Urgent
Appeal to Norway to discontinue immediately forced treatment and
hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention,
the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities
and the UN Special Rapporteur on the right to health datet 30.
January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Fylkeslegen
er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Tvangsmedisineringsparaksis
krenker legalitetsprinsippet: Sivilombudsmann Aage
Thor Falkanger
Til
Stortingets helse- og omsorgskomité, partigruppene i
Stortinget
Kopi: Pasientorganisasjoner, NIM (sak/dok.
nr. 2018/131-130), menneskerettsorganisasjoner
Tvangsmedisinering er ulovlig og krenker Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser. FNs torturtilsyn krever forbud. For høye doser nevroleptika til for mange pasienter over for lang tid fører til dårlige behandlingsresultater angående recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk forløp. Et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid med f. eks. Open dialogue firedobler recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel. Det er helseskadelig og skandaløst at fylkeslegen legitimerer en endringsresistent, realitetsfjern og kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som realiserer recovery slik at schizofreni per år kan reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery mer enn firedobler?
Ifølge Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapitel 8.4.6 var «(d)epartementet (...) av den oppfatning et krav om 'stor sannsynlighet' for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur) (Forebyggingsenhet mot tortur). Departementet skriver videre: «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.» Dette har i alle år blitt ignorert av psykiatrisk praksis. Fylkeslegen avslår 93% av klagene og framstår dermed som et nærmest latterlig klageorgan (Ketil Lund) selv om bare et mindretall av pasientene oppnår symptomreduksjon. I lys av fornuften, menneskerettighetene og pasienters helse ble Helsedirektoratet oppfordret å hjelpe Fylkeslegens tilsyn til å komme seg på riktig side av loven. Sivilombudsmannens forebyggingsengen mot tortur sine nyeste rapporter synes å vise at tilsidesettelsen av loven fortsetter.
Dette settes i historisk kontekst, Stortingets styrking av pasientenes rettigheter mot tvang og de nyeste rapportene av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur. Det viser seg at problemene med tvang er ikke løst og FN torturtilsyn sitt krav om forbud nødvendig for å skape pasientenes helsetjeneste. Både helsetjenesten, en avdanket rettslærd og dommere trenger opplæring i torturkonvensjonen. Trenger stortingsrepresentanter og slik opplæring?
Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Tvangsmedisineringen den mest inngripende utøvelse av tvang. Psykiatrien har sabotert pålegg om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. Korrekt registrering av tvang er blitt sabotert i 10 år. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16). VGs innsyn i beltelegging viste at psykiatrien er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer er den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. FNs torturtilsyn anbefaler forbud av tvang.
Resultatet av VGs innsyn ble så Venstres «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Så ble et 5 år gammelt utilstrekkelig lovforslag ble vedtatt og et tvangsutvalg nedsatt med utilstrekkelig mandat og sammensetning. Pressens innsyn trengs derfor også i framtiden for å oppebære pasientenes håp for en human psykiatri.
Hittil var det hovedsaklig enkeltpersoner som torte å beskrive de traumer påført gjennom psykiatrien som tortur. Nå er det landslederen av den største organisasjonen for Mental helse som tar bladet fra munnen: "I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien" (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017).
Selv om departementet har 30.11.2017 redegjort for rettsreglene påstår legeforeningen at det "er så åpenbart at offentlighetsloven ikke kan legges til grunn at lovendring ikke burde være nødvendig" og presser departement til å nedsette en arbeidsgruppe med "juridisk streik": "Inntil slik foreligger vil Legeforeningen fraråde utlevering basert på departementets tolkning av offentlighetsloven". Lykkes denne arrogante maktbruk kan psykiatrien fortsette sine overgrep i det skjulte og pasientenes største håp om en human psykiatri ødelegges. Legeforening seiler under falsk flagg med påstand om å handle i interesse av pasientene. Anonymiteten er sikret ved lov.
Riksrevisjonen avdekket 2017 store mangler i statens etterlevelse av offentlighetsloven. I Aftenposten skrev Harald Stanghelle 30. mai 2017: «Byråkrater som serielovbrytere». Ifølge en undersøkelse av pressens faglige utvalg svekker sen journalføring av postlister demokratiet. "Mye tyder også på at sen journalføring og påfølgende sen publisering av journalpostene i OEP i dette departementet (justisdepartement) skjer helt bevisst for å kunne «jobbe i fred». Men legeforeningen topper dette: Med boikott av innsyn forsøkes å presse fram en lovendring.
Ketil Lund skriver i Legetidsskriftet «Tvangsmedisinering må forbys» da den nødvendige «store sannsynlighet» for positiv effekt ikke oppnåes (1)
Ketil Lund skriver i PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok (2): «Det er
forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et
offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig, bare
fortsetter, sier Ketil Lund, advokat og tidligere høyesterettsdommer
om endringene i psykisk helsevernloven....Fylkeslegen er nærmest et
latterlig klageorgan». (2).
Tvangsmedisineringsparaksis krenker
legalitetsprinsippet ifølge Sivilombudsmann Aage
Thor Falkanger i Lov og Rett 05 / 2017 (3). Her svikter åpenbart
tilsynet som Helsedirektoratet har det overordnete ansvar for.
For å få psykiatrien på den riktige siden av loven trengs det et løft av Helsedirektoratets veiledning IS-2229 og IS-1/2017. Derfor ble det foreslått å oppdatere Helsedirektoratets veiledning:
I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur) (4)
«Instanser som FNs spesialrapportør mot tortur og FNs komité for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne, har anbefalt at medlemsstatene helt avvikler bruk av tvangsmidler i sitt lovverk og sin praksis» (4,5)
Ifølge Psykisk helsevernloven § 4-4 tredje ledd siste setning kan tvungne behandlingstiltak dessuten «bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen».
I sine avsluttende merknader til Norge i 2013 anbefalte FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at norske myndigheter: «incorporate into the law the abolition of the use of (...) the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy» (4).
«Kunnskapsgrunnlaget for at tvungen behandling med antipsykotiske legemidler har en positiv effekt i behandlingen av alvorlige psykiske lidelser, fremstår som uklart og omstridt, spesielt når det gjelder langtidseffekt («vedlikeholdsbehandling»). (3, se NOU 2011:9, side 112 med videre henvisninger)
I lys av fornuften, menneskerettighetene og pasienters helse ble Helsedirektoratet oppfordret å hjelpe Fylkeslegens tilsyn til å komme seg på riktig side av loven. Dermed kan nødvendigheten å forby tvangsmedisinering gjøres mindre nødvendig.
Dessverre har ingen av forslagene fått innpass i oppdateringen av Helsedirektoratets veileder (IS-1/2017).
Sivilombudsmannens forebyggende enhet mot tortur sine besøksrapporter gir grunn til bekymring.
I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur». «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015). «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)
Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation." (See also Report A/HRC/22/53)
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017). En mann under "tvungen psykisk helsevern" klaget til kontrollkommisjonen, Oslo-distriktsretten, Borgating lagmannsrett og Høyesterett (2. januar 2015) men fikk ikke medhold. Fylkesmannen avviste en klage mot medisinsk tvangsbehandling. FNs appell i denne saken er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). «Disse bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover som tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på grunnlag av folk med psykososiale funksjonsnedsettelse, ved å erstatte disse rutinene med tjenester som møter behovet og som er uttrykt av funksjonshemmedes ønsker og respektere selvstendigheten, valg, verdighet og privatliv. Mens vi venter på et svar, oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige tiltak treffes for å stoppe de påståtte bruddene og forhindre gjentakelse...» (5). Myndigheten ignorerte fullstendig oppfordringen «øyeblikkelig forpliktelse å avslutte straks» tvungen behandling (6).
Report of the Working Group on Arbitrary Detention on its visit to the United States of America. A/HRC/36/37/Add.2. “The persons are to be released if the grounds for hospitalization no longer exist. Involuntary institutionalization of persons with psychosocial disabilities and forced treatment is prohibited.”
“Forced treatment and other harmful practices, such as solitary confinement, forced sterilization, the use of restraints, forced medication and overmedication (including medication administered under false pretences and without disclosure of risks) not only violate the right to free and informed consent, but constitute ill-treatment and may amount to torture. Accordingly, the Committee on the Rights of Persons with Disabilities has called for the abolition of all involuntary treatment and the adoption of measures to ensure that health services, including all mental health services, are based on the free and informed consent of the person concerned.” Mental health and human rights. Report of the United Nations High Commissioner for Human Rights. 31 January 2017 A/HRC/34/32
Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Staten tror på psykiatriens falske påstand at tvang er omsorg og nødvendig framfor pasientenes folkerettslige forankrete menneskerettigheter. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse».
Nesten alle med schizofreni diagnose blir medisinert ifølge standardbehandling som følger retningslinjene: TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 rapporterer 93%, i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Etter 5 år er 62% syk eller uføretrygdet (Svedberg et al. 2001). Recovery rater med standard behandling forverret seg: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Ifølge Psykoseretningslinjene bør recovery «tillegges stor vekt».
Open
dialogue medisinerer bare 35% dvs. 65% av pasientene bruker aldri
antipsykotika. 83% er umedisinert etter 5 år (8). Open dialogue
reduserer uførtrygd/sykdom til en
tredjedel mens recovery firedobles til mer
enn 80% (8). Schizofreni per år reduseres til en tiendel
(8).
Dette viser at
behandlingsresultatene av standardbehandling er katastrofal dårlige
med hensyn til recovery,
uføretrygd/sykdom og kronisk forløp.
Med standard behandling oppnåes bare minst
20-30% reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes ifølge Leucht
et al. 2009 for
41%
minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (1 av 6
pasienter) i begynnelsen av psykosen. Allikevel blir nesten alle gitt
antipsykotika pga. en endringsresistent,
realitetsfjern
og kunnskapsresistent
vrangforestilling "hos
det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette,
funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(9:
Walter Keim: Legetidsskrift,
12.05.2017)
Psykiatrien har sabotert lovkravet om «høy sannsynlighet» for positiv effekt i nesten 20 år pga. at Fylkeslegen ikke har hjulpet psykiatrien at den kommer på riktig side av loven. Korrekt rapportering av tvangen har tross oppfordringer og krav fra FN i mer enn 10 år ikke skjedd. Når det gjelder beltelegging er psykiatrien et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Legeforeningens reaksjon var å streike mot offentlighetsloven som brakte fram forholdene i offentligheten. Dermed blir spørsmålet 16.10.16 «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som ble foreslått av FNs torturtilsyn?» fremdeles aktuelt.
Staten sviktet pasientene med ikke å følge FN torturkommisjonens råd «Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen». Det viser seg videre at både rettslærde og dommere trenger opplæring i torturkonvensjonen.
Når skal Stortinget gripe inn for å sikre menneskerettighetene til personer med psykososial funksjonsnedsettelse? Eller trenger Stortingsrepresentantene også opplæring i torturkonvensjonen?
Mvh
Walter Keim, 24.8.18
Netizen:
http://walter.keim.googlepages.com
Is
it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigm shift: Open dialogue reduces schizophrenia per year to
one tenth
and quadruples recovery (from less then 20% to 80%)
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html
Vedlegg:
Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0
Ketil Lund. PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok: https://www.psykiskhelse.no/bladet/2017/tvang-ny-lovendring-ikke-nok
Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering av Aage Thor Falkanger. Side: 257-258 DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01
Sivilombudsmannens forebyggende enhet mot tortur. BESØKSRAPPORT. Akershus universitetssykehus, avdeling akuttpsykiatri 2.–4. mai 2017 https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2017/10/Bes%C3%B8ksrapport-2017-Ahus-avdeling-akuttpsykiatri.pdf
Se FNs spesialrapportør mot tortur, Juan Mendez, rapport til FNs menneskerettighetsråd 1. februar 2013, A/HRC/22/53, side 14–15, avsnitt 63 og side 23, avsnitt 89 b); FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), Guidelines on article 14 of the Convention on the Rights of Persons with Disabilities, vedtatt i komiteens 15. sesjon september 2015, avsnitt 12 med videre henvisninger.
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Untenriksdepartementet 10 May, 2017: «The government fails to see that this case requieres it to take particular measures...» http://wkeim.bplaced.net/files/Norwegian_response_to_joint_urgent_appeal.pdf
Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/
Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering (kommentar til Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak) Tidsskr Nor Legeforen 13. mars 2017: https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar/effekten-av-vedlikeholdsmedisinering
