The
United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras
has called for «World
needs “revolution” in mental health care». “There is now
unequivocal evidence of the failures of a system that relies too
heavily on the biomedical model of mental health services, including
the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet
these models persist”
FN Komiteen om rettighetene til menneske
med nedsatt funksjonsevne CRPD-komiteen har inntatt et
tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer
med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot
tortur og umenneskelig behandling, Generell
kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
Cognitive
Behavioral Therapy (CBT) was
significantly superior to treatment as usual (TAU) for the outcome
“overall symptoms”, “quality of life” and “functioning”
(Bighelli et al. 2018) see WHO
2023 (mhGAP) guideline
Åpent
brev til
Helsedirektør
Sammenfatning: Det refereres til «Bruk av langvarig tvang øker i psykisk helsevern» der Helsedirektøren uttrykker bekymring over økning av tvang inkludert tvangsmedisinering og flere pasienter klager. Dett er underlig da «Nye nasjonale (2025) og internasjonale (WHO 2023) retningslinjene for psykosebehandling gjør tvangsmedisinering unødvendig og ulovlig» tilsier mindre tvangsmedisinering. Legitimering av tvangsmedisinering at det er uten alternativer og den eneste måten å hjelpe er feil. Kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling (TAU). Hvem har ansvar at ulovlig, unødvendig tvangsmedisinering fortsetter? Tvangsmedisinering økte dramatisk i de siste to årtier. Psykiaterne har en kunnskapsresistent vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» dokumentert med ulovlig tvangsmedisinering (Sivilombudsmannen har 21.1.2019 (2017/3156)) ble legitimert av helsedirektoratet som brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne. Statsforvalterne må oppfordres å hjelpe psykiatrien å erstatte tvangsmedisinering med andre signifikant overlegene behandlingstiltak, dvs. «vesentlige endringer i behandlingsmulighetene». FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery ville øke og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Helsdirektoratet oppfordres å trekke legitimering av tvangsmedisinering som er utdatert og faglig og juridisk lavmål. Behandlere utfører tortur og umenneskelig behandling ifølge internasjonale forpliktelser. Etter å ha gjort oppmerksom på det i 10 år tolerer statens byråkrater det fremdeles og det er derfor betimelig å spørre om dem er skrivebordstorturister. Pga. Helsedirektoratets ansvar kan det spørres om det er krokodilletårer.
Psykiatere informerer ikke at kognitiv atferdsterapi er signifikant overlegen standardbehandling TAU når det gjelder symptomer, livskvalitet og fungering (WHO 2023 (mhGAP) guideline) og at god akutt farmasøytisk symptomreduksjon oppnås bare for 9% av pasientene (Leucht et al. 2017 i Retningslinjene behandling med legemidler, samvalg psykose og WHO 2023). Derfor er informert samtykke (pbrl § 4-1) ikke gyldig.
Samvalg for psykose underslår at kognitiv atferdsterapi er overlegen TAU. Helsedirektoratet har det overordnete ansvar men retter ikke denne feilen, selv om det ble gjort oppmerksom på det. Kunnskapsnivået av behandlere må løftes mye for å gjøre behandlingen lovlig, noen dem trenger hjelp til utenfra, bl. a. myndighetene.
For oppstart med antipsykotika dvs. førstegangspsykose finnes det ingen antipsykotikanaive placebo kontrollerte studier. Derfor konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Ifølge metaanalysen Leucht et al. 2017 har 9% av pasientene god symptom reduksjon nytte av akutt behandling med antipsykotika. 14% har nytte av placebo, dvs. narrepiller. Leucht et al. 2012 med 7 til 12 måneders lengde tas til inntekt for vedlikeholdseffekt med Number-Needed-to-Treat (NNT) 3. Men denne effekten er tidsavhengig og forsvinner ettter 2 til 3 år. 86% av behandlere/psykiatere tror på at langtidsmedisinering er nyttig (Lauveng 2021), selv om det ikke finnes evidens for det (Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012).
Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner påstår at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." «Antipsykotiske midler ... førte til en revolusjon i behandlingen» (Legetidsskrift, 12.05.2017. Psykiaternes kunnskapsresistente vrangforestilling at antipsykotika fører med «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» er solid dokumenter med at det ble 2022 fattet 3768 vedtak om ulovlig tvangsmedisinering. Derfor blir nesten alle med diagnose psykose medisinert ifølge Bergstrøm et al. 2018 er det 97,5%. Da pasientene på gruppenivå er mer opplyst om fornuftig medisinering, årsak til psykose og problemene med diagnostisering Fra et strengt vitenskapelig perspektiv er det derfor blitt stilt alvorlige spørsmål. Feilinformeres bevisst?
Etter Sivilombudsmannens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) henvender Rosmari Hjermann ved Fylkesmann i Oslo og Viken seg 7.2.19 til Helsedirektoratet der rett til behandling likestilles med nødvendig medisinering. Fylkesmannen mangler åpenbart kompetanse at kognitiv atferdsterapi er overlegen TAU (Bighelli et al 2018). Helsedirektoratet henvender seg til Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen, Erik Johnsen som finner: «Effektstørrelsen ved bruk av antipsykotisk medikasjon for akutte symptomer ved schizofreni i tidlige studier tilsvarte en NNT på 2-3 (utdaterte retningslinjene IS-1957 fra 2013) Nyere studier finner noe lavere effektstørrelser, med NNT opp mot 6» for hovedsaklig minimal symptomlette (Leucht et al 2009). Med henvisning til Zhu et al. 2017 konkluderes: «Det er også svært gode holdepunkter for at pasienter som kommer til sin første behandling har bedre effekt av antipsykotisk behandling enn pasienter med tidligere behandling. Etter en gjennomsnittlig behandlingstid på 12 uker har 50% oppnådd 50% bedring (80% oppnådd 20% bedring).» Helsedirektoratet bruker Zhu et al. 2017 for å påstå «stor sannsynlighet (...) til helbredelse eller vesentlig bedring» med behandling av antipsykotika.
Heksedirektoratet ved Anne Louise Valle avviser innvendinger.
En FHI forsker skrev: Blir medisinhistoriens største skandale fortiet i mediene? om psykiatrisk praksis og bedrag som statsforvalteren må ta hensyn til.
Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig og foreslår derfor at en lovendring at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Helsedirektoratet ved Vårin Hellesvik brukte knep og saboterte Sivilombudet med å feilinformere statsforvalterne. Helsedirektør Bjørn Guldvog forsvarte 27.5.19 feilinformasjonen og påstod at «Reglene for tvangsbehandling er under revidering». Revideringen av legemiddelbehandling ble drenert i 5 år og først publisert 14.1.25 og konkluderer med «For pasienter som ikke ønsker å bruke antipsykotika, tilbys andre behandlingstiltak». Dermed legitimerer Helsedirektoratets vanstyret den velmenende formynderstats tortur og umenneskelig behandling.
Tvangsmedisinering steg fra 41 per 100 000 voksne i år 2015 til 83 per 100 000 (dvs. 3768 se tabell) voksne i 2022, mer enn 10 ganger så mange som i Baden-Württemberg.
Pasienter har på gruppenivå ifølge forskning bedre kunnskap om medisinering og årsak til psykose enn behandlere. Det er et paradoks at staten gir behandlere lov å tvangsbehandle.
Pasientene reagerte med en klagestorm på den dramatiske økning av tvang. I 2010 klaget 821 mot tvangsmedisinering. I 2023 klaget 1808 pasienter mot tvangsmedisinering (Helsedirektoratet Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2023).
Rindal, 1.12.2025
Walter
Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
