Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 12.7.2016
Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening
Kopi: Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus, Psykiater Jan Ivar Røssberg, Professor emeritus Ulrik Fredrik Malt, Helse-og omsorgsdepartement, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner
Medisinfrie tilbud med mål «recovery» (tilfriskning/bedring) og tvangsmedisinering skal her sammenliknes i et menneskeretts- og evidensbasert perspektiv.
Hardlinere Ole A. Andreassen og Professor Røssberg anser medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell.
Ved siden av brukerorganisasjonen som krevte det er andre helsearbeidere mer postiv. Tor Levin Hofgaard forsvarer at frivillighet er etisk, Trond Velken henviser til forskning. Jan Hammer ønsker at man prøver. Dr. med. i psykiatri Sigmund Karteruds kronikk i Aftenposten 09.07.16 er positiv til medisinfrie tilbud.
Men det juridiske, menneskerettslige perspektiv mangler i alle bidragene. Her skal problemstillinge sett fra tvangsmedisinering sperpektiv summeres opp slik:
Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)
Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler
Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig
Norges folkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur
Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering bør forbys ifølge FNs torturtilsyn
For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.
Psykiater Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus er bekymret for innføringen av medikamentfri behandling i psykisk helse i Aftenposten 4. juli 2016. Andreassen påstår tilbudet «undergraver kunnskapsbasert behandling». "Tiltaket bør derfor omformes til et prosjet for å teste ut hva som eventuelt virker og hvordan det skal gjennomføres". Det henvises også til Røssbergs innlegg 14. juni som hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell.
President for Psykologforeningen og styreleder for Rådet for psykisk helse Tor Levin Hofgaards har allerede spurt: Uetisk å tilby valg? og vektlagt at det sentrale er valgfriheten. Prof. Gøtzsche henviser til skadene.
Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater. Røssberg underslår i hans svar helseskadene ved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver.
I praksis har pasienter i dag 3 valg:
ta medisinene frivillig
bli tvangsmedisinert om man nekter
ingen behandling
Dessverre kan det psykiatriske helsetilbud ikke handle annerledes da alternativer mangler. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasientens valg å være symptomfri i akutte faser på bekostning av mulige svekkete langtids recovery dvs. å bi frisk. Hurdal Recovery senter har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.
Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]