The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021

Åpent brev til Stipendiat Petros Drosos, NORMENT

Oppdatering av kunnskapsgrunnlaget for effektene av antipsykotika

Det refereres til «Hvordan kan vi forbedre behandlingsforløpet ved schizofreni?»:

Den best dokumenterte behandlingsformen er medisiner mot psykose, såkalte antipsykotika.

Vi fant at antipsykotikabehandling gir en god effekt på psykosesymptomer hos de fleste med schizofreni. Dette støtter retningslinjenes anbefaling om at alle pasienter bør tilbys antipsykotikabehandling.

I «One-Year Outcome and Adherence to Pharmacological Guidelines in First-Episode Schizophrenia» står det:

Antipsychotic medication remains the most effective treatment for positive symptoms in schizophrenia

med referanse til Tandon R et al. 2010: Schizophrenia, “just the facts” 5. Treatment and prevention. Past, present, and future som konkluderer mer nøkternt: «Additionally, existing treatments are incompletely effective and associated with a range of adverse effects»

Imidlertid er også påstanden om «antipsykotika som mest effektiv behandling» foreldet.

FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)

Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».

FHI konkludere i Jardim et al., 2021: Kunnskapsgrunnlaget som inngår i denne rapporten viser at det er usikkert hvorvidt effekten av antipsykotika er forskjellig fra effekten av ikke-medikamentelle tiltak gitt alene eller sammen med placebo på psykosesymptomer og sosial fungering hos personer med førstegangspsykose.

Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.

9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021).

Derfor kan medisineringen av nesten alle bare skje med tvang.

97,3% av pasientene diagnostisert psykose medisineres på et eller annet tidspunkt i Finland (Bergstrøm et al. 2018).

Studien av Tomi Bergström et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Her mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Biomedisinsk basert behandling dominerer i praksis: 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern mottok medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. minst 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange pasienters recovery svekkes i lengden. FN rapporteur for helse etterlyser en revolusjon for å få slutt på denne overmedisinering.

Bergstrøm et al. 2018 er mere solid enn TIPS studien og OD viser vesentlig bedre resultater enn TIPS angående recovery.

Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 gir kognitiv terapi samme evidensstyrke som antipyskotika. Effektstørrelsene av medisinfri behandling er større enn den usikre symptomreduksjon av antipsykotika. Det må behandles 11 for å oppnå god akutt symptomdemping med antipsykotika for en (Leucht et al. 2017), men det er 1,5 med dialog terapi og 1,8 med basal eksponeringsterapi dvs. færre enn 2 for å oppnå bedre fungering (GAF). Allikevel forteller mange pasienter ikke å få dette tilbudet og Sivilombudsmannen har funnet avdelinger som har ingen kompetanse på det. Dessverre synes psykologene ikke modig nok til å få fram denne forskningen.

Disse nye informasjonene og forskning utfordrer det tradisjonelle synet og er blitt formidlet og detaljert begrunnet til NORMENT i tidsrom 2019 til 2022.

Konklusjon

Antipsykotika gir 9% god symptomreduksjon farmasøytisk effekt som er usikker, dvs, ikke «hos de fleste» god dokumentert og støtter ikke opp om psykiaternes feiloppfatning at 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig og 24% som nyttig (Lauveng et al. 2021).

Antall artikler om medisinfri behandling har økt fra 20 til 200 i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of CBT for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high». På tross av at forskning på medisinfri er også usikker er effektene så pass dramatisk bedre at antipsykotika kan ikke lengre betegnes som «best dokumenterte behandlingsformen». Da pasientene som med god grunn avviser tilbudet om antipsykotika blir møtt med tvangsmedisinering medisineres nesten alle under tvang eller med diagnose av psykose. Denne medisinering av 70% non.responders er åpenbart uten støtte i forskning

Dette er nedenfor solid dokumentert.

Rindal, 19.8.22

Walter Keim

Referansen: Nødvendig å løfte kvaliteten av NORMENTs informasjon om psykiske lidelser




nevroleptika-bruk.png


nevroleptika-samtykke.png

medisinering.png

medisinering-non-responders.png


psykiatere-pasienter.png