«Det er usikkert om
symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig
psykose.»
Dalsbø
et al., 2019, FHI)
Walter Keim, pensjonert
høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal,
11.3.21
Lysarkene skal kommenteres fra et pasientperspektiv både positive trekk, supplement med bl. a. kvantifiseringer og kommentarer. Til slutt kommer en utførlig begrunnelse hvilke studier som ligger bak.
Det positive er:
den nyeste forskningen på medisinfri er med
det nevnes at det finnes ingen placebokontrollerte studier ved første-episode
Ikke alle pasienter:
– ønsker antipsykotika
– tåler antipsykotika
– har nytte av antipsykotika
Pasientperspektivet setter pris på praksis og kvantifisering: Effektene av nevroleptika ifølge forskning er at 9% oppnår akutt god symptomreduksjon pga. nevroleptika mens 94% opplever bivirkninger. 97,3% (Bergstrøm et al. 2018) blir medisinert. Derfor slutter opp til 93% med antipsykotika hvis dem har lov. Dokumentasjonen for akutt symptomdemping og forebygging av tilbakefall (NNT 3) er svak pga. mangel på antipsykotikanaive pasienter. Evidens mangler for langtidsbehandling (Sohler et al. 2015). Mange pasienter forteller å få bare medisiner ikke få psykososial behandling som er i strid med retningslinjene. Sivilombudsmannens forebuggingsenhet finner avdelinger uten kompetanse på medisinfri behandling. Videre er det relevant for spørsmål om tvangsmedisineringens praksis og spørsmål om lovlighet.
Kommentarer til lysarkene:
FHI finner i (Dalsbø et al., 2019, FHI): «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»
Registerstudier av Tiihonen et al. Med «no use of antipsykotics» er utenfor sykehuset, tar ikke hensyn til at pasientene tok antipsykotika i sykehuset: Seponeringseffekt (De Hert et al., 2010). Tiihonen avviser kausalitet og skriver: «concerning observational studies, one should not say that antipsychotics "incease" or "decrease" mortality».
Vi fant ingen studier som evaluerte effekt av psykososial behandling uten bruk av antipsykotika sammenlignet med psykososial behandling der pasienter med aktiv psykose samtidig får antipsykotika. Begge gruppene inneholder psykososial behandling, Derfor stiller undersøkelsen spørsmål om antipsykotika virker. Svaret studien gir er at det kan ikke trekkes konklusjon at antipsykotika virker. Å nevne studien under spørsmålsstilling «Hva er evidensgrunnlaget for ikke-medikamentell behandling ved psykose?» er feil og misvisende.
For «effekt av antipsykotika 15-25%» mangler hvilken symptomreduksjon som legges til grunn. Leucht et al. 2017: 21% effekt for minimal symptomlette som ikke er klinisk observerbar
For beskyttelse mot tilbakefall sir Leucht et al. 2012: 37% usikker beskyttelse for hver tredje da antipsykotikanaive mangler. Seponeringseffekt synes å dominere.
For sosial fungering er ifølge Ceraso et al. 2020 fordelen av vedlikeholdsmedisinering bare NNT 7 og tidsavhengig. For mer enn 2 år er seponering mer fordelaktig enn vedlikehold (Schlier et al. 2023).
Harrow,
et al. 2018:Wunderink
et al replicated by Chicago
Followup Study, the Suffolk County
study of Kotov et al in the US, Danish
OPUS trial, the AESOP-10
study in England, the Finnish
Birth Cohort Study, the Alberta
Hospital Follow-Up Study in Western Canada, and
the international
follow-up study by Harrison et al. Unlike short-term studies,
none of them showed positive long-term results.
Opptrappingsplanen
krever recovery som mål av behandling ikke klinisk utfall
Er det mange? Leucht et al. 2017: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011, FHI)
Begrenset evidens, men det er evidens for medisinfri behandling (Bighelli et al 2018). Hvor er forskning at det er medikamentene som står for eller hjelper fram effektene?
Det er behov for forskning, men det gjelder både antipsykotikanaive studier av antipsykotika og flere studier av medisinfri fordi de ble feilaktig ansett som uetisk før
Konklusjon: Selv om det er det er en positive begynnelse, mangler erkjennelsen av den svake usikker evidens av antipsykotika. Evidensen for medisinfri undervurderes som kan ikke bare tilskrives at mange studier bruker medisinfrie behandlingsmetoder som psykososial behandling i tillegg til medisiner. En vurdering av om det er grunnlag for å medisinere nesten alle og konsekvensene av det mangler. Det er langt igjen til den «revolusjon i behandling» FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras krevde, dvs. slutt av overdreven bruk av antipsykotika.
Leucht 2017: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011, FHI)
Beskyttelse mot «tilbakefall» NNT=3 (Leucht et al. 2012). Mangler antipsykotikanaive pasienter, derfor seponeringseffekt
Opp til 93% av pasientene slutter
Behandlere: Nødvendig at piller tas, dvs. 97,3% tar nevroleptika på et eller annet tidspunkt (Bergstrøm et al. 2018).
Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill
Retningslinjene anbefaler kognitiv atferdsterapi med samme kunnskapsgrunnlag som antipsykotika Grad A. Nivå 1a
Erfaringsdata, observasjonsstudier, kohortstudier og registerstudier viser at recovery blir svekket på lang sikt
FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras, etterlyser radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet (se MadinNorway.org). Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykket
Bergström, Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) halverer bruken av nevroleptika. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Psykiatriens fortellinger og myter (hjelper 80%, 20% «behandlingsresistent») legitimerer overforbruk av for mange over for lang tid med for store doser som har ikke støtte i forskning
Pasienterfaringene med medisinering er:
«En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang. Vi finner gjennomgående at personalet undervurderer hvor belastende og krenkende det kan være å bli utsatt for tvang, og at de kan undervurdere skadevirkningene tvang gir. (Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte. AFI-notat 9/2011)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Derfor er kvantifisering av hvor mange som medisineres, frafall, bivirkninger og effekt viktig.
Rindal, 11.3.21
Walter Keim
