The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Åpent brev til Asbjørn Kolseth Spesialist i Klinisk Voksenpsykologi
Det refereres til «Mer enn medisinering og tvang» av Asbjørn Kolseth:
Tar en helt bort tvangsmedisinering som mulighet, holder det ikke med forbedring og utvikling innen de eksisterende rammene i psykisk helsevern. Da må vi utvikle et helt nytt tilbud.
Det tas utgangspunkt i akutt psykisk helseverns samfunnsmandat å ivareta helsetjenestenes plikt til å yte øyeblikkelig hjelp og samfunnsvern som baseres på:
At medikamentell behandling er effektivt i en akutt fase, er det bred enighet om i fagfeltet.
Hva er «effekten» og hvor stor er den? Oppnås recovery, som er overordnet mål i opptrappingsplanen og grunnlag for god praksis i retningslinjene? Hva anbefaler WHO og FN rapporteur for helse?
FHI direktør ordlegger seg slik: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)
Dalsbø et al., 2019 konkluderte FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
FHI konkludere i Jardim et al., 2021: Kunnskapsgrunnlaget som inngår i denne rapporten viser at det er usikkert hvorvidt effekten av antipsykotika er forskjellig fra effekten av ikke-medikamentelle tiltak gitt alene eller sammen med placebo på psykosesymptomer og sosial fungering hos personer med førstegangspsykose (Psykososiale intervensjoner litt bedre: Figure 3, Figure 5, Figure 11).
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
9% av pasientene og 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig (Lauveng et al. 2021), dvs. pasienter er realistisk mens behandlere har åpenbart en feil oppfatning som forårsaker overmedisinering av for mange i for lang tid.
Derfor kan medisineringen av nesten alle bare skje med tvang. Sivilombudsmannen (SOM) uttalte 21.1.2019 (2017/3156) at tvangsmedisinering er ulovlig.
97,3% av pasientene diagnostisert psykose medisineres på et eller annet tidspunkt i Finland (Bergstrøm et al. 2018).
Studien av Tomi Bergström et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Her mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Biomedisinsk basert behandling dominerer i praksis: 96 prosent av pasienter under tvungent psykisk helsevern mottok medikamentbehandling (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2017 er 77% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. minst 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og mange pasienters recovery svekkes i lengden. FN rapporteur for helse etterlyser en revolusjon for å få slutt på denne overmedisinering.
Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 gir kognitiv terapi samme evidensstyrke som antipyskotika. Effektstørrelsene av medisinfri behandling er større enn den usikre symptomreduksjon av antipsykotika. Det må behandles 11 for å oppnå god symptomdemping med antipsykotika for en (Leucht et al. 2017), men det er 1,5 med dialog terapi og 1,8 med basal eksponeringsterapi dvs. færre enn 2 for å oppnå bedre fungering (GAF). Allikevel forteller mange pasienter ikke å få dette tilbudet og Sivilombudsmannen har funnet avdelinger som har ingen kompetanse på det. Dessverre synes psykologene ikke modig nok til å få fram denne forskningen.
Samfunnsoppdraget i opptrappingsplanen er konkretisert som styrking av menneskerettigheten gjennom pålegg om tvangsreduksjon.
Forskning viser at det er mulig å redusere tvang (Abderhalden et al., 2008, Ashcraft et al., 2008, Azeem et al., 2015, Barton et al., 2009, Deveau et al., 2015, Wieman et al., 2014, Wisdom et al., 2015) hvis viljen er tilstede. Men psykiatrisk praksis ignorerte det. Tvangsinnleggelsene i Norge er de høyeste i Europa, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. I Norge varierer antall tvangsinnleggelse fra 50 til 250 per 100 000 innbyggere (2010, 2021) dvs. er vilkårlig. Setter man lavest tvang til det «strengt nødvendige» er det høyeste 5 ganger for høy.
Forfatteren tar opp relevante spørsmål om effekt av antipsykotika, bivirkninger, selvbestemmelse og menneskerettigheter, men mangler konkretisering, kvantifisering og realitetsorientering.
Antipsykotika gir 9% god akutt symptomreduksjon farmasøytisk effekt som er usikker, dvs, ikke «hos de fleste» god dokumentert og støtter ikke opp om psykiaternes feiloppfatning at 62% av behandlere anser langvarig medisinering som veldig nyttig og 24% som nyttig (Lauveng et al. 2021). Den «brede enigheten i fagfeltet» trenger et kunnskapsløft for å unngå den nåværende overmedisinering.
Antall artikler om medisinfri behandling har økt fra 20 til 200 i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of CBT for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high». På tross av at forskning på medisinfri er også usikker er effektene så pass dramatisk bedre at antipsykotika kan ikke lengre betegnes som «best dokumenterte behandlingsformen». Da pasientene som med god grunn avviser tilbudet om antipsykotika blir møtt med tvangsmedisinering medisineres nesten alle under tvang eller med diagnose av psykose. Denne medisinering av 70% non.responders er åpenbart uten støtte i forskning.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk som sluttet med tvangsmedisinering. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
Dette utfordrer tradisjonell praksis men er solid dokumentert.
Rindal, 4.9.22
Walter Keim
medisinering-non-responders.png
nevroleptika-bruk.png
nevroleptika-samtykke.png
medisinering.png
psykiatere-pasienter.png
