The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Åpent
brev til
Wenche ten Velden Hegelstad
. kopi: pasientorganisasjoner, Fellesaksjon for medisinfri
behandling
Det refereres til «Kunstig motsetning mellom medisiner og psykoterapi» som som fortsetter polemikken og er et mislykket svar til «Medisinfrie tilbud og kunnskapsbasert praksis» med bl. a. følgende argumenter:
«Det har oppstått en kunstig polarisering som drives av ideologi, ikke kunnskap. Slik kan vi ikke ha det i psykisk helsevern.»
«...medisinfrie tilbud er allerede del av de vanlige behandlingsenheter»
«Det er ikke «pasientens helsevesen» å fortelle pasienten noe det ikke er belegg for å hevde; å få dårlig undersøkte metoder til å fremstå som kunnskapsbaserte når de ikke er det.»
Både Helseministeren og Psykologforening har allerede overbevisende vist at medisinfri behandling er kunnskapsbasert og forsvarlig dvs. imøtegått påstander «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak». Psykologtidsskriftet har forsvart «Retten til medisinfrie tilbud» mot «hersketeknikker, merkelapper, påstander om lemfeldig referansebruk». BET avdelingen i sykehuset Blakstad har informert saklig og invitert til dialog: «Vi trenger dialog om fremtidens psykiske helsevern».
Wenche ten Velden Hegelstad bekrefter nå «Det vil si at noen psykososiale tiltak får høyeste anbefalingsgrad». Det viser seg at det er det samme høyeste kunnskapsgrunnlag som nevroleptika. «Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer... Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser.» Det blir ikke etterlevd i praksis at alle får kognitiv adfertsterapi, mange pasienter forteller at medisin er det neste dem får. Allekevel opprettholdes innsinuasjonen at medisinfrie sykehusposter «drives av ideologi».
Psykologforeningen argumenterer «Basal eksponeringsterapi (BET), bygger på en omfattende litteratur innenfor ulike former for atferdsterapi, og lang tids forskning på virksomme fellesfaktorer i psykoterapi.» Svaret er «diskusjonen kanskje nå bør løftes fra tilsynelatende å handle om BET-behandling, selv om den «omfattende litteraturen» de sikter til er meg ukjent, og jeg heller ikke har greid å finne den.» BET er unektelig en kognitiv atferdsterapi, bygger på eksponeringeterapi og det finnes mer enn 2 dusin artikler om BET. Den bygger bl. a. på at eksponeringsterapi er veldig effektiv ved fobier.
Kravet til forskning må også gjelder nevroleptika. Men det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering av nevroleptika utover 3 år (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017, Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill som er en fiasko angående recovery ned fra 20% til 8,1% (Bjornestad, Hegelstad et al. 2017) i denne tiden. God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker (Bola 2011, FHI) og «94%» (kilder) opplever bivirkninger.
“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable.” (Danborg et al. 2019)
Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For akutt god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant for praksis enn symptomdempning av nevroleptika.
Innføring av medisinfrie enheter 2015 var en reaksjon at kravet av Helsedepartementet 19.3.2010: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud» i hele psykiatrien ble ignorert. Sivilombudsmannen fant avdelinger som hadde ingen kompetanse på psykososial behandling. Etter at Sivilombudsmannen slo fast at tvangsmedisinering er ulovlig (uttalelse 2017/3156) vurderte statsforvalteren at psykiatrien kan ikke omstille seg så mye. Derfor saboterte Helsedirektoratet Sivilombudsmannen med å feilinformere statsforvaltere. Alle tvangsmedisineringer viser at psykososial behandling er ikke brukt som alternativ. Når det gjelder psykosediagnose blir 99,5% medisinert.
Røssberg og Hegelstads usaklige polemikk mot BET går mot FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet som tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi, Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
For at samtykke blir gyldig skal pasientene få vite at både oppstart (Bola 2011, FHI) og langtidsmedisinering (Sohler et al. 2015) er uten evidens. Abstinens i kontekst av vedlikeholdsbehandling (Leucht et al. 2012, NNT 3) og korrelasjon med økt dødelighet . (Tiihonen et al. 2009 FIN11) kan reduseres med reduksjon av overmedisinering av for mange. Videre er det viktig at kognitiv atferdsterapi oppgis med evidensgrad: 1a, og anbefaling: A. Både eksponeringsterapi og Basal Eksponeringsterapi er kognitive terapier og oppnår fremragende behandlingsresultater.
Selv om evidens for kognitiv atferdsterapi anerkjennes nå fortsettes insinuasjonen om ideologi. Jan Ivar Røssberg og Wenche ten Velden Hegelstad polemikk mot BET er pinlig kunnskapsfattig.
Rindal, 9.9.21
Walter Keim
