Emne: Re: Klage mot delvis nektelse av innsyn ihht. offentleglova (offl.) § 15 andre ledd jf. § 12 c)
Fra: "Keim, Walter" <keim.walter@gmail.com>
Dato: 28.03.2022, 15:49
Til: Kristin Andersen <kran@forskningsradet.no>
CC: "post(at)forskningsradet.no" <post@forskningsradet.no>

Jeg kan ikke se at klagen 25.2.22 blir behandlet uten ugrunnet opphold.

Ifølge Sivilombudsmannen skal innsynssøknader behandles uten ugrunnet opphold som hovedregel innen 1 til 3 dager (2007-01-23, Sak 2006/2192). «Hurtighet gjelder på alle trinn ved behandlingen av innsynssaker gjelder også alle trinn i klagebehandlingen» inkludert klagebehandling. (Sivilombudsmann 23.10.2008 (8/1718).

Mvh

Walter Keim


On 25.02.2022 09:33, Keim, Walter wrote:

Til
Kunnskapsdepartementet
sendes gjennom Forskningsrådet

Klage mot delvis nektelse av innsyn

Det refeferes til delvis avslag 18.2.22 ref 21/1554: "Kravet om innsyn i ekspertvurderingene fra enkelteksperter avslås med hjemmel i offentleglova (offl.) § 15 andre ledd jf.  § 12 c).

Den 25.1.22 ble innsyn i disse dokumentene avslaått i "henhold til offentleglova (offl.) § 13 jf. forvaltningsloven (fvl.) § 13, har forvaltningen taushetsplikt om visse typer opplysninger."

Delvis avslag påklages.

Først skal offentleglova (offl.) § 15 andre ledd så 12 c) tas opp.

Offentlighetslovens § 15(2), som dokument innhentet utenfra til bruk for organets interne saksbehandling

Vårt innsynkrav er avslått i sin helhet med henvisning til offentlighetslovens § 15(2), som dokument innhentet utenfra til bruk for organets interne saksbehandling. Vi vil med dette påklage avslaget. Det handler seg ikke om Forskningsrådets men søkerens saksbehandling.

Vi minner om at § 15(2) kun gir rett til å unnta de deler av et dokument som inneholder råd og vurdering om hvordan et organ skal stille seg i en sak. Dette følger direkte av ordlyden. Videre er det et krav at unntak skal være påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentlige sine interesser i saken. Dette skadekravet følger også direkte av ordlyden.

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, s. 98, er det presisert at § 15 er en svært begrenset unntaksbestemmelse, og at den altoverveiende hovedregel er at denne type dokumenter ikke kan unntas fra offentlighet:

”Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova § 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar likevel kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta frå andre. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova 1970.”

Departementet kommer også med klare føringer for hvordan denne skal praktiseres:  ”Unntakshøvet gjeld for råd og vurderingar av korleis eit organ bør stille seg i ei sak. Dette vil til dømes omfatte råd om og vurderingar av kva alternativ organet i ein bestemt situasjon bør velje, kva avgjerd det bør treffe og kva konsekvensar dei ulike alternativa vil medføre. (…) Fråsegner som ikkje har karakter av råd og vurderingar av korleis organet bør stille seg vil det derimot ikkje kunne gjerast unntak for. Dei delane av eit dokument som berre inneheld generelle premissar som kan inngå i avgjerdsgrunnlaget til mottakaren, som generelle utgreiingar av rettsspørsmål, vil det difor som hovudregel ikkje vere høve til å gjere unntak for.”(vår utheving)

I lys av dette stiller vi spørsmål ved om det er grunnlag for å unnta dokumentet. Vi minner om at generelle premisser og faktiske redegjørelser ikke kan unntas etter § 15 (2), det er altså kun vurderinger og råd som evt. kan unntas. Dersom dokumentet inneholder dette, skal denne delen av dokumentet utleveres.

Vi stiller videre spørsmål ved om skadekravet er oppfylt – dvs. at unntak for hele dokumentet er påkrevd av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesse i saken. Vi viser igjen til Justisdepartementets rettleiar, som redegjør nærmere for skadekravet på s. 108: ”Innsyn kan berre nektast etter offentleglova § 15 andre ledd når det er påkravd av omsyn til ei forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.(…)”Vilkåret at unntak må vere ”påkravd” er strengt, og set krav om at det må vere ei nokolunde reell fare for at innsyn vil føre til skade av ei visst omfang på dei aktuelle interessene.”

På bakgrunn av dette stiller vi spørsmål ved hvilken reell fare for det offentliges interesser i denne saken, som foreligger. Vi minner også om at dette er en sak det er knyttet betydelig offentlige interesse rundt, noe som skal tillegges vekt i vurderingen av om unntak er påkrevd, jf. offentleglova § 11. Viser også til § 1 i offentleglova som legger klare føringer for tolkningen av de ulike unntaksbestemmelsene. Det følger av denne, og av formålet med offentlighetsprinsippet, at det er viktig med innsyn i utredninger som ligger til grunn for viktige avgjørelser i samfunnet. Først da har den enkelte samfunnsborger muligheten for å ha en begrunnet oppfatning av om staten forvalter samfunnets verdier rett.

Vi viser til ovenstående, og ber om en ny vurdering av vårt innsynskrav, herunder om deler av dokumentet kan frigis.

Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32

Offentlighetslovens §12 bokstav c

Avslaget er også hjemlet i offentlighetslovens §12 bokstav c, som gjelder unntak for resten av dokumentet der de unntatte opplysningene «utgjer den vesentlegaste delen» av dokumentet. Vi ønsker å påklage vedtaket.

Det er kun anledning til å gjøre unntak etter offl. §12 dersom dokumentet inneholder opplysninger som lovlig kan unntas innsyn. Unntaksbestemmelsen som avslaget viser til, er knyttet til opplysninger, ikke hele dokumenter. Dette skriver Justis- og beredskapsdepartementets om §12 i Rettleiar til offentleglova (s. 69, punkt 5.2):

«Ved praktiseringa av § 12 er det viktig å vere merksam på at reglane i den nye lova som knytter unntakshøvet til opplysningar, er innførde for å oppnå auka innsyn, og at det klare utgangspunktet er at resten av dokumentet skal vere offentleg. Offentleglova § 12 må ikkje praktiserast slik at dette utgangspunktet blir undergrave.»

Når det gjelder unntaksbestemmelsens bokstav c, er dette en snever unntaksregel som kun gir adgang til å gjøre unntak for hele dokumentet dersom de opplysninger som er unntatt offentlighet «utgjer den vesentlegaste delen av dokumentet».

Rettleiar til offentleglova utdyper hva de legger i begrepet «vesentlegaste delen» (s. 70, punkt 5.2):

«Ein kan her både leggje vekt på omfanget av opplysningane det blir gjort unntak for, og på kor sentrale desse opplysningane er.»

Dette må forstås slik at de opplysningene som er unntatt, for det første må være lovlig å unnta for offentlighet, for det andre må omfanget av opplysningene utgjøre den største delen av dokumentet og for det tredje må det skje en vurdering av hvor sentrale de utelatte opplysningene er sett opp mot helheten i dokumentet.

Vi minner om at Justisdepartementets lovavdeling i sak JDLOV-2015-7630 uttaler at mottaker kan ha verdi av dokumentene selv om relativt mye er sladdet:

«Sjølv om relativt mykje av rapportane er omfatta av teieplikt, kan det liggje sjølvstendig informasjonsverdi i det som står att, og mottakaren kan ha nytte av informasjonen.»

Sivilombudsmannen skriver i et brev til Kommunal- og regionaldepartementet med saksnummer 2012/3391 at den generelle regelen i offentlighetsloven må vike for den spesielle:

“Bestemmelsen i 12c er generelt utformet. I en situasjon der reglene tilsynelatende gir anvisning på ulike løsninger, må den spesielle regel gå foran den generelle (lex specialis-prinsippet). Hensynet bak bestemmelsene og sammenhengen i regelverket tilsier at § 14 annet ledd pkt a) går foran den generelle bestemmelsen i offentlighetsloven §12 ), og departementet bør legge dette til grunn ved behandling av fremtidige innsynsbegjæringer».

På bakgrunn av sivilombudsmannens brev minner vi derfor om at offentlighetslovens §12c ikke kan benyttes i de tilfellene der en spesiell rettsregel i offentlighetsloven oppstiller eksplisitt innsynsrett. 

Avslutningsvis vil vi påpeke at det kun kan gjøres unntak fra offentlighetsloven der det er et reelt behov for unntak som veier tyngre enn det generelle hensynet til offentlig innsyn. Dette er et grunnleggende prinsipp som både følger av plikten til å utøve merinnsyn etter Offl. §11 og som Stortinget vektla i sin behandling av offentleglova i Innst. O. nr. 41 (2005-2006) punkt 2.4.2:

«Flertallet legger til grunn at lovgivers intensjon var og fortsatt er, at man på tross av mulig hjemmel til å nekte innsyn likevel skulle vurdere å gi innsyn dersom det ikke ville være betenkelig. Flertallet legger til grunn at forvaltningen har en plikt til å vurdere meroffentlighet. Det må i denne sammenheng tas hensyn til lovgivers intensjon om åpenhet som hovedregel.»

Vi minner også om at formålet med offentlighetsloven er å legge til rette for en åpen og gjennomsiktig forvaltning, og med dette styrke demokratiet og ytringsfriheten. Det er i lovens forarbeider lagt til grunn at formålsbestemmelsen og prinsippene bak den har rettslig verdi ved tolkning av lovens enkeltbestemmelser (se Ot.prp.nr.102 (2004–2005) s. 24).

På bakgrunn av ovenstående ber vi om en ny vurdering av avslaget.

Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans «uten ugrunna opphold», med kopi til oss, i tråd med offentleglova §32 (1).

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html

30.9.2022: Kunnskapsdepartementets avslag