auswertungen [The Case Register for Coercive Measures According to the Law on Assistance for Persons with Mental Diseases of Baden-Wuerttemberg: Conception and First Evaluation]. Psychiatr Prax. 2019 Mar;46(2):82-89. German. doi: 10.1055/a-0665-6728. Epub 2018 Aug 27. PMID: 30149398.

  6. Helsedirektoratet 2023. Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023 Lest 1.6.2025

  7. Hvem har rett psykiatere eller pasienter? Hør på pasientene for å oppnå bedre helse http://wkeim.bplaced.net/files/psykiatere-pasienter.html Lest 5.7.25

  8. Mental Health Gap Action Programme (mhGAP) guideline for mental, neurological and substance use disorders https://www.who.int/publications/i/item/9789240084278 Lest 5.7.25

  9. Helsedirektoratet. Behandling med legemidler. 13. januar 2025 https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/psykoselidelser-legemiddelbehandling/behandling-med-legemidler

  10. Samvalg – du kan være med og bestemme https://www.helsenorge.no/samvalg/ Lest 5.7.25

Sammenfatning av forskning: Falsifisering av psykiatriens myter tvinger frem et paradigmeskifte og en revolusjon i behandling

Psykiatrisk praksis bygger på at neste alle med diagnose psykose medisineres basert på myten "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017) med feiloppfatninger om langtidsmedisinering, akutt- og vedlikeholdsmedisinering, at medisinfri behandling er uetisk og ignorering av menneskerettigheter.

Innspill til oppdatering av samvalg psykose som er allerde gjort 1.7.24.

Sammenfatning:


Referanser ():

  1. Ceraso, ... Leucht et al. Maintenance treatment with antipsychotic drugs for schizophrenia, Cochrane Database Syst Rev . 2020 Aug 11;8(8):CD008016. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32840872/

  2. Schlier B., et al. 2023. Time-dependent effect of antipsychotic discontinuation and dose reduction on social functioning and subjective quality of life–a multilevel meta-analysis. EeClinicMedicine Volume 65, 102291, November 2023. DOI: https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2023.102291

  3. Franciska de Beer, Sanne Koops, Robert A. Schoevers et al. Psychiatrists effect on symptom severity during pharmacotherapy for first episode psychosis patients, 15 March 2024, PREPRINT (Version 1) available at Research Square [https://doi.org/10.21203/rs.3.rs-3970324/v1]

  4. Bighelli I, Huhn M, ... Leucht S. Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy: a systematic review and single-group meta-analysis. BMC Psychiatry. 2018 Dec 4;18(1):380. doi: 10.1186/s12888-018-1964-8. PMID: 30514268; PMCID: PMC6280425.

  5. Paradigm Shift to Promote a Revolution of Treatment of Schizophrenia to Achieve Recovery. Keim, Walter. Medical Research Archives https://doi.org/10.18103/mra.v11i12.4866





<