FN Komiteen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5)

FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Konvensjonen skal bidra til å motvirke og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD Artikkel 15 omhandler «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):

I Prop.147 L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven § 92 fastsetter en generell plikt for staten til å ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre gjennomføringen av rettighetene.”

Men norske domstoler tar ikke hensyn til CRPD. Derfor må CRPD inkluderes/inkorporeres i menneskerettsloven.

EMD CASE OF ARNAR HELGI LÁRUSSON v. ICELAND (Application no. 23077/19) bruker CRPD for å argumentere at klagen av en rullestolbruker er "admissible".

EMD G. L mot Italia – saksnr. 59751/15 – dom 15. oktober 2020 – bortfall av spesialisert undervisningsstøtte – barn med funksjonsnedsettelse – EMK artikkel 14 krenket, bruker CRPD

CRPD komiteens uttale i observasjoner 2019.:

24. The Committee recommends that the State party:
(a) In line with Guidelines on article 14, repeal all legal provisions allowing for involuntary deprivation of liberty on the basis of perceived or actual impairment, and forced treatment of persons with psychosocial or intellectual disability, and provide effective remedies to persons with disabilities deprived of their liberty on the basis of actual or perceived impairment;
(b) End the use of coercion, such as restraints, isolation, segregation, involuntary treatment, and other intrusive methods, for persons with psychosocial or intellectual disabilities, including through training of staff, human rights-based and peer-led support initiatives, as well as strengthening procedural guarantees and control;

Internasjonale aktører kom med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehandling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

Høyesterett uttalt at det «klart at slike uttalelser kan ha betydelig vekt som rettskilde», jf. HR-2016-2591-A avsnitt 57.
Høyesteretts opphevet lagmannsrettens dom på grunn av manglende drøfting av CRPD (HR-2019-1637-U):
(19) Det er også uheldig at lagmannsretten ikke uttrykkelig har drøftet anførselen om brudd på CRPD artikkel 19. Den korte drøftelsen av spørsmålet om diskriminering – løsrevet fra alle kilder – dekker ikke denne anførselen.
(20) På denne bakgrunn har ankeutvalget enstemmig funnet det klart at lagmannsrettens dom må oppheves.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) sier i §5: «Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt». Allikevel blir dette ignorert for mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne (Gulating lagmannsrett - Dom 18 juni 2015. Saks nr. 15-046654ASD – GULA/AVD1)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) er nasjonal kontakt for konvensjonen og har overordna ansvar for at konvensjonens føresegner vert gjennomført nasjonalt. LDO har fått i oppgave å overvake nasjonal gjennomføring av konvensjonen. BLD har i samarbeid med øvrige departement utarbeida og publisert 2. juli 2015 Norges første rapport om implementeringa av konvensjonen i Norge.

NIM støtter tilslutning i Årsbok for 2016: «Norge bør slutte seg til individklageordningen til barnekonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.

Norge ratifiserte konvensjonen 2013 som 130. stat. 97 stater har ratifisert individuell klageordning (2017), ikke Norge. Men det var ikke pinlig nok, det kom konvensjonsstridige reservasjoner og Norge er nå verstingen i Europa med mest tvang i psykiatrien og menneskerettsbrudd tvangsmedisinering. Bare 12 stater i verden og ca. 6 stater i Europa har gjort reservasjoner. Oppfyllelse av CRPD forutsetter et paradigmeskifte, som 59 stater støtter. Norge er ikke med. Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (FNs torturkonvensjon) vedtatt 2002 har Norge som 68. stat med Prop. 159 L (2012–2013) 17.06.2013 inkorporert nasjonal torturtilsyn i sivilombudsmannsloven § 3a. Hvilken annen sivilisert stat har et slikt rulleblad?

I tolkningserklæringen anser norske myndigheter det å anvende tvungent vern og tvungen behandling ovenfor pasienter med alvorlig sinnslidelse er forenlig med CRPD «forutsatt at det er strengt nødvendig og innenfor juridiske rammer». I mastergradsoppgaven Veronica Fjeld spør 2021 i: «Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti» spørsmål «Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten?» og konkluderer «Det kan vanskelig aksepteres at den fungerende rett avviker fra gjeldende rett for et av de mest alvorlige inngrepene som hjemles i norsk rett». I de 46 lagmannsrettsavgjørelser etter tvistelovens kapittel 36 er det ingen der retten vurderer vilkårene i phvl. § 4-4. Det er ikke funnet noen høyesterett eller lagmannsrettsavgjørelser som gjelder vedtak om tvangsmedisinering utenfor tvistelovens kapittel 36. (se Domstolstilgang for vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven. Er rettssikkerheten tilstrekkelig? Marita Skjerlie. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur 3902-1, Vår 2020. Både Paulsrudutvalget og Tvangsbegrensningsloven foreslår at tvangsmedisinering inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36.

At vedtakene er i praksis rettsstridig og uten domstolkontroll er en sivilisert rettsstat uverdig.

Council of Europe Committee of Ministers’ Presidency of Liechtenstein Strasbourg, 27 March 2024 “Of Unsound Mind”: Convention-compliant approaches to the execution of judgments concerning involuntary detention and treatment on mental health grounds.
Urgent need for effective remedies and reparations Hege Orefellen – We Shall Overcome (WSO)

Verdens psykiatriassosiasjon (WPA) har på basis av bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff alternativer til tvang bl. a. ‘Safewards’, ‘Six Core Strategies’, ‘open door policies’, and the WHO Quality Rights Initiative. Norsk psykiatri har ignorert og sabotert reduksjon av tvang i 2 årtier.

Hvordan ser veien videre ut?

Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering).

Hvordan kan integrering av ofrene oppnås? (WSO, CRPD Committee, 30 March 2015)

Høyesteretts paraksis synes fortidsorientert orientert og lite framtidsrettet.

«Høyesterett har påpekt at et brudd på menneskerettighetene uansett ikke kan antas å ha innvirkning på dommen (når det gjelder reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1) og det virker som de her inkluderer alle former for konvensjonsbrudd (Rt. 2004 s. 583, Premiss nr. 29 og Rt. 2011 s. 1666)». (UiO Domstolsprøving av tvangsvedtak innen psykisk helsevern. En fremstilling av reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1.Kandidatnummer: 764. Leveringsfrist: 25. april 2015, kl. 12:00).

Utskrivning fra tvungent psykisk helsevern. Høyesteretts dom 20. november 2018, HR-2018-2204-A, (sak nr. 18-112246SIV-HRET), sivil sak:

Et hovedspørsmål i saken var om kvinnen hadde såkalt "samtykkekompetanse", det vil si om hun selv kunne velge å avslutte behandlingen. Høyesterett drøftet vilkåret og kom til at kvinnen på grunn av sykdommen ikke hadde tilstrekkelig innsikt i sin egen situasjon og konsekvensene av å avslutte behandlingen til at hun kunne anses samtykkekompetent.

Høyesterett tok avslutningsvis stilling til om fortsatt tvungent vern klart var den beste løsningen for kvinnen. Konklusjonen ble under tvil at kvinnens krav om utskrivning måtte tas til følge. Det ble lagt vekt på lengden på den tvungne behandlingen, at det var en viss tvil knyttet til tidskravet under forverringsvilkåret, og på lovgivers understrekning av pasientenes selvbestemmelse.

I HR-2016-1286-A, «Helserett. Tvungent psykisk helsevern. Forverringsalternativet.» uttaler Høyesterett:

(27) Jeg nevner at denne konvensjonen (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) er fra 13. desember 2006. Den trådte i kraft for Norge 3. juli 2013. Etterlevelsen overvåkes av CRPD-komiteen, i første rekke med utgangspunkt i statsrapporter. Etter artikkel 1 andre ledd omfatter konvensjonen «those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments». Formålet med konvensjonen er «to promote, protect and ensure the full an equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms to all persons with disabilities, and to promote respect for their inherent dignity», jf. artikkel 1 første ledd.
(29) Det materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf. nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side 460-469.

Derfor er det nødvendig å rapportere Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skoleres i torturkonvensjonen..



14.1.2024: Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Inkorporering i menneskerettsloven

Utvalgets flertall (Indreberg og Larsen) foreslår at konvensjonen inkorporeres i menneskerettsloven.

Hovedargumentet for å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven er den signalverdien om politisk og rettslig status for konvensjonen som dette vil gi.

Utvalget kommer ... til at det i de fleste tilfeller heller ikke er nødvendig med lovendringer for å oppfylle konvensjonen. Selv om lovendring ikke er nødvendig for å unngå konvensjonsbrudd, foreslår utvalget på noen punkter at lovgivningen bør vurderes for bedre å ivareta hensynet til reell likestilling og styrket rettssikkerhet.

LDO RAPPORT Inkorporering av CRPD 2023:
LDOs vurdering er at det er behov for omfattende lov- og praksisendringer for at Norge skal etter-leve CRPD. Vi gir en rekke anbefalinger for at Norsk rett og praksis i tråd med CRPD skal utvikle seg fra dis-kriminerende tvang til å bygge på beslutningsstøtte og frivillige helse- og omsorgstjenester.

3.6.5.4 Anbefalinger tvangsmedisinering

Lovgiver og helse- og omsorgsdepartemente må

— Sikre rett til frivillige medisinfrie behandlingstibud også for personer som har diagnoser som i dag faller utenfor målgruppen for eksisterende medisinfrie tilbud.

— Sikre avklaring av kunnskapsgrunnlaget om effekt av tvangsmedisinering, herunder avklare om eksisterende kunnskap om positiv effekt og bivirkninger tilsier at tvungen medisinering med antipsykotika oppfyller kravene til «god behandling» jf CRPD artikkel 25 b) og krav til forholdsmessighet for inngrep som følger av så vel CRPD som øvrige menneskerettskonvensjoner.

— Sikre adgang til forhåndsreservasjon mot tvangsmedisinering. I de tilfeller forhåndserklæringer ikke foreligger, bør tvangsmedisinering som hovedregel forbys.194

— Tvangsbegrensningslovutvalget forslag om at det må foreligge «antatt samtykke» for at vedtak om behandling uten samtykke kan fattes følges opp av lovgiver. Det må fremgå av loven at tolkningen av personens vilje og preferanse er avgjørende for om det foreligger antatt samtykke. Loven må også i disse tilfellene begrense adgangen til tvungen medisinering gjennom streng regulering som sikrer at det ikke åpnes for tvungen medisinering som ikke oppfyller krav til forholdsmessighet basert på kunnskap om positive effekter og bieffekter.

— Dagens beviskrav «åpenbart mangler samtykke-kompetanse» i pasient og brukerrettighetsloven (pbrl) § 4-3 annet ledd må ikke senkes. Det vil si forslag fra ekspertutvalget om samtykkekompetanse juni 2023 om senket beviskrav for at pasienten mangler beslutningskompetanse bør ikke følges opp på dette punktet.

— Videreføre beviskravet om at det må foreligge «stor sannsynlighet» for positiv effekt for at vedtak om tvungen medisinering kan fattes. På dette punktet bør altså ikke forslag fra tvangsbegrensningslovutvalget følges opp.

— Justis- og Helse- og omsorgsdepartementet må sikre utvidet rettshjelp ved klage

— Justis- og Helse- og omsorgsdepartementet må sikre at tvangsmedisinering må inkluderes i klager etter tvistelovens kapittel 36, se også nedenfor om rettssikkerhet.195


Hvordan følges konvensjonen opp for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse, hvordan ser det ut i praksis?

CRPD Artikkel 15 omhandler «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

PS: «Det fremgår også tydelig at Norge sammen med land som Syria, Iran og Yemen inntok en annen posisjon enn den overveldende majoriteten av land. Norge tok gjentatte ganger til orde for at teksten i artikkel 12 skulle skille mellom ulike typer funksjonsnedsettelse, men som artikkel 12 viser, vant ikke Norges syn frem. Norge gikk endog så langt som til å vise til babyer, en sammenligning som ble bestemt avvist av koordinator for forhandlingene.» Mens Syria, Iran og Yemen ratifiserte 2009, ventet Norge til 2013.

Oppfølging: Argumentnotat CRPD. Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne? https://stopdisk.no/crpd/argumentnotat-crpd/





Created 5. June 2015

[Pasientrettigheter]       [Back to Homepage]