Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Fylkeslegen
er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Tvangsmedisineringsparaksis
krenker legalitetsprinsippet: Sivilombudsmann Aage
Thor Falkanger
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal,
14.7.2017
(Storming
of the Bastille som fører til: Declaration
of the Rights of Man and of the Citizen)
Åpent
brev til Sivilombudsmannen (SOM), Utredningsavdelingen,
(ref. 2015/2457)
Postboks 3 Sentrum
0101 Oslo
Kopi: Deltagere i konferansen «Rettssikkerhetsgarantier i psykisk helsevern», pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner
Det refereres til «Undersøkelser av eget tiltak av Fylkeslegenes praksis når det gjelder tvangsmedisinering på basis av Sivilombudsmannens (menneskerettsrettslige) forpliktelser (ref. 2015/2457)» datert 26.5.17 og Sivilombudsmannens svar 6.7.17. Henvendelsen er pga. VGs reportasjer om beltelegging se SKUP METODERAPPORT «PSYKIATRIAVSLØRINGEN» 2016.
Sivilombudsmannen henviser til «en klagesak som bl. a. gjelder en Fykesleges begrunnelsesplikt» og at utfallet «har betydning for å avgjøre om det er grunn til andre og generelle undersøkelser på området». Henvendelsen «vil også bli tatt med i denne vurderingen». Videre henvises til regelverket.
I mellomtiden er jeg blitt
kjent med: Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk
helsevern og tvangsmedisinering av Aage Thor Falkanger. Side: 257-258
DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01 (1)
«Vi er her i
legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke
forekomme uten at lovens krav er oppfylt... Tatt i betraktning at
tvangsmedisinering ligger i legalitetsprinsippets kjerneområde, bør
kravene til begrunnelse (om stor sannsynlighet) være strenge.
Overflatiske standardformuleringer – uten forankring i
forsknings-belagt kunnskap og den konkrete pasientens tilstand –
vil ikke holde... Det er rettssikkerhetsmessig problematisk at
domstolsprøving av tvangs-medisineringsvedtak i praksis er
avskåret.»
Ketil Lund skriver i PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok (2): «Det er forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig, bare fortsetter, sier Ketil Lund, advokat og tidligere høyesterettsdommer om endringene i psykisk helsevernloven....Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan».
Begge forfattere benytter allmenn aksepterte tolkningsprinsipper og følger plikten til å tolke norsk rett i tråd med konvensjonene
21.
juni 2013 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til
«Tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT)».
Ombudsmannen
har et mandat og særskilt ansvar er å undersøke om
menneskerettighetene til frihetsberøvede mennesker ivaretas og
forebygge tortur og umenneskelig behandling.
Sivilombudsmannen
skal også «bidra til at offentlig forvaltning respekterer
og
sikrer menneskerettighetene» jf. Sivilombudsmannsloven
§ 3 noe som tilsier her å iverksette undersøkelser av eget
tiltak av forvaltningens praksis ved klager mot tvangsmedisinering,
jf. Sivilombudsmannsloven § 5, jf. Instruksen § 8 da ingen annen
nasjonal myndighet ivaretar menneskerettighetene til folk med nedsatt
psykososial funksjonsnedsettelse folkerettskonform.
Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken «gode» intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at praksis og lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (5):
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the Right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017). FNs konvensjon om sivile og politiske\nrettigheter (SP), Torturkonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske og kulturelle rettigheter (ØSK) og CRPD pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang ...
Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse». Tvangsmedisinering er den mest inngripende «behandling» som gis.
En hasteappell datert 30. januar 2017 er sendt til Norge fra FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter, FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling og FNs spesialrapportør for retten til fysisk og psykisk helse, 30. januar 2017, ref. UA Norway 1/2017 (3):
En mann klaget
"tvungen psykisk helsevern" inn til kontrollkommisjonen,
Oslo tingrett, Borgating lagmannsrett og Høyesterett (2. januar
2015) men fikk ikke medhold. Fylkesmannen avviste en klage mot
medisinsk tvangsbehandling.
FNs appell i saken er basert på den
internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
(CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale
konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
(CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD).
«Disse bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til
statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover som
tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på grunnlag av
funksjonshemminger, ved å erstatte disse rutinene med tjenester som
møter behovet og som er uttrykt av funksjonshemmedes ønsker og
respektere selvstendigheten, valg, verdighet og privatliv.
Mens vi
venter på et svar, oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige
tiltak treffes for å stoppe de påståtte bruddene og forhindre
gjentakelse...»
I sitt svar viser regjeringen å vær både blind og døv ovenfor sine folkerettslige forpliktelse: «The government fails to see that this case requieres it to take particular measures...» dvs. fortsetter med diskriminering av personer med psykososial funksjonsnedsettelse. Regjeringen driter i de lidelser FN påpeker og også ble dokumentert 25.5.17 bl. a. gjennom tvangsmedisineringstortur.
Sivilombudsmannen kan her gjøre et bidrag å gjenopprette statens ruinerte internasjonale anseelse.
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets vern på individnivå mot flertallet. (Vil Sivilombudsmannen bidra at det nåværende flertallsdiktatur av de friske over de psykisk syke vil utvikles til et demokrati med respekt for mindretallets menneskerettigheter?) Sivilombudsmannen kan gjøre et bidrag å gjøre Norge til et demokrati når det gjelder respekt av menneskerettigheten for folk med psykososiale funksjonsnedsettelse.
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Vil legeforeningen klare å knuse pasientenes håp om en human psykiatri? http://wkeim.bplaced.net/files/betenkning-pasientjournaler.html Urgent Appeal to Norway by UN Working Group on Arbitrary Detention: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization’ https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
(Svar 6.7.2017: Ombudsmannen kan undersøke myndighetens etterlevelse
av regelverket. For tiden har ombudsmannen til behandling en klagesak
som bl. a. gjelder en fylkesleges begrunnelsesplikt ved
klagebehandling av et vedtak om behandling uten eget
samtykke.
Utfallet av denne saken har betydning for å avgjøre om
det er grunn til andre og generelle undersøkelser på området. Din
henvendelse vil også bli tatt med i denne vurderingen.)
Svar 7.8.17 (ref. 2015/2457): «Vi beklager at denne henvendelse har vært ubesvart frem til nå. Dette skyldes ferieavvikling. Vi vil vurdere om henvendelsen gir grunn til videre behandling her.
Svar 21.8.17 (ref. 2015/2457): «Vurderingen gitt i brevet 6.7.17 opprettholdes. Til din orientering er den der omtalte klagesaken om begrunnelsesplikten fortsatt til behandling»
Sivilombudsmann 18.12.2018 (2017/543): Tvangsmedisinering – særlig om kravet til «stor sannsynlighet» for positiv effekt
Sivilombudsmann 21.1.2019 (2017/3156): Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
PS: Norge ratifiserte konvensjonen 2013 som 130. stat. 92 stater har ratifisert individuell klageordning (2017), ikke Norge. Men det var ikke pinlig nok, det kom med konvensjonsstridige reservasjoner og er nå verstingen i Europa med mest tvang i psykiatrien og menneskerettsbrudd tvangsmedisinering. Bare 12 stater i verden og ca. 6 stater i Europa har gjort reservasjoner. Oppfyllelse av CRPD forutsetter et paradigmeskifte, som 59 stater støtter. Norge er ikke med.
Vedlegg:
Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering av Aage Thor Falkanger. Side: 257-258 DOI: 10.18261/issn.1504-3061-2017-05-01
Ketil Lund. PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok: https://www.psykiskhelse.no/bladet/2017/tvang-ny-lovendring-ikke-nok
30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Norges svar til 3. UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization http://wkeim.bplaced.net/files/Norwegian_response_to_joint_urgent_appeal.pdf
Hvordan går det med å forby tvangsmedisinering i psykiatrien? http://avskaff-tortur.tk/
Illustrasjon av resultatene av tvangsmedisineringstortur:
