Walter Keim , tlf. 7255 3057, på jobb:7354 0308
Torshaugv. 2C, 7020 Trondheim , den 6.12.93


send til organisasjoner


SPØRSMÅL OM STØTTE I RETTSSAK OG ANNEN RÅD

Saken begynte med en sykemelding over 2 måneder og påfølgende permittering i sykeperioden med videreføring av arbeidet med innleid personell. Forhandlinger med arbeidsgiveren ble forsøkt. Det føltes svært belastende og som mareritt (se notat 28.9.90) at vanlige saksbehandlingsregler (anvendelsen av hovedavtalen med bl. a. protokoll og krav at permitterte og tillitsvalgte informeres) ble ikke anvendt. Jeg tolket det som mobbing (25.1.90) og advokaten som personforfølgelse (28.9.90). Da permitterte kritiserte at saklig grunn manglet ble han kastet ut at bedriftens lokaler. En advokat anbefalte sterkt et forlik som gikk ut på egen oppsigelse (dermed gikk bruttoinntektene ned til ca. en tredjedel) mot et erstatningsbeløp kr. 65 000.- for tort og smerte og kr. 65000.- tap i framtidig inntekt, som var varslet skattefri. God attest og unngåelse av avstengningen ble varslet.

Et halvt år etter avtaleinngåelsen var original attesten fremdeles ikke tilgjengelig, arbeidsformidlinger stengte av dagpenger (ca. kr. 20000.-) og ligningskontoret varslet skatt (ca. 50 000.-) av begge poster. Videre krevde advokaten ca. kr. 20 000.- honorar i tillegg til det som var betalt fra før. Dermed så det ut at av kr. 125 000.- ble det bare ca. kr. 30000.- igjen mindre enn en tredjedel av det som så sterkt ble anbefalt. Advokaten hadde ført lange resultatløse forhandlinger etter forliket uten å informere klienten. Denne belastning i tillegg til at egen advokat forespeilet ting som han ifølge forbrukerkontoret ved bedre knekte meg nesten.

Forbrukerkontoret anbefalte å kreve kr. 40 000.- fra advokaten. Da advokaten ikke svarte ble justisdepartementet koplet inn. Der henviste man til klagemuligheter hos Den norske advokatforeningen og sivilt søksmål. Denne kameraderiavgjørelse ble påklaget til sivilombudsmannen uten resultat. Advokatforeningen fant at advokaten hadde gitt gale råd og misledet klienten. Salæret ble satt ned, men advokaten tilbakebetalte ingenting. Til forliksbehandlingen møtte han ikke og påla stedfortrederen ikke å inngå forlik. Forliksrådet avviste begjæringen å avsi dom og henviste saken til retten. Søknad om fri rettshjelp ble avslått og påklaget til sivilombudsmannen uten resultat. Stevningen ble sendt 14.7.93.

Vanligvis burde man kunne stole på en advokat. Videre at han rydder opp og tar ansvar for feil. Når det ikke skjer burde Justisdepartementet rydde opp. Ingen av disse forventningene ble innfritt. Advokaten ignorerte hittil advokatforeningens pålegg.

Bortsett fra Forbrukerkontoret som har støttet meg enormt (men er dessverre maktesløs her) og en beslutning av disiplinærnemnda i advokatforeningen, har jeg ingen støtte og hjelper meg selv så godt jeg kan. Jeg har ikke nok penger for en advokat og tar derfor saken selv. Studerer juss og forsøker å hjelpe meg selv så godt jeg kan. Derfor lurer jeg om GOA har råd eller støtte å gi, som f.eks. publisistisk, hjelpeinteintervensjon, observatør i retten mm.

Jeg ser fram til et svar.

Med hilsen

vedlegg: stevning 14.7.93, advokatforening 14.12.92

justisdepartementet 10.12.91, Jørstad 9.3.90, 4.10.90