Tysk Forfatningsdomstol underkjente psykiatrisk tvangslov se (2 BvR 882/09 og 2 BvR 633/11)
Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Regjeringen: Vil skape pasientenes helsetjeneste

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 16.10.2016

Til
Paneldeltagere Seminar 19. oktober 2016 - Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern

Referer til din deltagelse i panel til Seminar 19. oktober 2016 - "Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern" av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur og umenneskelig behandling ved frihetsberøvelse https://www.sivilombudet.no/foredrag/rettssikkerhetsgarantier-psykisk-helsevern/

Spørsmålet mitt er: Finnes det et bedre forslag og en bedre adressat enn Stortinget for å skape rettssikkerhet angående tvangsmedisinering?

Resultat: I konferansen kom det ikke fram en bedre idee.



Åpent brev til Helse- og omsorgskomiteen

Kopi: Kjersti Toppe, Stortingets partigrupper, Pasientorganisasjoner, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), Menneskerettsorganisasjoner

Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering bannlyst av FNs spesialrapportør på tortur?

Brevet til helseministeren 07.03.2015 «lytt til FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov» forble ubesvart. Dette ga grunn til bekymringsmeldingen til statsminister Solberg: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? Stortinget ble oppfordret å slutte å legitimere tortur. Norge er på toppen i Europa når det gjelder bruk av tvang. VGs avslørelser viser at psykiatri er et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde».

Etter avsløringer om kritikkverdige forhold i tvangspsykiatrien i VG kom Stortinget på banen. Venstre foreslo med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk» og manglende registrering. Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Helseministeren kom 17.6.2016 med følgende resultat og svar:

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som forbyr diskriminerende unødvendig tvang mot personer med nedsatt psykososialt funksjonsevne ble ratifisert av Norge 2013 som 130. stat. Dessverre er endringene i psykisk helsevernloven basert på Paulsrud utvalget fra 2011 og tillater fremdeles tvangsmedisinering og tortur.

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). Paulsrudutvalget utvannet sannsynlighetskravet og mente at gjeldende krav ifølge loven om «stor sannsynlighet» for vesentlige positive behandlingseffekter (sikre vesentlig bedring eller hindre vesentlig helseskade el. forverring), kap 14.2.6. er urealistisk strengt. Dermed blir den nåværende lovstridige praksis som tilsidesetter krav til «stor sannsynlighet» legalisert.

Tvangsutvalget skal levere sin rapport 1. september 2018. Sammensetningen og mandatet tilsier at det er ikke å vente at tvangsmedisinering avskaffes, veldig optimistisk sett kan bare en dissens med denne innhold påregnes. Dessverre har ikke HOD tatt hensyn til forslagene fra LDO om bl. a. sammensetning av utvalget.

I Meld. St. 39 (2015-2016) avviste regjeringen å gi individuell klagerett til FNs CPRD komite (høring).

Derfor synes det at tiltakene er utilstrekkelig:
Forby tvangsmedisinering i psykiatrien for å avskaffe tortur i psykiatrien

På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik (Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling?):

Diskusjonen av medisinfrie tilbud viste hvor viktig og nyttig medisinfrie alternativer er (1):

Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater. Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver.

Norge har så langt den høyeste bruk av tvang i Europa (2). For å opprettholde vrangforestillingen at «menneskerettighetene er godt beskyttet» har regjeringen i Meld. St. 39 (2015–2016) avvist å tilslutte seg individklageordningene til FN konvensjoner om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Slik forsøkes menneskerettsbrudd holdes skjult.

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (2 BvR 882/09 and 2 BvR 633/11) med at hjemmel for det fjernes (4). Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før.I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland. Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Det har vært tverrpolitisk enighet i Stortinget i 15 år å redusere tvang. Dette ble ignorert og sabotert av psykiatrien. Tvangen økte med en tredjedel. På bakgrunn av at FN anser tvangsmedisinering som tortur og de dokumenterte helseskader av langtidsmedisinering av antipsykotika er et forbud av tvangsmedisinering påkrevet.

Når man ser til framtiden kan det lyttes til WSO, CRPD Committee, 30. mars 2015 for å bøte på menneskerettskrenkelsene:

Mvh

Walter Keim

19.1.2017: Lovvedtak 50 (2016–2017). Kildedok: Innst. 147 L (2016–2017), jf. Prop. 147 L (2015–2016)

Svar HOD 16.2.17: Rettsikkerhet_i_psykisk_helsevern-Helseskadelig_tvangsmedisinering

Oppfølging: ICJ til Stortinget og regjeringen: Forby tvangsmedisinering

Resultat: Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår ":
"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."

Vedlegg A): Kjetil Lund i Aftenposten 23. juni 2016 om medisinfrie tilbud: At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. Replikk.

Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbuder svært positivt.

I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.

Negative effekter for flertallet

Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.

NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.

Dagens praksis er ulovlig

NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.

Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt.

Vedlegg:

  1. Andreassen, Røssberg og Malts pseudovitenskapelige realitetsfjerne eventyrfortellinger legitimerer tvang og helseskade: 2. http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_MRA.html

  2. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://wkeim.bplaced.net/files/Europatoppen_tvang.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html, http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html

  4. Martin Zinkler: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience: http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm






[Pasientrettigheter]