Innlegget ble forkortet publisert i Aftenposten mandag 5. august 2019: Uening om tvangsmedisinering

Urovekkende fra Malt

Det er forvirrende og urovekkende å diskutere tvangsmedisinering med Ulrik F Malt, leder av Norsk psykiatrisk forening. Den 6.6 later han korrekt til å mene at lovskravet om stor sannsynlighet for kvalifisert positiv effekt er til hinder for tvangsmedisinering, den 21.6 mener han at antipsykotika øker effekten av psykososial behandling og godt kan komme over 50%, 17.7 mener han at effekten er 73% det vil si at 3 av 4 som behandles med antipsykotika profitterer. Han viser til en studie av vedlikeholdsbehandling fra 2012 om redusert tilbakefall innen ett år der placebogruppen var på 36%; denne mener han det ikke skal gjøres fradrag for ved effektvurderingen, visstnok fordi antipsykotika skal øke effekten av placebo som han kaller annen behandling. Lovens vilkår er her da i realiteten opphevet som hinder for tvangsmedisinering. Det er usaklig, sies det, å mene som jeg, at det selvfølgelig skal gjøres fradrag for placebogruppen, altså de som bedres av ulike, uklare grunner, av seg selv, i møte med omsorgsfullhet, tro på narrepillene mv. Det er nettopp derfor man gjør placeboforsøk for å finne ut hvilken mereffekt medisinen har. Dette er også den generelle oppfatning, jf NOU 2019:14 der forskjellen i studien Malt viser til, «tilsier at en må behandle tre pasienter i ett år for å hindre ett tilbakefall», s 241-42. Tilsvarende gjelder effekten ved akuttbehandling der langt færre, bare 1 av 10, profitterer, l.c.

Det er uansett på det rene at psykisk helsevernloven § 4-4 om tvangsmedisinering må forstås og alltid er forstått slik at kravet om stor sannsynlighet bare gjelder mereffekten av antipsykotika. Vilkåret er begrunnet i hensynet til å redusere feilbehandling, ikke minst ut fra den betydelige risikoen for alvorlige bivirkninger. Også torturforbudet i Den europeiske menneskerettskonvensjon har begrunnet vilkåret.

Ketil Lund, den internasjonale juristkommisjon ICJ Norge, fagutvalget for psykiatri og rettsvern