Avskrift

Walter Keim

Torshaugv. 2 C

7020 Trondheim Trondheim, den 12.8.93

Justisdepartementet

Sivilavdeling

Boks 8005 Dep.

0030 Oslo

HØRINGSUTTALELSE TIL NOU 1992:24 : KLAGER PÅ ADVOKATER.

PASSER BUKKEN HAVRESEKKEN BEST?

Der refereres til ombudsmannens orientering 29.5.92 og 5.12.92 om mulighetene å rette forslag til endring av advokat-lovgivningen til justisdepartementet. At høringsuttalelser kan gies ble bekreftet av justisdepartementet i telefonsamtale 17.12.92.

I NOU 1992:24 tas behandling av klager på advokater opp. Den gjeldende tosporete ordning blir gjennomgått og et forslag til nyordning fremmet. Jeg skal på basis av erfaring i en klagesak kommentere anvendelsen av de nåværende regler om Å tilbakekalle av lisens, kritikk på advokatens handlemåte, god advokatskikk og salærberegning.

Etter de nåværende reglene gir eller tilbakekaller justisdepartementet advokatlisensen. Advokatforeningen behandler klager på salær. Vurdering av god advokatskikk deler begge instanser. Den foreslåtte nye ordning legger ansvaret på et uavhengig nemnd. Flertallet i komiteen foreslår en dommer (helst med advokaterfaring), to legfolk og to advokater som medlemmer. Advokatforeningens representant, som utgjør mindretallet, går inn for at advokatene skal ha flertall dvs. en selvdømmeordning.

Til støtte for en selvdømmeordning anføres erfaringer fra Sverige, at advokater synes å være strengere mot sine egne, dvs. selvdømmeordningen er i forbrukernes interesse.

I Jørstad-skandalen har Jørstad 9.3.90 gitt gale råd om skatt, unngåelse av avstengning fra dagpenger og dermed misledet klienten. Men de omfangsrike problemene og etterarbeid skulle likevel føre til høyere salær, selv om klienten ikke ble informert om utgiftene og ikke deltok i forhandlingene, noe som var avtalt på forhånd.

Da Jørstad lot forbrukerkontorets forslagene om en minnelig løsning ubesvart i mer enn 3/4 år ble saken etter justisdepartementets muntlige anbefaling sendt til justisdepartementet. Justisdepartementet slo 10.12.91 fast at Jørstad hadde gitt gal opplysning om skatt, men henviste videre til sivilt søksmål og klagemuligheter hos advokatforeningen. Dermed ble domstollov § 228 ikke anvendt, som nevner god advokatskikk. Dessverre viser utredningen NOU 1992:24 at håndhevelsen av disiplinærmyndighet er "meget tilbakeholdende" dvs. med andre ord at justisdepartementet behandler sine juristkamerater veldig snille. Dessverre hadde sivilombudsmannen 25.5.92 heller ikke noe å bemerke til det (bortsett fra at klageren selv kunne ta kontakt med justisdepartementet for å få forandret reglene).

Ovenfor advokatforeningen diktet Jørstad senere opp, at han hadde muntlig gjort oppmerksom, at hans skriftlige utsagn var uriktig. Selv om dette kom to år senere, anvendte disiplinærutvalget av advokatforeningen i Midt-Norge (bestående av 3 Trondheim kolleger av Jørstad) bevisbyrden galt, og kom derfor til å frikjenne Jørstad. Disiplinærnemden på sentralt hold i Oslo anvendte bevisbyrden riktig og satte ned salæret med ca. en tredjedel. Dessuten uttaltes det at rådet var galt og god advokatskikk satt til side. Men på tross av at Jørstad ga "gale råd" og "misledet" klienten, har advokatforeningen ikke noe imot å ha Jørstad som medlem.

Når advokatforeningen forsøker å selle en selvdømmeordning med at advokater er angivelige strengere mot sine egne, viser dette eksemplet at praksis i Norge må ikke nødvendigvis være den samme som det er påstått for Sverige.

Justisdepartementet nøyde seg med en kameraderiavgjørelse, og det er positiv å overføre disiplinærmyndigheten til uavhengige nemnder. Dessverre er det ikke mye forbrukervennlighet å spore hos Sivilombudsmannen, som synes ikke å ville blande seg inn.

Når jurister forbereder lover om hvordan jurister skal bedømme jurister, gir denne kameraderiskandale all grunn til at offentligheten og forbrukerne er våkne. Er advokater virkelig streng mot sine egne eller øver de farlige menn i svart gjensidig kameraderi?

Er bukken best til å passe havresekken?

Med hilsen

Kopi: Forbrukerkontoret LK 161/90

PS: Den misledete klient fikk gjennom de gale råd av egen advokat et formuetap av ca. kr. 50 000.- og søkte derfor fritt rettsråd. Den 27.4.93 avslo Justisdepartementet en søknad om fritt rettsråd, "da saken etter sin art ikke hører til de prioriterte etter rettshjelpsloven, hvoretter det føres en restriktiv praksis". Sivilombudsmannen sa seg senere ikke i stand til å kritisere dette skjønnet.

8.11.93: Kristin Behm, tlf. 22 34 54 62, Oprop. kommer opp våren 1994

7.2.94: Kristin Behm: Oprop. kommer opp høst 1994