Skal lærerne ved HiST bruke juleferien til å rette eksamensoppgaver? Det er det ene spørsmålet som høgskolelektor Walter Keim stiller etter at treukersfristen for å rette eksamen ble innskjerpet. Det andre spørsmålet er: hvem står for innskjerpelsen?

Da Walter Keim kom tilbake til jobben etter å ha feiret jul, fikk han seg en ubehagelig overraskelse. Det viste seg at fristen for å levere sensur på juleeksamen var forkortet fra15 til 9 dager (for 3 ukers fristene for campusstudentene) ­ i hvert fall slik Keim ser det. I denne beregningen tas det hensyn til at 1. juledag, 2. juledag, nyttårsdag, juleaften og nyttårsaften faller bort mens 2 dager i mellomjulen er bare halve arbeidsdager (fra 10.00 til 14.00).
- Først trodde jeg ærlig talt det var en vits. I fjor var for eksempel eksamen den 13. desember, og sensurfristen var satt til 17. januar. Men i år oppdaget jeg til min forbauselse at sensuren på eksamen den 12. desember, var 9. januar Riktignok gjelder for fjernundervisning, en frist av 4 uker, men datoen kom først meg i hende 2. januar, sier Keim. 
Bakgrunnen for Keims reaksjon er at i følge Lov om universiteter og høgskoler har studentene krav på få eksamensresultatet tre uker etter avlagt eksamen. Disse tre ukene har alltid blitt regnet som 15 virkedager, men slik jula falt i år, blir det altså bare 9 virkedager, etter Keims synspunkt. Han henvendte seg muntlig til Høgskoleadministrasjonen for å få vite bakgrunnen for forandringen, og fikk til svar at dette var bestemt av Undervisnings- og forskningsdepartementet. Keim sendte umiddelbart en klage til departementet, via sin avdeling AITeL og HiST.
Han understreker at han har stor forståelse for studentenes ønske om å få sensuren til rett tid, og at han i kontakt med Studentenes Landsforbund har møtt stor forståelse for situasjonen mange lærere kommer i når tida for å gi sensur blir så kort.

Ønsker innsyn
- Jeg ønsket imidlertid å få vite hva departementets instruks gikk ut på, slik at jeg kunne finne ut hva bakgrunnen var for at denne måten å regne dager på med ett var forandret. I brevet jeg da fikk fra høgskoleadministrasjonen, er ikke departementets eventuelle beslutning nevnt med et eneste ord. Derfor har jeg nå bedt UFD om innsyn i kommunikasjonen mellom UFD og HiST i denne saken. Siden det er så uklart hvem som egentlig står bak innskjerpingen, mener jeg at jeg har rett til å få vite hvem som har bestemt at fristen skal forandres, sier Keim.
I svarbrevet Keim fikk fra Høgskoleadministrasjonen, sier man seg slett ikke uenig i at treukersfristen burde kunne forlenges med antall bevegelige helligdager i juleferien. Man mente imidlertid at saken ville stå sterkere dersom den ble fremmet gjennom Universitets- og høgskolerådet, i stedet for på vegne av én høgskole eller en enkelt ansatt.  Keim henvendte seg til UHR, og i brevet han har mottatt fra derfra får Keim til svar bl.a. at "Når det gjelder arbeidsbelastning for den enkelte arbeidstaker, er det en sak mellom arbeidstaker, fagforening og institusjon". 
- Jeg føler at jeg går på Kafkask vis i byråkratiets irrganger. Når det gjelder viljen til å ta vare på mine rettigheter som arbeidstaker, ser jeg på UHR som et supperåd. Jeg ønsker derfor å henvende meg direkte til UFD i denne saken, og venter nå spent på svaret derfra, sier Keim.
-Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor sensurfristen er innskjerpet, og jeg forstår ikke hvorfor det skal være så vanskelig å få innsyn i saksdokumentene. Jeg får si med Sokrates: Jeg forstår bare at jeg ingen ting forstår, sier Walter Keim.

Ikke innskjerping
Rådgiver Leif Ingar Finborud ved Høgskoleadministrasjonen på HiST avviser at det har blitt foretatt noen innskjerping av sensurfristene, og at det følgelig heller ikke har vært noen brevveksling eller annen kommunikasjon med UFD om saken. 
- Det vi har å forholde oss til, er Lov om universitet og høgskoler, og den er helt klar på dette punktet. Ordlyden er ikke til å misforstå, og det finnes ingen hjemmel for å plusse på bevegelige hellligdager. Heller ikke i professor Bernts kommentarer til loven står det noe om at en kan regne om til virkedager, sier Finborud.
Han mener at om man først begynner å regne om til virkedager, vil dette kunne skape presedens i forhold til bevegelige helligdager i vårsemesteret, og at det da virkelig kan spøke for vitnemålet for studentene. Studentenes Landsforbund gikk i 2002 krast ut og anbefalte å saksøke utdanningsinstitusjoner som ikke overholdt sensurfristene, og Finborud ser ikke bort fra at dette har ført til en viss frykt for at det vil gli ut dersom man først begynner å strekke muligheten for å regne om til virkedager.
- Jeg sitter akkurat nå og forsøker å finne ut om det har vært noen kontakt med departementet i saken, men siden ingen innskjerpelse som sagt er foretatt, kan det synes som om det kreves innsyn i dokumenter som ikke finnes. Hvordan dette har vært praktisert ved de ulike avdelingene har vi ikke kjennskap til. Det har ikke vært noe tema som har nådd oss, i og med at vi ikke har fått noen klager, sier Finborud. Han uttrykker forståelse for at det kan være ergelig når sensurfristen går ut over juleferien, men mener det var et sammenfall  av uheldige omstendigheter i år. Finborud lover at Walter Keim skal få svar på sitt brev så fort det lar seg gjøre.
(første avsnitt oppdatert 11.11.04)